Historia om det ny namnet av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Historia om det nye namnet er bok to i Ferrantes Napolikvartett. Hovedpersonene har blitt nesten voksne og livet er i stor endring for begge. 

Lila er nygift, men problemene starter allerede på bryllupsreisen. Mannen behandler henne brutalt og respektløst og Lila blir som alle de andre konene i bydelen. Alt det materielle er derimot på plass og hun får det hun ønsker seg til den nye leiligheten, nye klær og det hun måtte trenge. Men det hjelper lite og Lila vet ikke helt hva hun skal gjøre med sin egen situasjon. I sommerferien overtaler hun mannen til å leie et feriehus hvor hun er sammen med svigerinnen, Elena og moren. Moren lager mat og steller huset mens jentene er ute på stranden. I helgene kommer mennene på besøk og stemningen og balansen endres. 

På stranden møter de Elenas gamle forelskelse og nabo, Nino og hans kamerat. Jentene lever i en egen verden på stranden med guttene. Der kan de være vanlige ungdommer på ferie, Lila og svigerinnen slipper unna å være gifte koner med brutale ektemenn og Elena slipper bekymringene ved studenttilværelsen. Men sterke følelser skaper problemer for flere av ungdommene. 

Elena jobber hardt og gjør det bra på skolen. Hun har egentlig ikke tenkt så mye på hvilke muligheter det åpner for henne. Litt forvirret, men veldig spent og motivert kastes hun ut i studenttilværelsen og livet blir aldri det sammen.

Jentenes vennskap er både sterkt og skjørt på en gang. De er så nære, men samtidig bryter de stadig med hverandre. De lever veldig forskjellige liv som gift kone og student, og det er vanskelig å forstå den andres liv og valg. 

Boken har veldig gode skildringer av både personer og miljøer og jeg lærer mye om både Italia, Napoli og 60-tallet. Jeg gleder meg til å lese resten av Napolikvartetten.    

Knausgård om årstidene og mye mer

Bildet er hentet her

Jeg har lest tre av fire bøker i dette Knausgårdprosjektet. Bøkene preges av to ting; korte tekster om de nære konkreter, feks jordbær, båter, stol og selvfølelse - til dagboknotater til sitt yngste barn.

Her deles de nære ting (i typisk Knausgårdutleverende stil), men det gjøres elegant, sårt, nært og ektefølt. Jeg kan lett fornemme hans bekymringer og gleder...og her er språket glimrende, synes jeg. Jeg var, etter å ha lest Min kamp 1, kritisk til forfatterens hang til å utlevere sine nærmeste omgivelser. Det jeg i Min kamp følte som ubehagelig utleverende, er lettere å svelge i denne serien.


Han gir også meg som leser en slags forklaring på hvorfor han tilsynelatende MÅ skrive om de nære ting på en slik måte. Han beskriver seg selv som et uttalt følelsesmenneske, og det er disse relasjonene det er lettest (mest naturlig) for han å skrive om. Det er på en måte dette han kan best. Og, jeg kjøper den forklaringen...Så, om du ønsker å lese korte tekster som på sitt beste minner om noveller, eller du vil lese en nær, følelsesladd dagbok til et enda ufødt barn, så er dette prosjektet tingen for deg. For meg krevde det en god del å ro å komme inn i bøkene, men det var absolutt verdt reisen (ellers hadde jeg definitivt ikke lest tre av fire bøker).
Anbefales til drevne lesere som ønsker å lese tekster som krever ro og ettertanke.
-Kristin- 
 Karl Ove Knausgård. (2015). Om høsten. Oslo: Oktober.

Knausgård, K. O. (2016). Om sommeren. Oslo: Oktober.

Knausgård, K. O. (2016). Om vinteren. København: Lindhardt og Ringhof.

Knausgård, K. O. (2016). Om våren. Oslo: Oktober.

Heksejakt og heksebrenning i Europa av Aino Basso

Det er ikke så ofte at jeg leser sakprosa for barn og unge, men den nye boka til Aino Basso er nettopp av det slaget. Hun har som kjent skrevet flere historiske romaner for både ungdom og voksne, men har denne gangen brukt sine historiekunnskaper på en sakprosabok.

Temaet om heksejakt og heksebrenning er såpass fasinerende og spennende at det sikkert kan appellere til mange. Og forfatteren har også et eget kapittel bakerst i boka om historiske kilder, kildekritikk og kildebruk. Det syns jeg er fint at hun har inkludert, for hva vet vi om hva som er sant og ikke? Vi har ikke mange kilder så langt tilbake. Men referater fra rettsaker og kirkebøker utover 1600-tallet kan fortelle oss en god del. Jeg syns det var interessant å lese at i regnskaper finner man hvor mye bøddelen fikk betalt for å ta livet av en heks. Hvor mye maten og drikken hennes i fangenskap kostet, hvor mye veden til bålet kostet osv. Slike regnskaper er jo utrolig viktige som historiske kilder til det som har hendt.

Som gammel folklorist har jeg lest om hekseprosessene før, og jeg syns boka gir et godt overblikk på dette skremmende kapittelet i europeisk historie. Basso skriver både om prosessene i Norge og Europa, hva som kjennetegner en heks, ulike former for trolldom, maleficium, signeri og forgjøring. Både kongen, kirken og rettsvesenet forsterket den grusomme jakten. Men folk trodde virkelig på overnaturlige krefter, også trolldom. Og under press kunne de tilstå det mest utrolige!

Layouten på boka er også ment å appellere til unge lesere med en blanding av fargerike tegneserieaktige bilder som på omslaget og kopier av primærkilder. Også verbaltekstsidene veksler på fargebruken, lilla sider der forfatteren gjengir historier "fra virkeligheten".

Alt i alt en god faglig bok for unge lesere. Den er utgitt på samlaget og jeg tenker at den også kan leses av videregåendeelever både som fagbok for interesserte og som "nynorskbok" hvis man heller vil lese fagstoff enn roman.

l

Dronningen av Tearling av Erika Johansen

Hun dukket, smøg seg under angriperens arm og kjørte kniven inn mellom ribbeina hans" (Johansen, 2015, s. 173)

Jeg har lest Dronningen av Tearling av Erika Johansen.  Serien har blitt omtalt som en kvinnelig Game of Thrones, hva de nå måtte mene med det? Trolig at det er sterke karakterer som kjemper om makten, og i dette tilfellet er det kvinnene det er hovedfokus på.

Kort fortalt handler det om Kelsea som har vokst opp hos fosterforeldre og som viser seg å være arvingen til tronen i kongeriket Tearling. Hennes mor, dronningen, døde for lenge siden og datteren ble holdt skjult i frykt for at noen skulle drepe hennne (Litt som Aragorn i Ringnes Herre). Nå har tiden kommet til at hun skal kreve sin plass ved tronen, men noe er råttent i kongeriket. Vi snakker manipulerende heks i nabolandet, veik kongevikar på Tearling kronen (Litt som Denethor i Ringenes Herre), forferdelige menneskehandelavtale inngått for å bevare "freden" og skurk vs. heltesoldater som villig svinger sverdet. Det er jo selvsagt også en dose forelskelse, men ikke så mye. Det kan jo fort endre seg i oppfølgerboken. Jeg er jo glad i sjangeren og synes det var god underholdning. Jeg tror jammen jeg kommer til å kaste meg over bok 2.

Nå skal den visstnok filmatiseres med selveste Emma Watson i hovedrollen, så her er det vel bare å lese før det blir film? 
Løp og lån:)

Johansen, E. (2015). Dronningen av Tearling. Oslo: Bazar.

-Anne Brit-

Slagside av Heidi Sævareid

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Vilde har bestemt seg for å ta et friår, hun vil bort. Bort fra tankene om ekskjæresten Karoline, bort fra foreldrene. Den eneste hun ikke vil bort fra er den nye kjæresten Markus, men han støtter henne i beslutningen om å reise, og skal jo uansett komme på besøk snart. 

Hun jobber i kaféen til storesøstras venninne Jill, og bor i en utleieleilighet i huset til Jill. Hun har ikke blitt kjent med noen enda, og har ikke så lett for å bli kjent med folk heller. Vilde er lukka. En kveld hun skal stenge kaféen aleine begynner en av kundene å snakke med henne, og vips, så har hun plutselig en venn. Eller er de venner? Fiona er pågående, intens, dramatisk og manipulerende. 

Nesten samtidig som Vilde møter Fiona oppsøker hun en Krav Maga-klubb for å gjenoppta treningen hun holdt på med i Oslo. Treningen blir et viktig holdepunkt i Vildes liv, samtidig som den kanskje også er med på å gjøre at hun fokuserer mer på sinne og fysisk kraft enn før. Snart vises Fionas sanne jeg, og Vilde, som for leseren fram til nå har fremstått som ganske balansert og beherska mister kontrollen. 

Dette er en lettlest bok som utforsker forskjellige personlighetstyper og triggere. Språket er enkelt, karakterene er engasjerende, og forfatteren er ganske tilbakeholden med info i starten slik at jeg som leser blir nysgjerrig nok til å lese videre.

I morgen er alt mørkt : når historien slutter av Sibjørn Mostue

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Denne har jeg venta på! Og den som venter på noe godt, osv. Altså, "godt" kan vi kanskje ikke definere en verdens undergang-aktig historie som, men bra, da.

Parasitten MTG herjer videre. Ungdommene Brage, Marlen og Oliver har så langt overlevd, men flere i gruppa deres har blitt smittet. De har reist bort fra skogen og finner en av svært få bebodde gårder i utkanten av Oslo. De klarer å overtale (riktignok med litt makt) eieren av gården til å la dem bli værende der, så lenge de jobber for maten og får gårdsdriften noenlunde i gang igjen. En liten periode ser det faktisk ut til at ting er i ferd med å stabilisere seg. 

Men så dukker det opp en gruppe mindre vennligsinnede folk med lastebil som insisterer på å ta fra gårdbrukerne maten. Det er krise i Oslo. Det finnes ikke mat, og folk sulter. Og så splittes gjengen. Oliver og Marlen blir noe motvillig med til Oslo, mens Oliver blir igjen på gården. 

I de to andre bøkene har det vært henholdsvis Brage og Marlen som har vært fortellere. I denne boka veksler det mellom Brage, Marlen og Oliver. På den måten får vi sett historien fra flere vinkler, noe som fungerer veldig bra nå som historien skal oppsummeres. Som sine to forgjengere er også denne boka ganske brutal og ekkel og kanskje ikke helt for the faint of heart. Men samtidig forteller den en viktig historie, og jeg tror denne serien kan appelere til ungdom som er interessert i litt mer realistisk dystopi enn det de kanskje er vant med fra andre bøker. 

Ungdomsskolen av Anders N. Kvammen

Ungdomstida og ungdomsskolen er et tilbakevendende tema i litteraturen vår. Ikke så rart når vi vet hva for en vanskelig, opprivende og utfordrende tid det kan være. Tegneserievarianten til Anders N. Kvammen beskriver nettopp dette, og i sin litt naive svart hvitt stil lykkes han godt i å skildre hovedpersonen Aksel i tiden da han nettopp skal begynne på ungdomsskolen. Kvammen er god på detaljer og overblikk, noe som skaper landskaper og stemninger og fyller ut fysiske miljøbeskrivelser med et godt observerende blikk. Tegnestripene gjør også at teksten kan utelates i perioder. Årstidene og månedene går sin gang, vi trenger ikke lese, bare se og skjønne.

Historien om Aksel får fram hvor viktig det er å ha noen som støtter en i de tøffe årene på ungdomsskolen hvor man kan være prisgitt for eksempel et dårlig miljø, bøllete klassekamerater, usikkerhet og sårbarhet. Historien er rørende fortalt, jeg ble i alle fall revet med. Og heldigvis - det finnes lys i tunellen!

På videregående tenker jeg boka kan være fin til ungdommer som skal lære seg norsk, men også for dem som vil studere tegneseriekunsten spesielt og eventuelt sammenligne flere bøker med ungdomsskole/ungdomstida som tema. Eller selvfølgelig for alle oss som liker å lese og sjekke ut en Brageprisvinnende ungdomsbok-debutant. Det var verdt det!