tirsdag 15. januar 2019

Everything I never told you av Celeste Ng


Bildet er henta fra www.goodreads.com


Lydia er død. Familien vet ikke dette enda, og dagen begynner som vanlig. Men når Lydia ikke dukker opp til frokost blir moren Marilyn bekymret og etterlyser henne. 
Etter hvert finner politiet Lydia død i innsjøen rett ved der familien bor, og den skjøre konstruksjonen som har holdt familien sammen raser. Det kommer for en dag at det som har vært et tilsynelatende idyllisk familieliv blir gradvis avslørt. 

Dette er en bok om relasjonen mellom foreldre og barn og alt som forblir usagt. Moren Marilyn har hele tiden favorisert Lydia, og de to andre barna har blitt stående i skyggen. Marilyn identifiserer seg mest med Lydia og har prøvd å leve sitt liv gjennom henne.
Det er også en bok om kjærlighet og å drive fra hverandre uten at man egentlig kan forklare det. Jeg liker måten boka er skrevet på, og at man får sett historien fra forskjellige synsvinkler, inkludert Lydias. Boka er veldig godt skrevet, og fin uten at den blir sånn "smijernsportbok"-fin.  

torsdag 10. januar 2019

Harens år av Arto Paasilinna

"Om natten, da Vatanen hadde lagt seg til rette med hare og ryggsekk på golvet i det store rommet, kom tjenestemannen fra utenriksdepartementet bort til ham og sa: - Så vidt jeg kan se har De ingenting her å gjøre...herr Vatnanen, var det ikke det De het...så jeg foreslår at De kommer Dem av gårde sammen med den helvetes haren Deres og ikke viser Dem her mer." (Paasilinna, 2017, s. 111)






For noen uker siden hadde vi oppstart av fordypningsemnet for våre vg 3 elever på studiespesialisering og i den forbindelse hadde Rysjene og norsklærerne et felles formidlingsstunt hvor vi snakket om bøker vi liker og tenker kan være fine til oppgaven elevene skal skrive. Elisabeth, en av våre norsklærere, fortalte at hun alltid hadde ønsket at noen ville sammenligne Harens år med Doppler av Erlend Loe. I begge bøkene møter vi en mann som går lei av hverdagen og stikker til skogs. I år får hun ønsket sitt oppfylt, for det er minst et par gutter som har valgt å jobbe med disse titlene:)

Jeg tenkte umiddelbart at dette var en bok som kan puttes i kategorien "Mannsrolle" og den kategorien er dessverre ikke stappfull av korte og underholdende bøker. Jeg ga meg dermed umiddelbart i kast med boken og likte den godt.

Kort fortalte handler den om Vatanen som går lei av jobben som journalist og rett og slett stikker til skogs etter at bilen han er passasjer i kjører på en harepus. Vatanen forlater bilen og begir seg ut på jakt etter den muligens skadde haren. Uten å røpe for mye så må det sier at han finner og temmer den lille hareungen og sammen begir de seg på en reise hvor de møter underlige folk og situasjoner. Jeg tror dette lett kan puttes i kategorien røverroman for her er det både konkrete hendelser Vatnanen er en del av og gamle skrøner og historier han blir fortalt på sin vei. Boken er opprinnelig gitt ut i 1975, men at den er såpass gammel (like gammel som undertegnede, faktisk) tenkte jeg ikke over da jeg leste. Jeg tror likevel den trygt kan brukes til å beskrive  mannsrollen sammen med en mer moderne bok. Som vanlig har vi Rysjer på oss elevbrillene når vi leser bøker.
Jeg har ikke lest Doppler, så den står herved på leselista mi:)


Paasilinna, A. (2017). Harens år. Oslo: Aschehoug.


-Anne Brit-

torsdag 3. januar 2019

OG av Veronica Salinas

"Hold ut litt til, sier mamma. Sultne mennesker raner fortsatt matbutikkene. Folk slår fortsatt på kasserollene. Det finnes ingen jobber her" (Salinas, 2016, s. 121)



Jeg fortelleren i denne boken har forlatt et Argentina preget av politisk uro og økonomisk krise. Hun får jobb som Au Pair hos en typisk norsk familie hvor mor og far jobber for mye og egentlig ikke har tid til sine egne barn.  3 kvelder i uken går hun på norskkurs sammen med andre tilflyttede fra ulike land og kulturer.

Gjennom små korte fortellinger  får vi vite om hverdagen som var i Argentina og den nye hverdagen i Norge. Hun lengter hjem, hun synes det er vanskelig å lære seg norsk og hun synes landet er kaldt og fremmed. Likevel føler hun at det å reise tilbake til Argentina ikke er noe alternativ.

Forfatter Salinas får godt frem hvordan det må være å komme til et nytt sted hvor du ikke lenger kan være deg selv og dele av din historie pga av fremmedgjøring og språkvansker. Sånn sett tenker jeg at dette kan være en nyttig bok å lese for alle som i ny og ne skal omgås folk som ikke er født og oppvokst i Norge. Det skal vel de fleste av oss, forhåpentligvis?

Boken er luftig og med korte avsnitt, så den kan sikkert også egne seg for lesere som er i samme situasjon som hovedpersonen.

Salinas, V. (2016). Og. Oslo: Cappelen Damm.


-Anne Brit-

torsdag 20. desember 2018

Den forbudte elven av Chigozie Obioma

Bildet er hentet fra www.fontforlag.no


Fire brødre sniker seg ut for å fiske mot sine foreldres vilje. De møter en gal spåmann som gir dem en profeti om at Ikenna (den eldste broren) kommer til å bli drept av en av brødrene. Først blåser de av profetien, men sakte, men sikkert begynner den å tære på dem. Familien kommer opp i store problemer. Kan de få stoppet de forferdelige hendelsene, eller gjør spådommen at det er deres skjebne?

Faren har vestlige idealer og har store ambisjoner for sønnene sine. Han har et ønske om å sende noen av sønnene til Canada hvor han har kjente. Drømmen er at guttene skal bli lege, advokat, ingeniør og flyver. Men det er vanskelig å styre fremtiden når sterke krefter jobber imot dem. I farens fravær prøver guttene å ordne opp i det meste selv og holder ting skjult som de kanskje burde vært ærlige om.

Den forbudte elven er rett og slett en skikkelig god historie. En annerledes oppvekstfortelling som er både rå og nær.

onsdag 19. desember 2018

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no




Forfatteren finner ut at hans jødiske svigerfamilie bodde i huset til Rinnanbanden etter krigen. Hvordan kunne de det etter alt det grusomme som hadde skjedd der? Glimtvis får vi deler av familiehistorien. Tragedier og hverdag under krigen og ettervirkningene etter krigen.

Ble Henry Rinnan formet av oppveksten sin eller var han grunnleggende ond? Forfatteren går inn på både Rinnans bakgrunn og om hva som drev han til å begå grusomme handlinger under krigen. Han problematiserer kildene om Rinnan som ikke helt stemmer overens, og han tillater seg å dikte der han ikke vet. Det er altså en skjønnlitterær bok, ikke en biografi om Rinnan. Fortellingen blir etter hvert veldig spennende, spesielt hvis man ikke husker helt akkurat hvordan det var med han derre Rinnan.

Boka er som tittelen viser bygd opp som et leksikon fra A til Å. Det er et interessant grep som gjør boka litt annerledes. Her flettes nåtid, fortid, fantasi og fakta sammen til en skikkelig god bok!

Her er en beskrivelse av boka som ble skrevet i gruppearbeid på nettverksdagen til skolebibliotekarene i Akershus 30.11.18:

Det finnes et ondskapens hus. Det ligger i Trondheim. Henry Rinnan er en av Norgeshistoriens mest forhatte menn. En av de siste som ble henrettet etter andre verdenskrig fordi han var nazist og torturist. Romanen handler om han, men også forfatterens jakt på sin kones familiehistorie. De er nemlig tett knyttet sammen. Hennes jødiske familie har bodd i ondskapens hus etter krigen. Hvordan kunne de det? Inderlig og spennende roman om ondskap, overlevelse og hendelser vi ikke må glemme.

tirsdag 18. desember 2018

The virgin suicides av Jeffrey Eugenides

    Bildet er henta fra www.goodreads.com


    I en forstad i Michigan på midten av 70-tallet ser vi livet til de fem Lisbon-søstrene Mary, Therese, Bonnie, Lux og Cecilia gjennom naboguttenes øyne. Guttene følger med på alt jentene gjør, og har full oversikt over livene deres. Dette høres jo litt creepy ut, men jeg tenker egentlig ikke at guttene er stalkere heller. I nabolaget er jentene myteomspunne og mystiske, fordi de aldri får lov til å gå ut. Herr og fru Lisbon fører et strengt og religiøst regime hjemme, og det eneste jentene har tillatelse til er å gå på skolen. Når Cecilia, den yngste jenta, prøver å ta sitt eget liv, bestemmer foreldrene seg for å fire litt på de strenge reglene, og lar jentene invitere til sin første (og eneste) fest. Festen ender med at Cecilia gjør et nytt forsøk på å dø, og denne gangen lykkes hun. 

    Vi følger jentenes liv etter Cecilias død, og de blir om mulig enda mer sammensveiset. Det er tydelig at Cecilias død går hardt inn på alle i familien, og kanskje spesielt faren. Faren, som er lærer og underviser på jentenes skole, observeres ofte i samtale med seg selv. Og det er kanskje nettopp det at faren er såpass omtåket som gjør at skolens kjekkeste gutt klarer å overtale ham til å ta med Lux på skoleballet. De andre søstrene får følge av noen av de andre guttene, og moren går motvillig med på å la jentene dra på ballet. Hun syr kjolene selv:

     “it made no difference which pattern of their dream dresses the girls chose: Mrs Lisbon added an inch to the bust line and two to the waist and hems and the dresses came out as four identical sacks.”

    Som leser skjønner vi at det er for godt til å være sant at jentene omsider får lov å ha det fint, og bare venter på at dette skal ende dårlig. Og det ligger jo litt i tittelen hvordan det hele ender, for så vidt. 

    Dette er en velskrevet, og ikke minst ganske rar oppvekstroman. Jentene blir helt klart utsatt for omsorgssvikt, men jeg vil egentlig ikke si at den bare handler om omssorgssvikt heller. Perspektivet er det mest spennende her syns jeg. For vi ser alt gjennom guttenes øyne, vinduer og kikkerter, og det er det som gjør historien såpass spesiell. I tillegg er alt skildret ned til minste detalj, noe som Sofia Coppola, som har regi på filmen har gjort en kjempejobb med å gjenskape.

    Jeg anbefaler både boka og filmen (filmen er verdt å se bare pga. Josh Hartnett i burgunderrød 70-talls fløyelsdress, terningkast seks).




    mandag 17. desember 2018

    Hjertets usynlige stormer av John Boyne

    Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no
    Cyril blir født som et uekte barn i Dublin i 1945. Hans biologiske mor gir han til en liten pukkelrygget nonne som gir han videre til adoptivforeldrene Maude og Charles Avery. Charles understreker stadig vekk at Cyril ikke er en ekte Avery og han blir ikke behandlet som en del av familien. Adoptivforeldrene har derimot et svært distansert forhold til gutten som får en temmelig spesiell oppvekst. Maude er forfatter og stenger seg inne på arbeidsrommet i en sky av røyk og skriver. Hun vil absolutt ikke at bøkene hennes skal bli bestselgere, det virker egentlig ikke som hun bryr seg så mye om sitt publikum.

    Som liten har han ingen venner og er veldig usikker på hvordan han skal nærme seg andre. Han blir svært fasinert av Julian Woodbead som er med faren sin på besøk i Avery-huset. Facinasjonen går over i forelskelse når Cyril møter Julian igjen på kostskole. De utvikler et tett vennskap som har sine opp- og nedturer gjennom årene. 

    Cyril lever etterhvert et omflakkende liv og vi følger han gjennom flere land etter at han tar anstand fra det trangsynte og katolske Irland. Vi følger Cyril gjennom hele livet og jeg kunne ikke annet enn å bli glad i han, samtidig som jeg ble sint og oppgitt. 

    En herlig bok med mange rare karakterer, engasjerende temaer, pussige tilfeldigheter og mye annet.