Med på leken av Von Hirsch

Bildet er henta fra www.ark.no

Amalies liv er tilnærmet perfekt; hun har gode venninner, foreldre som er glad i henne og en fantastisk kjæreste. Så blir hun voldtatt på fest, og livet stopper opp. 

Kjæresten er lenge støttende, men til slutt klarer han ikke mer. Venninnene forsvinner. Hun dropper ut av skolen. Hun er såpass ustabil at faren blir redd for å ha henne i huset sammen med de yngre brødrene, og Amalie ender opp med å flytte inn i morens bittelille leilighet. Hun er så deprimert at hun ikke lenger ønsker å leve. Foreldrene får henne til å gå til psykolog, og sakte men sikkert snur det for Amalie. Hun blir "ny". Og den nye Amalie vil ha hevn. 

Skolebibliotekar Kine vil gjerne anbefale denne til alle elevene, både gutter og jenter. Det er en viktig bok. Den tar opp grensesetting, respekt, maktforhold, feminisme og en rekke andre ting ungdom bør ha kjennskap til. 

Privatperson Kine likte boka, men tror den gaper over ett litt stort felt. Forfatterne har ikke killed their darlings for å si det sånn, og jeg syns at det blir litt for mye informasjon og for mange vendinger (og ikke minst oppklaringer) inne i en og samme bok. Den er kanskje litt for ambisiøs, rett og slett?

Men skolebibliotekar Kine vinner over privatpersonen Kine denne gangen, fordi dette er et viktig tema som ikke kan bli tatt opp for ofte.

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

I det siste tror jeg det er en del lesere av ungdomslitteratur som har utvikla dystopiallergi. Jeg har i hvertfall det. Kan dystopitrenden være på hell? For meg hadde det vært helt greit. Men innimellom dukker det opp noen dystopiske ungdomsromaner som skiller seg ut littt. Mørket kommer innenfra er en sånn en. 

Linnea bor med moren på den "bra" siden av byen i en fin leilighet. Moren jobber som sykepleier, så Linnea skjønner egentlig ikke hvordan hun har råd til å betale for leiligheten, men hun trives her.  Men det er egentlig en stund siden denne siden av byen var bra. Store deler av byen er okkupert, og det er unntakstilstander. Moren til Linnea har ikke vært hjemme på over et døgn, og Linnea bestemmer seg for å lete etter henne, selv om det ikke er trygt. 

I den andre delen av byen bor Max med foreldrene og de to eldre brødrene. Max er veldig skoleflink, og har fått stipend for å gå på den skolen Linnea går på. Foreldrene har bestemt seg for å reise bort fra byen, det har blitt satt opp busser som det er om å gjøre å få plass på. Brødrene er med i motstandsbevegelsen og må bli værende i byen, men foreldrene vil gjerne ha med seg Max. Max ønsker å være sammen med brødrene og hjelpe dem med det de driver med (men etter hvert kommer det tydelig fram at han ikke har den fjerneste anelse om hva brødrene egentlig driver med) og sniker seg unna bussen i det foreldrene setter seg på.

Max' og Linneas veier krysses ganske tidlig i boka, og de finner en støtte i hverandre, men også usikkerhet og svik. Hovedkarakterene er nyanserte, såpass at jeg som leser blir usikker på om noen av dem egentlig er bra folk. 

Dette er en lettlest og spennende skildring av krig, flukt og hvordan mennesker i fare reagerer. Den minner litt om "I morgen er alt mørkt"-serien til Mostue og kanskje litt om "Det som en gang var jord" av Stranger. Det er realistisk og vondt og ganske brutalt, og en bra kontrast til de blankpolerte amerikanske dystopiene som det går minst 13 på dusinet av.

The girl on the train av Paula Hawkins

 Bildet er henta fra www.amazon.com 

Rachel tar toget. Hun drikker alkohol og tar toget. Livet har gått i en nedoverspiral etter hun og mannen Tom skilte lag. Det var ikke Rachel som ønsket å skille seg. Det var Tom som blei lei av henne, lei av at hun aldri ble gravid, lei av at hun begynte å drikke, lei av at hun gjorde han flau i sosiale sammenkomster. Så han fant seg en annen dame. 
Rachel leier et rom hos en gammel venninne, drikker mer og mer, og mister etter hvert jobben. Hun fyller dagene med å ta tog fram og tilbake til London. Hun forteller ingen at hun har mistet jobben eller at hun har et alkoholproblem. Fra togvinduet kikker hun inn i et hus i nærheten av der hun og Tom bodde, og lager seg en historie om det lykkelige paret som bor der. Hun kaller dem Jason og Jess. 

Jason og Jess heter egentlig Megan og Scott. De er tilsynelatende lykkelige. Men Megan bærer på en stor hemmelighet, og Scott er i overkant sjalu og kontrollerende. 

En kveld forsvinner Megan. Dette sammenfaller med en særdeles heftig fyllekule som Rachel har hatt, hun husker ingenting fra den kvelden, men føler samtidig at hun kan ha sett Megan. Hun prøver å hente fram minner fra det svarte hullet i hukommelsen, og går til politiet med det lille hun vet. For fra toget så hun nemlig Megan sammen med en annen mann enn Scott dagen før forsvinningen. 

Innimellom vinflaskene utnevner Rachel seg til detektiv og er fast bestemt på å oppklare forsvinningssaken. Uten å ane det vikles hun inn i et nett av intriger og løgner. 

Jeg vet at denne boka har fått bra omtaler, men for meg ble den mer sånn midt på treet. Kanskje fordi jeg er litt pensjonist og liker best klassisk krim hvis jeg først skal lese krim, men for de som liker thrillere vil jeg tror den slår an.

Djevelmasken av Tom Egeland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Bjørn Beltø slår til igjen! Det er nesten umulig å ikke like Tom Egelands helt Bjørn Beltø. Egentlig fortsetter jeg å lese serien fordi jeg må vite hvordan det går med antihelten som er professer i arkeologi, albino, sosialt utilpass og spesielt utilpass rundt kvinner. 

I Djevelmasken skifter fortellingen mellom 2015, 1963 og 1708. Vi befinner oss i den lille bygda Juvdal hvor journalisten Daniel Lyche blir funnet drept. Kan grunnen til drapet være at han skriver bok om predikanten Conrad Krämer som døde i 1708 og kallskapellanen Pontius Fjeldberg som døde i 1963. Daniel blir funnet på samme sted som Pontius, under kirketårnet i Juvdal kirke. Conrad blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Det må jo være en sammenheng?

Bjørn blir kalt inn for å bistå i etterforskningen, men det er ikke alle i etterforskningsteamet som ønsker han velkommen. Bjørn går allikevel inn for å finne ut hva som kan være sammenhengen mellom dødsfallene i 2015, 1963 og 1708. Det okkulte og djevelmasken spiller en sentral rolle og det er fort gjort å skvette litt både for Bjørn og for leseren. Samtidig sliter Bjørn med langdistanseforholdet til kjæresten og det er duket for misforståelser. 

Djevelmasken er underholdende og spennende og følger samme spor som tidligere krimbøker av Tom Egeland.  

Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg har lest denne mursteinen. Jeg måtte vente til eboka var klar, for hallo, dette er flere kilo bok og jeg var redd for å få senebetennelse i armen. 

På starten av nittitallet flytter familien Hansen, for det meste mot sin vilje, fra Stavanger til Garden City utenfor New York. Max savner Stavanger. Han savner kameratene han så Apocalypse now sammen med. Han savner å prate norsk. Han er i protest, hvordan kunne foreldrene flytte fra alt han kjente til og likte? Max begynner å løpe. Han løper og løper rundt i Garden City. Så begynner han å svømme. På svømminga møter han Mordecai, som skal bli hans beste venn. Og det er her historien egentlig begynner. Når Max og Mordecai møtes er det akkurat som om noen har putta på en femmer på begge to. De snakker om alt. 

De dropper ut av svømminga og satser på skoleteateret i steden, og begge kjenner nesten umiddelbart at de hører hjemme der. Mordecai reiser på sommerleir og blir kjent med en av lederne på sommerleiren, Mischa. Sammen sykler Max og Mordecai ut til Fire Island for å besøke Mischa. Max blir hodestups forelska i henne. Hun er syv år eldre enn han, billedkunstner og litt hippie-aktig. Max og Mischa innleder et forhold, Max og Mordecai gjør seg ferdig på high school, og framtida begynner. Midt oppi alle de nye begynnelsene tar ekteskapet til foreldrene til Max slutt. Omtrent samtidig tar Max, Mischa og Mordecai kontakt med Owen, Max' onkel. Owen reiste til USA da faren til Max var ung, og har ikke hatt kontakt med familien siden. Han er Vietnam-veteran og jazzpianist. 

Denne boka er 1100 sider fylt med blant annet stavsprang, teateranmeldelser, realistiske bilder av vaskemaskiner, Vietnamkrigen, vennskap og ambisjoner. Men mest av alt handler den om det Johan Harstad er aller best på å fortelle om, nemlig ting som går i stykker. Drømmer. Leiligheter. Relasjoner. Jeg strevde litt med å komme gjennom denne, men nå når jeg er ferdig savner jeg Max, Mischa, Mordecai og Owen.

Mi briljante venninne av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Elena og Lila vokser opp i den fattige delen av Napoli på midten av 1900-tallet. Bydelen er fattig og preget av vold og råhet. Jentene blir ikke venner umiddelbart, men det vokser fram et sterkt vennskap. Vennskapet blir satt på mange prøver, men Elena ser alltid på Lila som sin venninne uansett hvor forskjellige de er. 

Elena og Lila gjør det bra på skolen og blir oppmuntret til videre skolegang. Men når de blir 11 og Elena går videre på skolen og Lila begynner å jobbe i farens skomakerverksted får de mindre og mindre til felles. Lila fortsetter imidlertid å lese bøker og lære seg nye ting, men brått slutter hun med det også. Elena derimot jobber hardt på skolen og er fast bestemt på å gjøre det bra og å få seg en utdannelse. 

Vi følger jentene fra barndom til sen ungdom, fra rampestreker til kjærester og bryllup. Elena er den snille og rolige mens Lila er den ville og modige. Det er flere som er redde for Lila på grunn av villheten og fryktløsheten hennes. Begge har et anstrengt forhold til familiene sine og spesielt mødrene. Det virker i det hele tatt som det ikke er så kjærlige forhold mellom foreldre og barn i bydelen. Bydelen er styrt med hard hånd av de mektige mafia-familiene som det gjelder å holde seg på god fot med. 

Mi briljante venninne er en intens fortelling om oppvekst og vennskap under harde kår. Språket er godt og fortellingen har godt driv og jeg glemte etterhvert at jeg leste på nynorsk selv om det er litt uvant for meg. Dette er første del av Napoli-kvartetten og jeg gleder meg til å lese resten av serien. 

  

Danielle av Ida Jackson

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

 

Danielle på 16 år bor sammen med moren sin i en liten leilighet i Oslo øst. Moren har mange utfordringer og er ikke en typisk omsorgsfull mor som passer på datteren. Hun er i grunnen mer opptatt av å drikke seg full og å være sammen med venninnene sine. Men Danielle bryr seg ikke så mye og er mer redd for at barnevernet skal komme enn at moren ikke skal passe godt nok på henne. 

 

Utfordringene står i kø for Danielle også, men har også veldig høye tanker om seg selv, hun hever seg litt over alle andre. Og fordi Danielle har vokst opp under fri dressur har hun prøvd alt tidlig, røyk, alkohol, sex og narkotika. Kimma er Danielles bestevenn og på en måte kjæresten og de kjenner hverandre ut og inn. Men når Danielle gjør noe dumt og Kimma blir sint blir hun redd og skjønner at hun er i skikkelig trøbbel. Og hun trenger egentlig noen nye venner. Danielle blir med venninna Ellinor på møte i Rød ungdom. Der møter hun William som er helt forskjellig fra Kimma og andre gutter Danielle kjenner. Kanskje det kan være fint med noen nye venner som ikke er gærne? 

Danielle er langt fra en a4-person og ikke alltid like lett å identifisere seg med. Men for meg virker hun troverdig. Boka er intens med et godt driv og godt språk.