mandag 5. desember 2016

Voldens historie av Edouard Louis



Edouard Louis har skrevet en svært fascinerende roman om overgrep og vold. En av grunnene til at den er så fascinerende er at den har flere fortellerstemmer slik at vi får historien fra flere synsvinkler - Edouard Louis selv og søsteren som gjenforteller historien til sin mann. Vi får også delvis høre politi- og sykehuspersonellets reaksjoner. Edvard Louis skiver veldig nært selvbiografisk i sine romaner, og historien om overgrepet, reaksjonene, legeundersøkelsene, anmeldelsen til politiet og det psykologiske traumet etterpå blir gjennom romanen snudd og vendt på fra flere sider.


Det er en historie om et seksuelt overgrep og mordforsøk, men fordi hovedpersonen er homofil og overgriperen arabisk gjør det at flere aspekter, som rasisme, fordommer mot homofile, klassetilhørighet og selvbebreidelser gjør seg gjeldene. Hovedpersonen må gå flere runder med seg selv og har et ambivalent, men veldig traumatisk forhold til hendelsen. Han opplever på flere måter at sykehuset og politiet ikke er i stand til å oppfatte hele denne komplekse historien innenfor sine respektive rammer. Og det tror jeg han har veldig rett i! Derfor er romanen og selvframstillingen viktig, her kommer nyanser fram som ikke synes i noen politianmeldelse eller helsejournal.







tirsdag 22. november 2016

Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrejord

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 
Jenny har en bestevenn i klassen over og bryr seg i grunnen ikke så mye om folka på skolen. Men så dør Michael. Han som var så stille og som ingen egentlig brydde seg om. Men nå som han er død er alle lei seg. Julian er ett år eldre og fanger Jennys interesse. Hun har mest lyst til å bare være sammen med Julian, men hun kan jo ikke overlate bestevennen Henning til seg selv. Henning virker jo så lei seg etter Michael døde selv om de ikke kjente hverandre. Ikke som Jenny visste om i alle fall. Og så stikker Henning av og det blir en jakt på Henning og en jakt på å finne ut hvorfor.
 
Hvem er jeg når du blir borte? er både sår og optimistisk, hverdagslig og spesiell. Kathrine Nedrejord skriver godt og spennende om å være ung og annerledes og om å takle de uforutsette tingene i livet.  

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen



"Og jeg tenker at det ikke er så ille å skulle dø hvis du virkelig har levd. Hvis du virkelig har elsket. Hvis du har kunnet tilbringe et eneste intenst minutt, noen timer, en dag, en uke et helt liv med Alona Cohen". 
Dette utsagnet fra hovedpersonen i boka Ruben,er veldig beskrivende. Ruben er en drømmer, han drømmer om Alona som han er forelsket i. Og han har en fasinasjon for mennesker som har overlevd dramatiske katastrofer mot alle odds, kanskje fordi han vet at han selv har en sykdom som gjør at han sannsynligvis må dø ung. Han håper selvfølgelig at det ikke skal skje, men han vil i alle fall kjenne at han lever her og nå. Han vil spørre Alona om hun vil bli med på en tur til København, han vil at de skal ha det fint sammen. Vi blir med Ruben og Alona på en intens reise med opp- og nedturer. Levi Henriksen har en fin måte å beskrive hendelser på en hverdagslig og realistisk måte, men samtidig formidle store følelser.

Jeg syns dette er en god roman om vennskap og kjærlighet, hvor mye det betyr å gripe dagen og livet mens man har det.


fredag 11. november 2016

Rekrutten av Robert Muchamore

Når det nærmer seg eksamen i sidemål hender det ofte at elever ønsker å lese nynorsk. Selv har jeg ikke lest allverden med bøker i den kategorien og kan derfor slite litt med anbefalinger. Det vil jeg forsøke å gjøre noe med, så nylig freste jeg boken Rekrutten av Robert Muchamore. Jeg kan si frese, for dette var en en utrolig lettlest og handlingsrik bok. Kort fortalt handler det om Adam, som etter morens brå død, blir tatt opp i en spionorganisasjon. Han skal bli en ungdomsagent rett og slett.

Bildet er hentet her


 Som tittelen tilsier handler dette om testene og prøvelsene han må igjennom for å kvalifisere seg som agent og det er dette som er fokuset i boka. Vi har en søster som Adam er glad i, en jente han blir forelsket i og noen drittsekkgutter han må forholde seg til, men i det store og det hele er det ingen dveling ved følelser og detaljer i denne boka. Jeg tror den kan passe perfekt til ungdom som ønsker noe raskt, effektivt og handlingsrikt, samtidig som de får inn nynorskflyten. Dette er første bok i en stor serie, så det er gode muligheter for å lese mer dersom det fenger:)

Muchamore, R. (2010). Rekrutten (Bd. 1). Samlaget.



-Anne Brit-

torsdag 10. november 2016

Når hundene kommer av Jessica Schiefauer

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Ester er vant til å være Veronicas kjedelige venninne, den som ingen legger merke til.
Men så møter hun Isak på en fest. Isak ser bare henne. De to blir uadskillelige, og ingenting annet betyr noe. 


Isaks lillebror Anton føler seg oversett. Han begynner å henge sammen med eldre snauklipte gutter. Selv om miljøet ikke beskrives så detaljert, skjønner vi med en gang at dette er snakk om nynazistiske ungdommer. Det er noe med denne gjengen som får Anton til å føle seg levende. Det er egentlig ingen i familien som legger så veldig merke til Antons endring, utenom når han kommer ned til frokost med skinna hode. 

En kveld banker Anton og kompisen opp en gutt fordi de har fått det for seg at han er homofil. Gutten dør. Dagen etter blir Anton hentet av politiet, og Isaks verden raser sammen. Før sommerferien har han egentlig bestemt seg for å gjøre det slutt med Ester, han føler at forelskelsen har gått over. Men nå trenger han henne. Og Ester trenger at noen trenger henne. 

Dette er en fortelling om kjærlighet, om å ofre alt for den du elsker, om skyldfølelse og overtalelse. Den er vitkig og sterk og temmelig kølsvart. Personlig skulle jeg ønske at det kanskje var litt mer fokus på miljøet Anton havner i og litt mindre på forholdet mellom Ester og Isak, men samtidig er det jo dem boka handler om.

mandag 7. november 2016

Nina Lykke: Nei og atter nei



Nina Lykkes nye roman Nei og atter nei berører et tema som forfatteren har vært inne på før: ekteskap og ekteskapsbrudd i dagens Norge. Ingrid og Jan er i femtiåra, veletablerte med gode jobber, hus, hytte og to nesten voksne sønner. Men hva skjer når Jan er utro med en yngre kollega, og alt de har bygget opp for alvor begynner å rakne?


Nina Lykke har laget en roman som er på grensen til det parodiske, det som skjer er så utrolig klisjé: Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør og får mer selvtillit og makt. En yngre kvinnelig kollega sjekker han opp etter en kveld på byen, og han er fortapt. Ekteskapet med Ingrid hadde jo så likevel tapt seg etter tjuefem år, og han tror han trenger den nye spenningen som Hanne gir ham.


Dette er rammen, men Nina Lykke gir samtidig en analyse av de samværsformer og holdninger mange kan kjenne seg igjen i, selv om hun altså setter det på spissen: De bortskjemte sønnene som ikke har flyttet hjemmefra, og som har vent seg til at foreldrene ordner "alt " for dem. Det stadig jaget etter spenning og "lykke", perfeksjonismen og overflatiskheten som kan få helt komiske dimensjoner. Hanne gjør det slutt med den ene kjæresten etter den andre på grunn av for eksempel  litt for lys stemme eller : "En gang hadde hun gjort det slutt med en mann fordi han var kalvbeint og gikk med føttene vendt utover, en annen gang hadde hun forlatt en fyr som hele tiden brukte ordet rimelig, som i Det var rimelig dårlig vær i helgen". Det er flere slike komiske elementer i romanen., og jeg liker at det er humor blandet med uroen som også ligger der.


Det ender heller ikke så bra for de fleste av hovedpersonene, som vi kan tenke oss. Jan blir innhentet  av trivialitetene i det nye forholdet og det samme gjør Hanne. Det blir ikke så morsomt og spennende når alle de hemmelige møtene er over, og hverdagen i det store huset med interiør fra åttitallet og to voksne stesønner som aldri rydder opp etter seg er hva som fyller dagene til den nygravide Hanne.


Ingrid, den bedratte konen, er den som endrer livet sitt mest og hun blir kanskje den som til slutt finner en ny vei ut? Kanskje. Det er mye hun også må finne ut av.




fredag 4. november 2016

Hålke av Helene Uri

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Det er flere måter å være innsperret på. En måte er å være fysisk innesperret, å ikke kunne gå ut fordi det er altfor glatt og ikke strødd og kroppen begynner å skrante. En annen måte er å være stuck i et forhold du både elsker og hater, et forhold du vil forlate, men også bli i. Ebba er både innesperret i leiligheten i Oslo og i forholdet til Karl. Og i morsrollen. 

Boka er en blanding av nåtid i kalde og glatte Oslo, og Ebbas tilbakeblikk på et helt liv. På ekteskapet med Karl. På forholdet hun hadde til Christian. På barna. På alle slagene fra Karl. På alle blåmerker og vonde ledd. På p-pillene hun tok i skjul i årevis så hun skulle slippe å få flere barn med Karl.
 

De klarer seg ganske greit de to første dagene de er innesperret. Men så tar kaffen slutt. Og så tar brødet og pålegget slutt. Ebbas rastløshet øker i takt med antall rare måltider som må lages av ymse hermetikk og ting de finner bakerst i skapet. Vil gjerne prøve seg på en tur ut. Men Karl sier nei. Tenk på lårhalsen osv. De spiller scrabble. Snakker om gamle dager. Om svik. Minner hverandre på alt det vonde. 

Min første tanke da jeg begynte på denne boka var "herregud, stakkars dame, har hun levd med denne voldelige mannen i et helt liv? Men små drypp innimellom avslører Ebba mer og mer. Hun er kanskje ikke bare offer? Man kan ikke forsvare vold og psykisk terror. Jeg holder ikke med Karl. Men jeg holder ikke med Ebba heller. Hun er manipulerende og utspekulert. Hun bedrar og terger. Ingen av dem fortjener å være i et sånt forhold, men på sett og vis kanskje de fortjener hverandre? Jeg vet ikke. Vanligvis heier man på en karakter. Her heier jeg ikke på noen, jeg ville bare bli ferdig med boka så fort som mulig, den var ubehagelig og jeg ville aller helst bare gå fra den lille leiligheten handlingen foregår i nesten før jeg hadde kommet.