De håpefulle av Nicolai Houm

er en lettlest og lett satirisk familiesaga på nesten 700 sider (!) der handlingen spenner fra 60-tallet og fram til i dag. Boka var veldig underholdende å lese.

Vi blir kjent med de tre voksne søsknene Lindberg og deres foreldre. Romanen gjør flere sprang i tid og forteller om oppveksten i et tilsynelatende harmonisk og velbeslått hjem på Oslos vestkant og om ulykken som preget barndommen deres så sterkt. Bildet tegner seg etter hvert av en familie der slett ikke alt går på skinner, til tross for materiell velstand og sosial vellykkethet.  

Den eldste av søsknene er individualisten Thea, som er blitt ballettdanser, men som etter hvert gjør seg til uvenns med ballettsjefen og må se seg forbigått når rollene skal besettes. Når boka starter har hun og mannen oppsøkt lege for å utrede hvorfor de ikke får barn. Legen forteller da at sædkvaliteten til mannen er for dårlig, men det rare er at prøvene til Thea viser at hun er gravid…

Broren hennes, Joachim, drømmer om å bli forfatter, men klarer ikke å mobilisere nok viljestyrke til å strukturere hverdagen på en måte som gjør at han kan arbeide. Det er mye morsommere å leve fra hånd til munn i utlandet med venner og surfe i Middelhavet. Idet boka starter har han endelig etter flere år fått utgitt sin første roman, som har fått strålende kritikker. På vei hjem til familien for å feire jul, får han en tekstmelding som kaster han tilbake ut i kaos: Jeg vet at det ikke er du som har skrevet boken. Det er over. Hva er dette?

Yngstemann i søskenflokken er blitt prest og tjenestegjør i Afghanistan. Der begår han siste dag i tjenesten en tabbe som fører til at flere blir drept og skadet.

Hvordan kunne det gå så galt for søsknene Lindberg? Gjennom opprullingen av viktige hendelser i fortiden og familiens historie, får vi et spennende blikk på det norske samfunnets utvikling gjennom 70-, 80- og 90-tallet og fram til vår tid.

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

Johnny er fra New Jersey, Kari er fra Oslo. De møtes i New York på 50-tallet, forelsker seg og gifter seg. De får to døtre, Ann og Vera, og idyllen er et faktum. Helt til en gal mann kjører inn i huset deres og Ann og Vera blir drept. Alt kan ikke repareres. Johnny og Kari trenger forandring og flytter til Oslo. Johnny kveles av mørket og kulda, Kari låser seg inne i seg selv. Ett år etter får de datteren Marita. Kan Marita være et lyspunkt i mørket? Eller minner hun dem bare om Ann og Vera? 

Dette er en sterk roman om to voksne mennesker som opplever det verste av det verste, om et barn som må leve med foreldrenes sorg over de døde søstrene hun aldri fikk bli kjent med, og om å prøve å reparere noe som aldri kan bli helt igjen. Det nære forholdet mellom Marita og faren, og den stadig voksende avstanden mellom Kari og Johnny er rørende skildret. Johnny finner en viss glede i musikk, Bruce Springsteen surrer igjen og igjen på platespilleren, og Kari finner ikke glede i noen ting, men tung sminke, trange klær, pub og vodka gjør livet litt lettere å leve. Dette er en sånn bok der man bare venter på det neste triste som skal skje, men samtidig klarer i hvert fall Johnny og Marita og finne såpass mange lyspunkter at det ikke blir fullstendig svart. Så godt skrevet at man får vondt i hjertet på en god måte.

Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm

                                                     Bildet er henta fra forlagets nettside

Dette er en stillferdig, underlig men samtidig kraftig fortelling.

Eva og Simon snakker ikke om fortida. Hvorfor skal de belemre seg selv, eller enda verre, døtrene med det fortida? Den er ubehagelig og er jo over uansett. Stillheten og alt de unnlater å si, pakkes inn i bomull, og uten at det egentlig skjer så mye er dette en skikkelig spennende roman, man lurer og lurer på hvorfor dette ekteparet ikke snakker om tingene som har skjedd tidligere i livet, og gradvis får vi små drypp, eller snarere sjokk, som sakte, men sikkert oppklarer hvorfor hushjelpen de var så glad i plutselig måtte slutte, hvorfor Simon aldri har klart å fortelle døtrene om fortida, hvorfor Eva har bygd en slags mur av likegyldighet rundt seg. 

Dette er en utrolig god og velskrevet roman. Stille og sterk. Les den.

Mors gaver av Cecilie Enger

                                                   Bildet er henta fra forlagets nettside

Jeg må slutte å tro at alle bøker med pent omslag er typiske «damebøker». Heldigvis klarer jeg å innrømme at jeg tar feil.

Moren til Cecilie har Alzheimers og bor på sykehjem. Cecilie og søsknene har vedtatt at huset skal selges. Når de rydder ut av huset finner Cecilie morens julegavelister fra langt tilbake i tid. Her er det systematisk og sirlig oppført hvilke familiemedlemmer som har fått hva, og hva familien har fått i gaver tilbake. Listene gjør at Cecilie begynner å tenke tilbake på barndommen, morens liv og alle disse gjenstandene som er utvekslet mellom familie og venner gjennom årenes løp.

Denne boka er bra på flere måter. Historien om morens sykdom og Cecilies tanker rundt sykdommen og morens liv fungerer som en ramme for romanen. Så har vi historien rundt de forskjellige gavene, og vi blir bedre kjent med mottakerne av disse gavene. Den tredje «tråden» er Cecilies filosofering rundt dette med julegaver, hva det betyr for oss, hvorfor vi gir gaver, hvorfor vi får dårlig samvittighet hvis vi mottar en mer kostbar gave enn det vi gir, osv. Disse tre elementene er elegant sydd sammen, og skaper en vakker og tankevekkende roman.

Fallteknikk av Inga H. Sætre

                                                       Bildet er henta fra forlagets nettside

Rakel flytter hjemmefra for å gå siste året på videregående. Hun og bestevenninna Ingrid spiller i band og begynner på kampsport. Selv om livet tilsynelatende skal være bra, føler Rakel seg litt utafor, og plutselig skjer det noe som gjør at livet til Rakel blir drastisk forandret.

Jeg leste denne tegneserien som en roman. Det vil si at jeg ikke tenkte så veldig over at det var en tegneserie. Rakel er til tider en ganske ordknapp frøken, men der hun sier/tenker lite kommer tegningene henne til unnsetning. Inga H. Sætres strek er både som en knyttneve i magen og gåsehud på en gang. Tekst og tegninger skildrer utrolig godt hvordan det er å være ung, ha venner men samtidig føle seg utafor, være hjelpeløs, og å miste kontrollen. Dette er ikke noen «happy go lucky»-bok, men forfatteren balanserer det triste og det fine, det såre og det fortvilende, og klarer å beskrive en vond situasjon uten at det blir for trist.

Jeg kommer til å anbefale denne boka til elever som vil skrive om temaet oppvekst i fordypningsemnet. Og til alle som liker en god tegneserie og/eller roman.

Døde fedre av Jens M. Johansson

                                                      Bildet er henta fra forlagets nettside

Forfatteren har intervjuet noen av mine favorittmenn (Murakami, Renberg, Lindqvist), og på magisk vis har han fått dem til å snakke om spennende, rare og interessante ting. De deler av seg selv på en måte som gjør at man kommer innunder huden på dem. 

Å lese disse intervjuene føles litt som å stå stå bak gardina i kjøkkenvinduet og spionere på naboen (det har vi vel alle gjort på ett eller annet tidspunkt? Nei? Jo?). Boka kan være et fint supplement til f.eks et forfatterstudie, eller man kan gjøre som meg, å lese den på fangirlvis og la meg begeistre over artige ting man ikke visste om disse fine mennene.

Leksikon om lengsel av Hilde Østby

                                                                 Bildet er henta fra forlagets nettside

Hilde Østby har skrevet et leksikon om kjærlighet.

"Leksikon om lengsel" var en av de aller beste leseopplevelsene mine i 2013.

Boka tar for seg mer eller mindre kjente historier som omhandler kjærlighet på en eller annen måte, sortert i alfabetisk rekkefølge. Her er Romeo og Julie, Lolita, Anne Boleyn, Napoleon, Jeanne D’Arc, Judas, Venus fra Milo ++. I starten var jeg usikker på om dette leksikonet kunne sies å være særlig faktabasert, men det blir ganske fort klart det er det ikke. Forfatteren juger så det renner av henne. Og det er nettopp det som er det geniale med denne boka. Den er intet mindre enn en genistrek, og jeg vil anbefale den til alle som har sansen for den gode (og minimalt suppete) kjærlighetshistorien.