onsdag 22. juni 2016

Jeg er ikke av Martina Gaux

Hentet fra http://www.gyldendal.no


Jeg er ikke, handler om Ryan som har mistet hukommelsen. Boken åpner med at vi møter ei jente på gata i New York som ikke forstår hvor hun er , eller hvor hun bor. Hun har mistet hukommelsen helt og har blitt påkjørt av en taxisjåfør. Hun finner ut av hvor hun bor ved hjelp av en lapp hun har i lomma og får sjåføren til å kjøre henne dit. Sakte men sikkert kommer det flere og flere drypp fra fortiden hennes og hun begynner å nøste opp i hvem hun selv er. Det er noe med en bror hun har, men det er ikke lett og få sannheten ut av omgangskretsen hun finner ut at hun har. I hvert fall ikke når hun egentlig ikke vil innrømme at hun har mistet hukommelsen til noen.

Etterhvert som fortiden nøstes opp, prøver Ryan og finne tilbake til seg selv og finne ut av sin egen identitet. Boken er veldig relevant i vår samtid og tar opp temaer som  kjønn og kjønnsidentitet. Historien handler om søken etter egen identitet og ved hjelp av observasjoner, familie, venner og bekjente må Ryan finne ut av hvem hun egentlig er. Allikevel må hun sette bitene i puslespillet sammen selv, det er langt fra sikkert at vi er den personen andre oppfatter oss som, eller mener at vi er. Et menneske kan for eksempel fort oppfattes ulikt ut i fra hvilket miljø vi befinner oss i. Boken er lettlest og spennende og man blir like nysgjerrig på hvem Ryan egentlig er, som hun gjør selv. 

mandag 20. juni 2016

Min fars dagbok av Jiro Taniguchi


Jeg har nettopp lest denne japanske tegneserieromanen, som er en familie- og oppvekstskildring fra Japan fra 1950-tallet. Den er svært realistisk skildret både i de detaljerte tegningene og selve historien hvor årstall og historiske hendelser er nevnt. Den handler om en vond skilsmisse og hvordan relasjoner kan bli ødelagte når de det angår ikke får snakket sammen. Hva vet vi egentlig om våre foreldre? I Japan på 1950-tallet var det nok en taushetskultur omkring temaer som personlige forhold, utroskap, skilsmisse og misnøye med familieforhold generelt. Og det var det antagelig i Norge også på den tiden.


Hovedpersonen Yoichi skal reise til farens begravelse, og da har de ikke hatt kontakt på mange, mange år. Når familien samles i begravelsen får Yoichi mange oppklarende innspill omkring sin oppvekst og ungdom og hvorfor forholdet til faren og moren ble så dårlig. Romanen handler også om tilhørighet både til stedet du kommer fra og til familien, og viser at dramatiske opplevelser i barndommen har for betydning for de valgene som tas som voksen.


Romanen er tradisjonelt fortalt og den kan virke litt langsom og omstendelig, men samtidig gripes man av situasjonene og de utfordringene personene møter. Vi får en innsikt i japansk kultur og væremåte som tegneseriegenren for så vidt kan utvide, i dette tilfelle med de detaljerte tegningene av klesdrakter, bygningsdetaljer og lignende.


Romanen er gitt ut på Minuskel forlag og teksten er med store bokstaver og er lett leselig og god å følge. Til tross for sine 272 sider vil jeg anbefale romanen også for dem som trenger lett leselige tekster. Selv om kronologien hopper litt fram og tilbake er fortellingen lett å følge.

mandag 13. juni 2016

Hver dag av David Levithan

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

A våkner hver dag i en ny kropp. Det er alltid en på As egen alder, som for tiden er 16 år. A har vent seg til dette merkelige systemet og at det aldri går an å knytte seg til venner eller familie, for neste dag er de borte. 

Men en dag er A i Justins kropp og møter Justins kjæreste Rhiannon og alt forandrer seg. A forelsker seg i Rhiannon og klarer ikke å gi slipp på henne. Men hvordan kan du ha et forhold når du er i en ny kropp hver dag? 

A bestemmer seg for å forsøke å fortsette å treffe Rhiannon. En av dagene går det galt og han rekker ikke hjem med Nathans kropp før midnatt. Nathan blir funnet i bilen sin langs veien og er forvirret og sint. Han mener han var besatt av djevelen en dag og er bestemt på å finne ut av hva som har skjedd. A har vært uforsiktig og Nathan finner As private epostadresse og tar kontakt. 

A hadde så greit grep om livet og et system for å takle det å leve i en ny kropp hver dag. Men nå må h*n takle Nathans spørsmål og det faktum at han er håpløst forelsket i Rhiannon i tillegg. 

Hver dag er spennende og lettlest og drivende skrevet. Jeg vil veldig gjerne vite hvordan det går med A videre. Det fins (foreløpig) ingen oppfølger som forteller hvordan det går videre, men det fins en bok som heter En annen dag som er Rhiannons versjon av fortellingen. 

mandag 6. juni 2016

Som ild av Sara Lövestam



 Bildet er henta fra www.gyldendal.no
 
Jeg må innrømme at jeg plukka opp denne boka kun på grunn av tittelen, som tilfeldigvis er en Thåström-sang, og tilfeldigvis syns jeg at Thåström er verdens fineste mann (men ikke si det til mannen min). Og tilfeldigvis er det sånn at en av hovedpersonene i denne boka kommer fra Rågsved, samme plass som Thåström er oppvokst. Selvfølgelig er ingen av disse tingene tilfeldige, og de spiller veldig liten rolle for historien i boka, men det var gøy for nerden i meg lell.

Thåström aside, jeg elska denne boka. Skal du bare lese en feelgood-ungdomsroman i år, så må det være denne.

Lollo og Anna ser hverandre på båten ut til øya. Rikmannsdattera Lollo myser på Anna som kler seg litt guttete og på den litt uflidde faren hennes som har drukket minst en øl for mye.
Arbeiderklassejenta Anna ser bort på pene Lollo og tenker sitt om den fisefine øvre middelklassen og at sommerhuset deres på øya sikkert er i tillegg til minst en annen sommerbolig (hun har rett). Anna og faren har bare en bitteliten og falleferdig hytte på øya, men det er paradis for dem.

Lollo har motvillig blitt med foreldrene ut til øya, Anna har lengtet etter å komme hit. De to jentene er så forskjellige som det går an å bli. Men en kveld møtes de tilfeldig på stranda. Anna og faren skulle egentlig ut med båten og sette garn, men faren har sovna og Anna bestemmer seg for å dra aleine. På stranda møter hun Lollo, og Lollo blir med. Lollo har aldri satt garn før eller vært i en så liten og shabby båt før, men det er noe ved Anna som gjør at Lollo blir med. 

Dette er en velskrevet og morsom roman om å være 16 og å forelske seg i noen andre enn det man hadde tenkt. Jeg liker både Lollo og Anna, de litt håpløse foreldrene, følelsen av å være 16 og jeg hører lyden av bølgeskvulp. Les denne!


fredag 3. juni 2016

Verden er en boble av Nicola Yoon

Bildet er henta fra www.aschehoug.no


Madeline har vært isolert store deler av livet. Hun har SCID, en sykdom som blant annet gjør at immunforsvaret hennes er sterkt svekket og at hun ikke kan bevege seg utendørs. Madeline har innfunnet seg med at det er dette som er livet hennes. Hun har undervisning på Skype, sykepleieren Carla passer på henne når moren er på jobb, og de eneste vennene hennes er karakterene i bøkene hun har lest om og om igjen. 

Så en dag flytter Olly inn i nabohuset. Han og Madeline begynner å kommunisere på epost, og etter hvert får de lyst til å møtes. Madelines mor ville aldri tillat at datteren fikk besøk, men Madeline overtaler Carla til å la Olly komme inn, under forutsetning at han og Madeline holder seg et stykke unna hverandre. Det går jo som det må gå når to ungdommer forelsker seg. De tar på hverandre. Kysser, til og med. Og Madeline dør ikke. Faktisk går det helt fint. 

Madeline holder Ollys besøk skjult for moren, men hun merker at datteren er mer for seg selv og oppfører seg annerledes. Så skjer det noe som gjør at Madeline bryter med alle strenger regler og setter sitt eget liv i fare for Olly. 

Dette er en veldig (med trykk på veldig, altså) lettlest ungdomsbok, søt og morsom og med små illustrasjoner innimellom. Boka tar en uventet vendig når det er ca en tredjedel igjen, og jeg skulle ønske den var hundre sider lengre i steden for at forfatteren "svisjet" gjennom slutten.

Versjoner av oss av

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
Jim og Eva møtes i 1958 mens de er studenter. Vi får tre forskjellige versjoner av deres historie hvor vi ser at små hendelser og valg får store konsevenser. Ingen av versjonene er bare gode, men viser livets opp- og nedturer. Alle versjonene handler om kjærlighet, vennskap, utroskap, barn, karriere, kunst, sykdom og familie, om livet rett og slett.

Eva har et veldig godt forhold til sine foreldre og til broren. De støtter hverandre gjennom alt. Men Evas forhold til menn er mer komplisert. Jims far var kunstner og åpent utro mot Jims mor. Etter faren dør blir moren sykere og sykere og det preger Jims liv å hjelpe en psykisk syk person. Jim sliter også med forholdet til kvinner og til kunsten og fortiden med faren preger han. 
Versjon 1:
Eva og Jim møtes, blir kjærester, gifter seg og lever lykkelig i alle sine dager?
Versjon 2:
Eva holder sammen med Danny og gifter seg med han. Danny er skuespiller og har liten tid til Eva. Eva treffer Jim igjen på et senere tidspunkt.
Versjon 3:
Eva blir gravid med Danny og holder sammen med han, selv om hun er forelsket i Jim. Jim er bitter og forlatt.  

Jeg var litt redd for at boka skulle være forvirrende, men jeg hadde ikke problemer med å skille versjonene fra hverandre. Jim og Eva er personer jeg blir glad i og jeg vil så gjerne at de skal finne ut av det og få det godt sammen. Dette er en skikkelig god roman om livet og kjærligheten. 

tirsdag 24. mai 2016

Menneskefluene av Hans Olav Lahlum

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no


Oslo 1968: Det skjer et drap i en leiegård. I leiligheten eller oppgangen er det ingen spor, men morderen kan ikke ha kommet utenfra. Med mindre vaktmesterkonen som holder oversikt over alle som kommer og går lyver for politiet. I leiegården er det sju leiligheter i tillegg til den dreptes og alle er mistenkt.

Kolbjørn Kristiansen "K2" er en ung og ivrig førstebetjent som setter sin stolthet i å løse saken raskt. For det kan jo ikke være så vanskelig å finne den skyldige når det er såpass få muligheter? Heldigvis får K2 hjelp fra uventet hold. Patricia er 18 år gammel, usedvanelig smart og sitter i rullestol.

Den drepte Harald Olesen var en profilert motstandsmann under 2. verdenskrig og statsråd etter krigen. Hendelser fra motstandskampen kommer til overflaten, og flere av beboerne er involvert. Det er en lang vei å gå for å finne morderen, men boka har godt driv og holder spenningen oppe.

Menneskefluene er en klassisk kriminalroman. Den legger liten vekt på etterforskerens privatliv, men stor vekt på de mistenkte og involverte i saken. En spennende og velskrevet bok, og jeg gleder meg til å lese flere bøker om K2.