torsdag 16. februar 2017

Livet, til det betre av Anna Gavalda


Jeg blir like glad hver gang en av mine favorittforfattere gir ut en ny roman. Når det er Anna Gavalda det gjelder så forventer jeg meg; rå og ekte livsskildringer, litt tristhet, miljøskildringer fra Paris, uventet kjærlighet og en aldri så liten dose rå humor. Og, dama leverer alle disse ingrediensene i sin siste roman. Boka skildrer tre personer og deres mer eller mindre vellykkede liv i Paris.

Først møter vi Mathilde. Hun er en ung dame som ikke akkurat har stålkontroll på livet. Hun har slutta på skolen, misliker sterkt jobben sin, og hun bor i kollektiv med to jenter som har bedre styr på livet enn hva hun har. Hun får en dag et viktig oppdrag av sine samboere i kollektivet, og hun mislykkes så til de grader med dette.

De to andre historiene omhandler også livet til ungdommer som det butter for. De passer liksom ikke inn i samfunnsnormen for hvordan franske ungdommer skal takle livet sitt. Men, det er på ingen måte svartmaling av deres liv. Historiene er skildret med masse humor og selvironi, noe den direkte dialogformen er med på å understreke. Vi får også et godt innblikk i hver enkelts indre liv og monologer med seg selv.

Felles for de tre ungdommene er at de er besluttsomme og modige – de vil heller satse og feile enn aldri å risikere noe, og leve middelmådige liv.

Oversettelsen til Tove Bakke er et annet kvalitetstegn ved denne romanen. Hun leker med mulighetene nynorsken gir, og hun gjør det så bra! Når våre elever kommer innom og trenger tips for å bli bedre i nynorsk, så anbefaler jeg dem gjerne å lese Anna Gavalda i Tove Bakkes oversettelse....
-Kristin-


Gavalda, A. (2016). Livet, til det betre: Mathilde, Yann, Billie : tre portrett. Oslo: Samlaget.

tirsdag 14. februar 2017

I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live av Tom Malmquist

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Tom og Karin skal snart få sitt første barn da Karin plutselig blir syk. Alt går så fort og før de vet ordet av det er Karin kjempesyk og babyen tas med keisersnitt. Tom står der med en for tidlig født baby og en dødssyk kone og vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg. Karin har vært syk før og har ønsket at det bare er Tom som skal være der for henne og snakke med legene. Dette skaper gnisninger mellom Tom og Karins foreldre i en fra før av vanskelig situasjon. Tom løper mellom Karin og babyen Livia som ikke kan være på samme sted og har ikke tid til å tenke på seg selv i det hele tatt. 

Og det går ikke bra. Karin dør og Tom sitter igjen alene med Livia og den store og altoppslukende sorgen. Men Tom er forfatter og han fortsetter å skrive. Han skriver i flere år på denne romanen. Fortellingen om Karin, Tom og Livia. Og om Toms pappa som også er syk. Pappaen som Tom har et komplisert forhold til.

Boken er ikke sentimental, men nær og direkte og presis i språket. Jeg ble så grepet av historien, og det er spennende selvom man vet hvordan det. Det er så vondt, men samtidig så fint skrevet og ingen sutrebok, alt er bare rett frem og hverdagslig. 

torsdag 9. februar 2017

Kafka på stranden av Haruki Murakami

Jeg har aldri tidligere lest noe av Murakami og ville heller trolig ikke gjort det om boken ikke hadde vært obligatorisk lesestoff til et seminar jeg var påmeldt. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er veldig glad for å ha lest Kafka på Stranden! Her er det mange innslag av magisk realisme, blant annet noen fantastiske snakkende katter. Magisk realisme har jeg tidligere styrt unna til tross for at jeg er storforbruker av fantasysjangeren og trives med at ting ikke må være som i den virkelige verden. Det er nok miksen av hverdagsliv og overnaturlighet som har holdt meg unna. Jeg liker stort sett klare skiller.

 I Kafka på stranden er det, i mine øyne, tre hovedpersoner og deres historie veves sammen til en. Det er snakk om ensomme og sårbare mennesker, men samtidig har jeg sjelden humret så mye som jeg gjorde underveis i denne boken

Bildet er hentet her
Karakteren er utrolig gode og det er en fryd å følge dem, selv om det er en del ting som ikke blir forklart.

Det jeg likte så godt ved Kafa på stranden var altså ikke de magiske innslagene, selv om disse til tider kan være veldig morsomme. Det som gjorde mest inntrykk på meg er språket, så jeg antar at oversettelsen er meget god. Det er en lun, fin humor kombinert med elegant språkbruk som gjør  at jeg anser dette som en stor leseropplevelse. Jeg kommer garantert til å lese mer Murakami kun for å sjekke om jeg får den samme gode språkfølelsen.

Dette avslørte kanskje ikke så mye om hva boken egentlig handlet om, men for meg var det heller ikke handlingene i seg selv som utgjorde leseropplevelsen.



onsdag 8. februar 2017

Nei og atter nei av Nina Lykke

Bildet er hentet fra www.oktober.no
Ingrid har møtt en slags vegg. Alt er et slit og en plikt, jobb, familieliv, venner og sex. Hun ser på alt som arbeidsoppgaver som skal krysses av en liste over ting som må gjøres. Jobben som lærer fører til mange slitsomme situasjoner med kollegaer og elever og hun sliter med å finne inspirasjon. Sønnene har blitt voksne, men bidrar ikke med noe. De oppfører seg som de bor på hotell og Ingrid innser at hun har sydd puter under armene på dem. Ektemannen Jan er stort sett opptatt med jobb.
Jan blir forfremmet på jobben og kan smykke seg med tittelen avdelingsdirektør. Han jobber mye og bryr seg ikke så mye om familielivet. Og det er ikke bare arbeidsoppgavene som lokker på jobben. 
Hanne er rådgiver og jobber sammen med Jan. Hun er godt over 30, men lever som hun er i begynnelsen av 20-årene. Rundt henne etablerer alle vennene seg, og hun innser at det er på tide å gjøre noen grep.
Nei og atter nei forteller både Ingrid, Jan og Hannes historier. De er ganske ekstreme på hver sin måte, og flere situasjoner og personenes reaksjoner virker litt ekstreme. Boka er både morsom og tankevekkende og får beskriver godt kontrastene og konfliktene mellom frihet og forpliktelser. 

tirsdag 7. februar 2017

Historia om det ny namnet av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Historia om det nye namnet er bok to i Ferrantes Napolikvartett. Hovedpersonene har blitt nesten voksne og livet er i stor endring for begge. 

Lila er nygift, men problemene starter allerede på bryllupsreisen. Mannen behandler henne brutalt og respektløst og Lila blir som alle de andre konene i bydelen. Alt det materielle er derimot på plass og hun får det hun ønsker seg til den nye leiligheten, nye klær og det hun måtte trenge. Men det hjelper lite og Lila vet ikke helt hva hun skal gjøre med sin egen situasjon. I sommerferien overtaler hun mannen til å leie et feriehus hvor hun er sammen med svigerinnen, Elena og moren. Moren lager mat og steller huset mens jentene er ute på stranden. I helgene kommer mennene på besøk og stemningen og balansen endres. 

På stranden møter de Elenas gamle forelskelse og nabo, Nino og hans kamerat. Jentene lever i en egen verden på stranden med guttene. Der kan de være vanlige ungdommer på ferie, Lila og svigerinnen slipper unna å være gifte koner med brutale ektemenn og Elena slipper bekymringene ved studenttilværelsen. Men sterke følelser skaper problemer for flere av ungdommene. 

Elena jobber hardt og gjør det bra på skolen. Hun har egentlig ikke tenkt så mye på hvilke muligheter det åpner for henne. Litt forvirret, men veldig spent og motivert kastes hun ut i studenttilværelsen og livet blir aldri det sammen.

Jentenes vennskap er både sterkt og skjørt på en gang. De er så nære, men samtidig bryter de stadig med hverandre. De lever veldig forskjellige liv som gift kone og student, og det er vanskelig å forstå den andres liv og valg. 

Boken har veldig gode skildringer av både personer og miljøer og jeg lærer mye om både Italia, Napoli og 60-tallet. Jeg gleder meg til å lese resten av Napolikvartetten.    

torsdag 2. februar 2017

Knausgård om årstidene og mye mer

Bildet er hentet her



Jeg har lest tre av fire bøker i dette Knausgårdprosjektet. Bøkene preges av to ting; korte tekster om de nære konkreter, feks jordbær, båter, stol og selvfølelse - til dagboknotater til sitt yngste barn.

Her deles de nære ting (i typisk Knausgårdutleverende stil), men det gjøres elegant, sårt, nært og ektefølt. Jeg kan lett fornemme hans bekymringer og gleder...og her er språket glimrende, synes jeg. Jeg var, etter å ha lest Min kamp 1, kritisk til forfatterens hang til å utlevere sine nærmeste omgivelser. Det jeg i Min kamp følte som ubehagelig utleverende, er lettere å svelge i denne serien.


Han gir også meg som leser en slags forklaring på hvorfor han tilsynelatende MÅ skrive om de nære ting på en slik måte. Han beskriver seg selv som et uttalt følelsesmenneske, og det er disse relasjonene det er lettest (mest naturlig) for han å skrive om. Det er på en måte dette han kan best. Og, jeg kjøper den forklaringen...Så, om du ønsker å lese korte tekster som på sitt beste minner om noveller, eller du vil lese en nær, følelsesladd dagbok til et enda ufødt barn, så er dette prosjektet tingen for deg. For meg krevde det en god del å ro å komme inn i bøkene, men det var absolutt verdt reisen (ellers hadde jeg definitivt ikke lest tre av fire bøker).
Anbefales til drevne lesere som ønsker å lese tekster som krever ro og ettertanke.
-Kristin- 
 Karl Ove Knausgård. (2015). Om høsten. Oslo: Oktober.
Knausgård, K. O. (2016). Om sommeren. Oslo: Oktober.
Knausgård, K. O. (2016). Om vinteren. København: Lindhardt og Ringhof.
Knausgård, K. O. (2016). Om våren. Oslo: Oktober.




fredag 27. januar 2017

Heksejakt og heksebrenning i Europa av Aino Basso





Det er ikke så ofte at jeg leser sakprosa for barn og unge, men den nye boka til Aino Basso er nettopp av det slaget. Hun har som kjent skrevet flere historiske romaner for både ungdom og voksne, men har denne gangen brukt sine historiekunnskaper på en sakprosabok.

Temaet om heksejakt og heksebrenning er såpass fasinerende og spennende at det sikkert kan appellere til mange. Og forfatteren har også et eget kapittel bakerst i boka om historiske kilder, kildekritikk og kildebruk. Det syns jeg er fint at hun har inkludert, for hva vet vi om hva som er sant og ikke? Vi har ikke mange kilder så langt tilbake. Men referater fra rettsaker og kirkebøker utover 1600-tallet kan fortelle oss en god del. Jeg syns det var interessant å lese at i regnskaper finner man hvor mye bøddelen fikk betalt for å ta livet av en heks. Hvor mye maten og drikken hennes i fangenskap kostet, hvor mye veden til bålet kostet osv. Slike regnskaper er jo utrolig viktige som historiske kilder til det som har hendt.

Som gammel folklorist har jeg lest om hekseprosessene før, og jeg syns boka gir et godt overblikk på dette skremmende kapittelet i europeisk historie. Basso skriver både om prosessene i Norge og Europa, hva som kjennetegner en heks, ulike former for trolldom, maleficium, signeri og forgjøring. Både kongen, kirken og rettsvesenet forsterket den grusomme jakten. Men folk trodde virkelig på overnaturlige krefter, også trolldom. Og under press kunne de tilstå det mest utrolige!

Layouten på boka er også ment å appellere til unge lesere med en blanding av fargerike tegneserieaktige bilder som på omslaget og kopier av primærkilder. Også verbaltekstsidene veksler på fargebruken, lilla sider der forfatteren gjengir historier "fra virkeligheten".

Alt i alt en god faglig bok for unge lesere. Den er utgitt på samlaget og jeg tenker at den også kan leses av videregåendeelever både som fagbok for interesserte og som "nynorskbok" hvis man heller vil lese fagstoff enn roman.

l