fredag 22. mars 2019

Blå av Maja Lunde


Etter å ha lest Bienes historie, Maja Lundes forrige roman, hadde jeg store forventninger til den neste romanen hennes.
Blå er to historier med ett felles tema; vann. Det er historien om Signe (i nåtid) som bor på Vestlandet og som legger ut på en hevngjerrig båttur. Det er også historien om David og datteren Lou, som bodde i Sør-Frankrike med kone og sønn. Tørke og vannmangel gjør det umulig for dem å bli boende. Under flukten blir familien splittet, og David og Lou ender opp i en flyktningleir hvor de mangler nesten alt.
Maja Lunde klarer på en fantastisk måte å veve sammen disse to historiene ved hjelp av en båt og tematikken vann. Språket hennes er enkelt, strippa for klisjeer men samtidig rikt. Hun vekker engasjement og trigger dommedagsprofeten i meg. Vi skal ikke tro at vi her i trygge Europa automatisk går fri for miljøkatastrofer og klimaødeleggelse. Lunde viser enkelt og veldig tydelig hvor viktig vann er for menneskets og kloden eksistens. Her kan absolutt ingen frikjennes for ansvar. Alle må se realitetene i øynene og gjøre noe med måten vi forvalter jordas ressurser på før det er for sent. Slik sett kan denne romanen bidra til å åpne øynene på den som vil se.
Jeg anbefaler Maja Lundes forfatterskap generelt, og romanen Blå spesielt.
Bildet i innlegget er hentet her
 - Kristin-

tirsdag 19. mars 2019

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge av Liv Marit Weberg

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

"Jeg er sint for at de som kaller seg radikale for tida ser ut som og oppfører seg som om de bruker tanntråd." (Weberg, 2018)

Weifa (selvvalgt navn, det første hun kom på da hun skulle bytte, og tilfeldigvis også navnet på Paracet-produsenten) har i denne boka samlet en rekke påstander om seg selv, for eksempel: 

  • Jeg eier ikke evnen til å bli glad i folk
  • Jeg er ikke flink med barn
  • Jeg forstår ikke konseptet gjeng
  • Jeg har egentlig lyst på bunad
  • Jeg er ikke god å ha i krisesituasjoner
I løpet av boka får vi servert bakgrunnen for påstandene, og Weifa enten bekrefter eller avkrefter dem. Det er tidvis hysterisk morsomt, tidvis kleint, og innimellom litt trist. Weifa er temmelig irriterende, men samtidig kjenner jeg meg igjen i mange av situasjonene, og jeg tror jeg lar meg irritere nettopp fordi jeg kanskje skulle ønske jeg var litt mer som henne?

Boka er veldig lettlest, og har et ganske muntlig språk. Weifa minner meg egentlig litt om Doppler, hun er både snodig, absurd og kul. Jeg digga denne!




fredag 15. mars 2019

Hun ba om det av Louise O´Neil

"Jeg vil ikke være 'i kroppen min'. Jeg er en som en skygge, jeg sitter fremdeles fast i den tingen folk pleide å kalle Emma, jeg følger etter hvor enn den går, men jeg er lettere nå, uten alle greiene som fulgte med kroppen, minnene, oppmerksomheten jeg fikk. Jeg følger meg mindre omfattende"
(O’Neill, 2018, s. 149).



Emma er fornøyd med livet og seg selv. Hun elsker å bli beundret og ha effekt på gutter og det må vel være lov? Alle gutter vil ha henne og alle jenter vil være som henne.

En søndag morgen finner foreldrene henne utenfor huset. Hun er uten undertøy og svært dårlig. Hva har skjedd? Selv husker hun ingenting. Så dukker det opp bilder på Facebook. Bilder av en naken Emma med flere unge gutter. Den lille byen ser ut til å kjøpe historien om at innbilske og selvopptatte Emma er lett på tråden og selv ba om det. Men hva skjedde egentlig? Skal hun anmelde guttene?
Fallet fra popularitetsskalaen er brutal, for nå er hun bare den billige og horete Emma som ingen vil ha noe med å gjøre. 

Dette er en historie som viser hvor vanskelig det er å stå alene når rykter flyr, familier splittes og folk må velge side. Står man løpet ut? og kan du være sikker på at du ikke "ba om det"? I skolesammenheng tror jeg denne boken fint kan være utgangspunkt for diskusjoner om kvinnerolle og hvilke forventninger  og holdninger vi har til unge kvinner i dag. Jeg liker godt at hovedpersonen ikke er et typisk "uskyldig lam", men en ung kvinne som gjør typisk valg som unge kvinner kan måtte gjøre i dagens samfunn. Les og diskuter!


O’Neill, L. (2018). Hun ba om det. Oslo: Kagge.

-Anne Brit-

The kiss quotient av Helen Hoang


Min nye Kindle skulle prøves, og denne boka ble mitt første kjøp. YA- romancebøker er liksom min greie, og denne boka skuffet ikke. Hovedpersonen Stella er en 30 år gammel økonomiutdannet single jente med et økende press hjemmefra om å finne seg kjæreste. Hun har Aspergers syndrom og hva gjør man når man trenger erfaring i å omgås gutter? Jo, Stella kontakter et eskortebyrå og gjennom dette treffer hun Michael. Søt musikk (og mye sex) oppstår, og Stella får definitivt erfaringer... The kiss quotient er en lettlest, morsom og romantisk bok samtidig som den tar opp flere interessante temaer.
Jeg vil definitivt følge denne forfatteren videre, hun skriver lett, morsomt, dampende og godt!
-Kristin-

fredag 8. mars 2019

Mysteriet på Asthall av Jessica Fellows

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no


London, 1919: Louisa lever i fattigdom sammen med moren og onkelen. Onkelen er voldelig, alkoholisert og kontrollerende. Inntekten fra morens og Louisas vaskejobb hjelper lite og onkelen spekulerer på om ikke den unge pene Louisa kunne tjent penger på annet vis. Louisa vil naturlig nok komme seg raskest mulig bort fra dette livet, og sjansen byr seg når hun med nød og neppe får seg jobb som barnepike for familien Mitford ute på landet. 

Familiens eldste barn,16 år gamle Nancy knytter seg fort til Louisa og sammen blir de et slags radarpar. Men Louisa er jo bare en barnepike som må holde deler av fortiden sin skjult og i tillegg holde seg selv skjult for onkelen. Når de to jentene blir dratt inn i en mordetterforskning nærmer flere hemmeligheter seg overflaten. Heldigvis får de en god hjelper i den kjekke unge politimannen som jobber for jernbanen, men det er flere andre som jobber mot dem. 

Mysteriet på Asthall er en enkel, underholdende og nostalgisk fortelling som gir assosiasjoner til Agatha Christie og Downton Abbey.

onsdag 6. mars 2019

Menn i min situasjon av Per Petterson

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Arvid Jansen er nyskilt og lever livet uten særlig entusiasme. Han går på bar og plukker opp damer, eller de plukker opp han, han kjører bil, sover i bilen og savner døtrene sine. Livet har ikke så mye mål og mening og Arvid er egentlig ikke helt sikker på hvorfor ting ble som de ble. Etter skilsmissen på Arvid boende i leiligheten på Bjølsen mens Turid og de tre døtrene flyttet til et rekkehus på Skjetten. 

En dag ringer Turid og trenger Arvids hjelp. Langt utpå landet ved en nedlagt togstasjon finner Arvid henne og får henne hjem til rekkehuset. Det er første gangen siden de ble skilt for et år siden at Arvid er i rekkehuset, det som nå er døtrenes hjem. Han føler seg helt fremmed, det er ingen spor i leiligheten etter at han noen gang har vært en del av familien.  

Året etter skilsmissen er preget av rastløshet og avstanden til døtrene og ekskona øker. Arvid tenker tilbake på hvordan ting var og hva som gjorde at de gikk fra hverandre. Og på ferjeulykken hvor han mistet flere familiemedlemmer. Det er i det hele tatt litt mye for Arvid som gjør at han mister fotfestet litt. Men når den eldste datteren trenger han må han stille opp og være en del av familien.

Per Petterson er en av mine favoritter og jeg blir alltid glad når det kommer ny bok. Jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Petterson skriver veldig godt, inderlig og levende

torsdag 28. februar 2019

Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

"Du må ta dei i dag, seier han.- Eg har ein avtale på jobben om ein halvtime. Hanne snur seg og kastar filla over kjøkkendisken så den landar i oppvaskkummen.
-Eg har også  ein avtale på jobb, seier ho.
Dagane kjem alltid som kasta over dei. Dei kan aldri bli einige på førehånd om kven som skal hente og kven som skal levere ungane i barnehagen". (Eikemo, 2018, s. 9)




















Denne boka handler om ekteparet Hanne og Andreas som ikke helt klarer å finne roen og lykken i eget liv. Spesielt Hanne tenker at hvis de bare får et større hus da vil alt ligge til rette for å kunne bli den perfekte familie. Hun sammenligner seg med venneparene; de som fikk barn mens de ennå var unge, de som kom på boligmarkedet tidligere og nå sitter i fine hus, de som ikke har rot og kaos rundt seg hele tiden. Alle andre klarer å skape den perfekte hverdagen og den perfekte familien. Hanne vil også dit!

Som tittelen tilsier så handler dette også om prosessen rundt salg og kjøp av bolig og vil nok fremkalle både gode og dårlige minner hos enhver som har slitt med meglere, fotografer og budrunder:) Drømmehuset dukker nemlig opp, men det er ikke bare sluttsummen som diskuteres her, langt i fra.  Når paret diskuterer seg igjennom hvor langt de skal gå i budrunde blir flere hemmeligheter avslørt. Det går fra å være en bok som handler om et typisk hverdagsliv til å bli en bok om et forhold preget av alt annet enn åpenhet. Jeg vil ikke røpe mer, men anbefaler den til alle som vil ha en bok om traurig hverdagsliv med overraskende vending


Eikemo, M. (2018). Gratis og uforpliktande verdivurdering. Oslo: Samlaget.