tirsdag 13. september 2016

Djevelmasken av Tom Egeland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Bjørn Beltø slår til igjen! Det er nesten umulig å ikke like Tom Egelands helt Bjørn Beltø. Egentlig fortsetter jeg å lese serien fordi jeg må vite hvordan det går med antihelten som er professer i arkeologi, albino, sosialt utilpass og spesielt utilpass rundt kvinner. 

I Djevelmasken skifter fortellingen mellom 2015, 1963 og 1708. Vi befinner oss i den lille bygda Juvdal hvor journalisten Daniel Lyche blir funnet drept. Kan grunnen til drapet være at han skriver bok om predikanten Conrad Krämer som døde i 1708 og kallskapellanen Pontius Fjeldberg som døde i 1963. Daniel blir funnet på samme sted som Pontius, under kirketårnet i Juvdal kirke. Conrad blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Det må jo være en sammenheng?

Bjørn blir kalt inn for å bistå i etterforskningen, men det er ikke alle i etterforskningsteamet som ønsker han velkommen. Bjørn går allikevel inn for å finne ut hva som kan være sammenhengen mellom dødsfallene i 2015, 1963 og 1708. Det okkulte og djevelmasken spiller en sentral rolle og det er fort gjort å skvette litt både for Bjørn og for leseren. Samtidig sliter Bjørn med langdistanseforholdet til kjæresten og det er duket for misforståelser. 

Djevelmasken er underholdende og spennende og følger samme spor som tidligere krimbøker av Tom Egeland.  

torsdag 8. september 2016

Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Jeg har lest denne mursteinen. Jeg måtte vente til eboka var klar, for hallo, dette er flere kilo bok og jeg var redd for å få senebetennelse i armen. 

På starten av nittitallet flytter familien Hansen, for det meste mot sin vilje, fra Stavanger til Garden City utenfor New York. Max savner Stavanger. Han savner kameratene han så Apocalypse now sammen med. Han savner å prate norsk. Han er i protest, hvordan kunne foreldrene flytte fra alt han kjente til og likte? Max begynner å løpe. Han løper og løper rundt i Garden City. Så begynner han å svømme. På svømminga møter han Mordecai, som skal bli hans beste venn. Og det er her historien egentlig begynner. Når Max og Mordecai møtes er det akkurat som om noen har putta på en femmer på begge to. De snakker om alt. 

De dropper ut av svømminga og satser på skoleteateret i steden, og begge kjenner nesten umiddelbart at de hører hjemme der. Mordecai reiser på sommerleir og blir kjent med en av lederne på sommerleiren, Mischa. Sammen sykler Max og Mordecai ut til Fire Island for å besøke Mischa. Max blir hodestups forelska i henne. Hun er syv år eldre enn han, billedkunstner og litt hippie-aktig. Max og Mischa innleder et forhold, Max og Mordecai gjør seg ferdig på high school, og framtida begynner. Midt oppi alle de nye begynnelsene tar ekteskapet til foreldrene til Max slutt. Omtrent samtidig tar Max, Mischa og Mordecai kontakt med Owen, Max' onkel. Owen reiste til USA da faren til Max var ung, og har ikke hatt kontakt med familien siden. Han er Vietnam-veteran og jazzpianist. 

Denne boka er 1100 sider fylt med blant annet stavsprang, teateranmeldelser, realistiske bilder av vaskemaskiner, Vietnamkrigen, vennskap og ambisjoner. Men mest av alt handler den om det Johan Harstad er aller best på å fortelle om, nemlig ting som går i stykker. Drømmer. Leiligheter. Relasjoner. Jeg strevde litt med å komme gjennom denne, men nå når jeg er ferdig savner jeg Max, Mischa, Mordecai og Owen.

Mi briljante venninne av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Elena og Lila vokser opp i den fattige delen av Napoli på midten av 1900-tallet. Bydelen er fattig og preget av vold og råhet. Jentene blir ikke venner umiddelbart, men det vokser fram et sterkt vennskap. Vennskapet blir satt på mange prøver, men Elena ser alltid på Lila som sin venninne uansett hvor forskjellige de er. 

Elena og Lila gjør det bra på skolen og blir oppmuntret til videre skolegang. Men når de blir 11 og Elena går videre på skolen og Lila begynner å jobbe i farens skomakerverksted får de mindre og mindre til felles. Lila fortsetter imidlertid å lese bøker og lære seg nye ting, men brått slutter hun med det også. Elena derimot jobber hardt på skolen og er fast bestemt på å gjøre det bra og å få seg en utdannelse. 

Vi følger jentene fra barndom til sen ungdom, fra rampestreker til kjærester og bryllup. Elena er den snille og rolige mens Lila er den ville og modige. Det er flere som er redde for Lila på grunn av villheten og fryktløsheten hennes. Begge har et anstrengt forhold til familiene sine og spesielt mødrene. Det virker i det hele tatt som det ikke er så kjærlige forhold mellom foreldre og barn i bydelen. Bydelen er styrt med hard hånd av de mektige mafia-familiene som det gjelder å holde seg på god fot med. 

Mi briljante venninne er en intens fortelling om oppvekst og vennskap under harde kår. Språket er godt og fortellingen har godt driv og jeg glemte etterhvert at jeg leste på nynorsk selv om det er litt uvant for meg. Dette er første del av Napoli-kvartetten og jeg gleder meg til å lese resten av serien. 

  

mandag 5. september 2016

Danielle av Ida Jackson

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
 
Danielle på 16 år bor sammen med moren sin i en liten leilighet i Oslo øst. Moren har mange utfordringer og er ikke en typisk omsorgsfull mor som passer på datteren. Hun er i grunnen mer opptatt av å drikke seg full og å være sammen med venninnene sine. Men Danielle bryr seg ikke så mye og er mer redd for at barnevernet skal komme enn at moren ikke skal passe godt nok på henne. 
 
Utfordringene står i kø for Danielle også, men har også veldig høye tanker om seg selv, hun hever seg litt over alle andre. Og fordi Danielle har vokst opp under fri dressur har hun prøvd alt tidlig, røyk, alkohol, sex og narkotika. Kimma er Danielles bestevenn og på en måte kjæresten og de kjenner hverandre ut og inn. Men når Danielle gjør noe dumt og Kimma blir sint blir hun redd og skjønner at hun er i skikkelig trøbbel. Og hun trenger egentlig noen nye venner. Danielle blir med venninna Ellinor på møte i Rød ungdom. Der møter hun William som er helt forskjellig fra Kimma og andre gutter Danielle kjenner. Kanskje det kan være fint med noen nye venner som ikke er gærne? 

Danielle er langt fra en a4-person og ikke alltid like lett å identifisere seg med. Men for meg virker hun troverdig. Boka er intens med et godt driv og godt språk.
 
 

onsdag 22. juni 2016

Jeg er ikke av Martina Gaux

Hentet fra http://www.gyldendal.no


Jeg er ikke, handler om Ryan som har mistet hukommelsen. Boken åpner med at vi møter ei jente på gata i New York som ikke forstår hvor hun er , eller hvor hun bor. Hun har mistet hukommelsen helt og har blitt påkjørt av en taxisjåfør. Hun finner ut av hvor hun bor ved hjelp av en lapp hun har i lomma og får sjåføren til å kjøre henne dit. Sakte men sikkert kommer det flere og flere drypp fra fortiden hennes og hun begynner å nøste opp i hvem hun selv er. Det er noe med en bror hun har, men det er ikke lett og få sannheten ut av omgangskretsen hun finner ut at hun har. I hvert fall ikke når hun egentlig ikke vil innrømme at hun har mistet hukommelsen til noen.

Etterhvert som fortiden nøstes opp, prøver Ryan og finne tilbake til seg selv og finne ut av sin egen identitet. Boken er veldig relevant i vår samtid og tar opp temaer som  kjønn og kjønnsidentitet. Historien handler om søken etter egen identitet og ved hjelp av observasjoner, familie, venner og bekjente må Ryan finne ut av hvem hun egentlig er. Allikevel må hun sette bitene i puslespillet sammen selv, det er langt fra sikkert at vi er den personen andre oppfatter oss som, eller mener at vi er. Et menneske kan for eksempel fort oppfattes ulikt ut i fra hvilket miljø vi befinner oss i. Boken er lettlest og spennende og man blir like nysgjerrig på hvem Ryan egentlig er, som hun gjør selv. 

mandag 20. juni 2016

Min fars dagbok av Jiro Taniguchi


Jeg har nettopp lest denne japanske tegneserieromanen, som er en familie- og oppvekstskildring fra Japan fra 1950-tallet. Den er svært realistisk skildret både i de detaljerte tegningene og selve historien hvor årstall og historiske hendelser er nevnt. Den handler om en vond skilsmisse og hvordan relasjoner kan bli ødelagte når de det angår ikke får snakket sammen. Hva vet vi egentlig om våre foreldre? I Japan på 1950-tallet var det nok en taushetskultur omkring temaer som personlige forhold, utroskap, skilsmisse og misnøye med familieforhold generelt. Og det var det antagelig i Norge også på den tiden.


Hovedpersonen Yoichi skal reise til farens begravelse, og da har de ikke hatt kontakt på mange, mange år. Når familien samles i begravelsen får Yoichi mange oppklarende innspill omkring sin oppvekst og ungdom og hvorfor forholdet til faren og moren ble så dårlig. Romanen handler også om tilhørighet både til stedet du kommer fra og til familien, og viser at dramatiske opplevelser i barndommen har for betydning for de valgene som tas som voksen.


Romanen er tradisjonelt fortalt og den kan virke litt langsom og omstendelig, men samtidig gripes man av situasjonene og de utfordringene personene møter. Vi får en innsikt i japansk kultur og væremåte som tegneseriegenren for så vidt kan utvide, i dette tilfelle med de detaljerte tegningene av klesdrakter, bygningsdetaljer og lignende.


Romanen er gitt ut på Minuskel forlag og teksten er med store bokstaver og er lett leselig og god å følge. Til tross for sine 272 sider vil jeg anbefale romanen også for dem som trenger lett leselige tekster. Selv om kronologien hopper litt fram og tilbake er fortellingen lett å følge.

mandag 13. juni 2016

Hver dag av David Levithan

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

A våkner hver dag i en ny kropp. Det er alltid en på As egen alder, som for tiden er 16 år. A har vent seg til dette merkelige systemet og at det aldri går an å knytte seg til venner eller familie, for neste dag er de borte. 

Men en dag er A i Justins kropp og møter Justins kjæreste Rhiannon og alt forandrer seg. A forelsker seg i Rhiannon og klarer ikke å gi slipp på henne. Men hvordan kan du ha et forhold når du er i en ny kropp hver dag? 

A bestemmer seg for å forsøke å fortsette å treffe Rhiannon. En av dagene går det galt og han rekker ikke hjem med Nathans kropp før midnatt. Nathan blir funnet i bilen sin langs veien og er forvirret og sint. Han mener han var besatt av djevelen en dag og er bestemt på å finne ut av hva som har skjedd. A har vært uforsiktig og Nathan finner As private epostadresse og tar kontakt. 

A hadde så greit grep om livet og et system for å takle det å leve i en ny kropp hver dag. Men nå må h*n takle Nathans spørsmål og det faktum at han er håpløst forelsket i Rhiannon i tillegg. 

Hver dag er spennende og lettlest og drivende skrevet. Jeg vil veldig gjerne vite hvordan det går med A videre. Det fins (foreløpig) ingen oppfølger som forteller hvordan det går videre, men det fins en bok som heter En annen dag som er Rhiannons versjon av fortellingen.