torsdag 9. januar 2014

Jeg er ikke redd for mørket av Karine Nyborg

Boka åpner med et notat fra en veiledningssamtale hos PPT. En mor har henvendt seg fordi datteren har vist tegn til mørkeredsel og udefinerbar engstelse og uro. Terapeutens vurdering er at det ikke er noe unormalt, og vedtaket går ut på at det ikke behøves noen videre oppfølging. Nederst på arket har terapeuten likevel notert med håndskrift: «Dårlig magefølelse». Denne opptakten gir en følelse av at noe ikke stemmer, at noe ubehagelig skal komme til å skje.

Vi møter deretter Signe, 14 år, på vei hjem fra spilletime. Utenfor skolebygningen, i mørket, står en mann og venter. Hun har sett han før. Hun lurer på om hun skal vente på noen før hun begir seg ut, men hun er vel ikke redd for mørket? Mor skulle egentlig kommet og møtt henne, men hun er vel blitt forhindret ...


Foreldrene til Signe, Cecilie og Erlend, er skilt. De har likevel valgt å bli boende i hver sin leilighet i samme hus for liksom å la Signe slippe å vokse opp i en splittet familie. Både Erlend og Cecilie har vonde barndomsminner etter å ha opplevd konflikter mellom foreldrene sine, og hensikten er å skåne Signe for dette. Derfor later de som om alt er i orden og en kontrollert og fredelig sameksistens er helt naturlig, selv om begge er i ferd med å etablere seg med nye partnere og barn. Det er bare det at de egentlig aldri har brutt ordentlig med hverandre. Det er liksom noe uforløst som kverner rundt i samme spor, og ingen kommer videre.


Komposisjonen er springende, og synsvinkelen skifter mellom Erlend, Cecilie og Signe. Handlingen foregår over en periode på ca 25 år. Kapitlene er datert, så vi skjønner hvor vi er i forløpet. Gradvis avdekkes fortid, hendelser og hemmeligheter, og brikker faller på plass. Spenningen opprettholdes gjennom hele boka.


Denne boka minner litt om Karin Fossums Natt til fjerde november, som utkom for 10 år siden. Her er det også forholdet mellom foreldrene til den forsvunne jenta som står i fokus, og romanen dreier seg om hvordan de voksnes håndtering av egne konflikter kan forstyrre barnas liv.

onsdag 8. januar 2014

Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll


                                                      Bildet er henta fra forlagets nettside

«Over det kinesiske hav» av Gaute Heivoll er en litt «stille» bok, hvis man kan si det om en bok, da. 

Et ektepar starter sitt eget forpleiningshjem for «åndssvake». Hjemmet får etter hvert flere beboere, og vi får historien fortalt gjennom sønnen i familien. Vi følger sønnen fra han er liten til han er en voksen mann og rydder ut av huset til foreldrene. 



På en side er dette en ganske stillestående fortelling. Men til gjengjeld er livet i forpleiningshjemmet veldig godt skildret. Leseren får god innsikt i hvordan de «åndssvake» og «evneveike» ble behandlet før i tida, og dessverre ser jeg jo at noen av disse holdningene henger igjen den dag i dag.  Dette er en historie om familie, søskenforhold, vennskap og tap, og jeg tror det er en roman de fleste både kan ha glede og nytte av å lese.

Dødsengler av Steffen R.M. Sørum

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Dødsengler er en norsk ungdomsbokserie hvor det foreløpig har kommet to bøker, jeg har lest nr.1.

Ungdommene Mikkel, Noor, Peder og Ida vet ikke at de har noe til felles. Helt uventet blir de involvert i en kamp på liv og død med mye action og spenning.

I Oslo er det to gasseksplosjoner, Noor er involvert i den ene, Peder i den andre. Noor møter en mystisk skikkelse som ber henne ta kontakt med Peder. Ungdommene aner ikke hva de er involvert i, men de skjønner etterhvert at dette er stort.

I Kvengedal kjeder Mikkel seg. Etter moren døde flyttet han dit med faren og lillesøsteren, men han finner seg ikke til rette. Ida er den eneste han kan tenke seg å bli kjent med, og da Ida kontakter han og ber han komme til skatehallen sniker han seg ut. Men det er en helt annen som dukker opp.

Både i Oslo og i Kvengedal dukker det opp vakre og grusomme kvinneskikkelser, dødsengler. Ungdommene må finne ut hvordan de kan forsvare seg selv og verden mot disse dødsenglene. De får uventende allierte og kampen er i gang. Det er tydelig at denne boken er begynnelsen på en serie.

Boken er lettlest og spennende og mindre komplisert enn mange bøker i samme sjanger. Mange vil ha stor glede av boka, den treffer absolutt målgruppa. Jeg ble ikke så engasjert i hovedpersonene så den var ikke helt spot on for meg.

onsdag 11. desember 2013

Det finnes ingen helhet av Helga Flatland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 

Det finnes ingen helhet er siste bok i en trilogi. Bok 2 i trilogien Alle vil hjem. Ingen vil tilbake har vært omtalt her på bloggen før.

Helga Flatlands triologi handler om fire unge menn som verver seg til krigen i Afghanistan, men bare en av dem kommer tilbake. Tarjei, Trygve og Kristian ble drept av en veibombe, Bjørn reiste hjem alene. En artikkel i Aftenposten fem år etter guttene ble drept setter følelser i sving for flere av innbyggerne i bygda. Historien fortelles gjennom Ragnhild, bygdas lege, Karin og Hallvard, Tarjeis foreldre og Bjørn som kom alene tilbake fra Afghanistan. Vekslingen mellom de forskjellige synsvinklene fungerer veldig bra og gir boka et godt driv. Flatlands fremstilling av følelser og skildring av enkeltmenneskenes kamp for å komme tilbake til hverdagen er veldig god.

Ragnhild har hatt en viktig rolle i sorgarbeidet, spesielt for Karin. Men Karin finner egne strategier for å komme seg tilbake til hverdagen, og Ragnhild får et tomrom i livet sitt når Karin klarer seg mer selv. Hallvard og Karin er fremdeles veldig usikre på hverandre og hvordan de skal møte hverandre i sorgen. Forholdet dem i mellom er så skjørt og usikkert at det gjør litt vondt å lese. Bjørn sliter med ensomheten i tillegg til sorgen. De tre som ble drept fikk heltestatus, Bjørn ble glemt.

Flatlands trilogi kan leses enkeltvis, men jeg anbefaler å lese hele trilogien. Den er velskrevet, sår og gripende.

tirsdag 26. november 2013

Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle


 
Biblioteket har kjøpt inn to av Guy Delisles tegnede reisedagbøker. Guy Delisle er fra Canada og har fått internasjonal oppmerksomhet rundt sine tegnede beskrivelser fra Kina, Burma og Pyongyang i Nord Korea. Med både tekst og bilder får vi førstehånds innblikk i steder og regimer som vi ellers ikke vet så mye om. Fascinerende og lærerikt på en gang.

Vi har anskaffet Pyongyang - a Journey in North Korea og den siste fra 2013 - Opptegnelser fra Jerusalem.

I Jerusalem er Delisle småbarnsfar med kone som arbeider for Leger uten grenser og vi får et unikt bilde på hvordan Israel-Palestina konflikten innvirker på folks hverdag og hvordan man må innrette seg etter forholdene. Dette er journalistikk på en personlig og original måte. Anbefales å prøve!

fredag 22. november 2013

Matched-trilogien av Ally Condie

Trilogien om Cassia består av Matched, Crossed og Reached (norske titler Cassias valg, Flukten og Opprøret). Jeg har lest bøkene på engelsk, derfor bruker jeg de engelske titlene. Denne trilogien føyer seg inn i rekken med dystopiske ungdomsromaner og kan sammenlignes med Hunger Games og Uglies som jeg leste for et par år siden. Disney har kjøpt filmrettighetene, så forhåpentligvis kommer det en serie med filmer etter hvert. Matched-serien har jeg lest over et par år, og jeg forsøker å skrive om serien som en helhet.

Bildet er hentet fra www.mangschou.no
 
I Matched lever Cassia i et dystopisk samfunn som er gjennomregulert av funksjonærene. De bestemmer hva du skal spise, hvor du skal jobbe, hvem du skal gifte deg med, hvordan du kan tilbringe fritiden din, ja de bestemmer stort sett alt, til og med når du skal dø. Innbyggerene har ikke lov til å skape noe selv og de har et veldig smalt utvalg av litteratur, film osv.

Cassia, moren, faren og lillebroren lever et helt vanlig liv og følger samfunnets regler. Når Cassia skal matches dukker bestevennen Xanders ansikt opp på skjermen, og det virker helt logisk for Cassia. Men plutselig dukker et annet ansikt opp, nemlig Kys. Ky er mystisk og spennende og Cassia blir trukket mot han. I Matched gjør Cassia et valg mellom Xander og Ky samtidig som hun finner ut mer om samfunnet hun lever i og hvordan samfunnet var før. Cassias familie er mer spennende enn de virker ved første øyekast. Kan hun bli på sin velregulerte plass når hun vet det hun vet, og føler det hun føler?

 Bildet er hentet fra www.mangschou.no
 

I Crossed har Cassia gjort et valg, både i forhold til kjærligheten og i forhold til hvordan og hvor hun vil leve livet sitt. Men dette valget gjør at hun ikke kan bli i samfunnet. Hun må flykte i ødemarken med en gruppe ungdommer på jakt etter andre som lever utenfor samfunnet. Hvem er den mystiske Piloten? Nytter det å gjøre opprør mot samfunnet?

Bildet er hentet fra www.mangschou.no

I Reached(norsk tittel Opprøret) avsluttes historien og Cassia. Opprøret er i gang og det er godt organisert. Er det litt for velorganisert? Sykdom herjer og Cassia, Xander og Ky hjelper til så godt de kan. Men det er ikke lett å vite hvem man kan stole på. De lever i en usikker verden, men også en verden som sakte begynner å blomstre.

Serien er ikke lettlest på engelsk, men spennende og engasjerende. Fremdriften i bøkene er noe varierende, men alt i alt en god leseopplevelse.

Rydde ut av Helene Uri


Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I Rydde ut følger vi to historier, forfatterens egen og romanfiguren Elinors fortelling.

Helene Uri skriver på en ny bok om språkforskeren Elinor Smidt. Elinor har ingen lysende karriere, og er ikke veldig engasjert i jobben sin. Allikevel blir hun tilbudt en prosjektstilling i Finnmark hvor hun skal forske på sjøsamisk språk. Litt mot sin vilje blir hun engasjert i prosjektet og menneskene hun møter. Samtidig har hun dårlig samvittighet for sin gamle demente far som er på sykehjem hjemme i Oslo. Faren er den eneste Elinor har av nær familie. Forholdet mellom Elinor og faren er godt og rørende skildret, og gjenkjennende for de som har opplevd demens på nært hold.

Helene Uri skriver ikke bare på den nye romanen, hun tar seg også av sin gamle mor og bedriver litt slektsforskning. Hun finner plutselig og uventet ut at farfaren hennes var same, og hun blir nysgjerrig og vil finne ut mer om farens familie. Men hun har ingen å spørre, faren døde for flere år siden. Gjennom samtaler med andre slektninger og litt graving i historien, finner hun ut flere ting hun ikke visste om sin fars familie.

Midt oppi det hele dør Uris egen mor og det utløser en stor sorg. Denne sorgprosessen er nydelig skildret, jeg følte med henne og lot meg virkelig rive med.

Rydde ut er engasjerende, trist, spennende og nydelig skrevet om å både finne og miste noe viktig i livet.