onsdag 22. mars 2017

To all the boys I`ve loved before av Jenny Han

Handlingen i denne boka foregår i USA, hvor tre søstre og en pappa takler hverdagen sammen etter at jentenes mor er død. Storesøster Margot er kjæreste med nabogutten Josh, men dumper han rett før hun reiser til Skottland for å studere.  Egentlig var det lillesøsteren og bokens hovedperson, Lara Jean, som elsket Josh først, men hun har selvsagt lagt bånd på sine følelser for ikke å såre sin storesøster. To søstre som er forelsket i samme gutt er nødt til å bli trøbbel.

Lara Jean er  praktisk anlagt. Når hun skjønner at en forelskelse er over, eller BØR være over, som i tilfellet med Josh,  skriver hun et brev til gutten som hun legger i en boks. Når disse brevene, skrevet til ulike gutter,  av mystiske årsaker plutselig er postlagt og levert de ulike guttene oppstår det et lite kaos i Lara Jeans liv. Josh blir nemmelig litt  for glad over å finne ut at Lara har vært forelsket i han.....

 For å unngå drama og søsterlig forvikling over nabogutten ender det med at Lara og en av hennes tidligere forelskelser,  kjekkasen Peter, legger en plan. Peter har nylig blitt dumpet av ei jente han gjerne vil ha tilbake og hva er vel da bedre enn at hun skal bli sjalu? Ved å flytte fokus over på en annen gutt kan Lara kanskje unngå at søsteren blir såret over at lillesøster har følelser for Josh? De to bestemmer seg i hvertfall for å spille kjærestepar.



Når  Lara og kjekkasen Peter begynner å sette pris på hverandres selskap blir det enda mer forvirrende for alle parter, for hvem er egentlig forelsket i hvem? Jeg synes boken var morsom og litt mindre alvorlig enn mye annen ungdomslitteratur jeg har lest den siste tiden. Digg å lese om litt forvirrende undomskjærlighet en gang i blant.

Han, J. (2014). To all the boys I’ve loved before. London: Scholastic.

-Anne Brit-

torsdag 9. mars 2017

Dager med blå himmel av Jennifer Niven

"Hun står bare en drøy meter unna på den andre siden av tårnet, også ute på avsatsen, mørkeblondt hår flagrer i brisen, skjørtekanten hennes blåser opp som en fallskjerm [...]Hun ser ut som hun har frosset fast." (Jennifer Niven, 2015, s. 13)

Dager med blå himmel er en sånn bok som er både trist og fin og litt mer trist. Den handler om Violet som har mistet søsteren sin og Finch som alltid har følt seg utafor. Finch er egentlig både kul og kjekk, men i steden for å skli inn mengden velger han å være sær og dytte folk vekk. Violet er populær og har en grei familie, men klarer ikke å passe inn etter at hun mistet søsteren sin.

En morgen møtes de tilfeldig på toppen av klokketårnet i skolegården. Hva har ført til at de velger å stå der oppe og hva gjør de når de har oppdaget hverandre?  Jeg skal ikke røpe hva som skjer, for det kan du finne ut selv, men jeg kan si at skjebnen (med litt manipulasjon fra Finch) fører de sammen i et kjipt skoleprosjekt som etterhvert viser seg å bli både hyggelig og livsendrende for dem begge. Spørsmålet er om det er nok?

Jeg likte den kjempegodt:)

Jennifer Niven. (2015). Dager med blå himmel. Oslo: Schibsted.

-Anne Brit-

mandag 6. mars 2017

Arv og miljø av Vigdis Hjort

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no


Dette var en av de romanene som fikk mest oppmerksomhet i fjor, og med rette. Jeg skal ikke gå inn på hele den derre "virkelighetslitteratur"-suppa, men uansett hvordan man vrir og vender på denne boka kommer vi ikke i fra at det er en knakande god, og ikke minst ubehagelig, roman.

Bergljot har brutt med familien sin. Dette kommer tydelig fram allerede i starten. Vi får ikke helt vite årsaken, men vi skjønner at det er noe alvorlig som har skjedd. Når det kommer for en dag at foreldrene har fordelt arven (i hovedsak to hytter på Hvaler) ulikt mellom de fire barna i familien tar Bergljot kontakt med broren Bård for å si at hun står på hans side i saken. Senere skjer det noe i familien som gjør at både Bergljot og Bård må møte alle på nytt og ta et oppgjør med fortiden.

Denne boka røska skikkelig tak i meg. Jeg ble provosert og trist på den voksne Bergljots vegne, og rasende på lille Bergljots vegne. Tenk at voksne mennesker bare overser en så stor ugjerning, og at de fortsetter å dekke over den, år etter år? Denne historien er et ypperlig eksempel på at det som skjer tidlig i oppveksten, og hvordan man blir møtt når man er liten, har alt å si for hvordan man får det som voksen.

torsdag 16. februar 2017

Livet, til det betre av Anna Gavalda


Jeg blir like glad hver gang en av mine favorittforfattere gir ut en ny roman. Når det er Anna Gavalda det gjelder så forventer jeg meg; rå og ekte livsskildringer, litt tristhet, miljøskildringer fra Paris, uventet kjærlighet og en aldri så liten dose rå humor. Og, dama leverer alle disse ingrediensene i sin siste roman. Boka skildrer tre personer og deres mer eller mindre vellykkede liv i Paris.

Først møter vi Mathilde. Hun er en ung dame som ikke akkurat har stålkontroll på livet. Hun har slutta på skolen, misliker sterkt jobben sin, og hun bor i kollektiv med to jenter som har bedre styr på livet enn hva hun har. Hun får en dag et viktig oppdrag av sine samboere i kollektivet, og hun mislykkes så til de grader med dette.

De to andre historiene omhandler også livet til ungdommer som det butter for. De passer liksom ikke inn i samfunnsnormen for hvordan franske ungdommer skal takle livet sitt. Men, det er på ingen måte svartmaling av deres liv. Historiene er skildret med masse humor og selvironi, noe den direkte dialogformen er med på å understreke. Vi får også et godt innblikk i hver enkelts indre liv og monologer med seg selv.

Felles for de tre ungdommene er at de er besluttsomme og modige – de vil heller satse og feile enn aldri å risikere noe, og leve middelmådige liv.

Oversettelsen til Tove Bakke er et annet kvalitetstegn ved denne romanen. Hun leker med mulighetene nynorsken gir, og hun gjør det så bra! Når våre elever kommer innom og trenger tips for å bli bedre i nynorsk, så anbefaler jeg dem gjerne å lese Anna Gavalda i Tove Bakkes oversettelse....
-Kristin-


Gavalda, A. (2016). Livet, til det betre: Mathilde, Yann, Billie : tre portrett. Oslo: Samlaget.

tirsdag 14. februar 2017

I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live av Tom Malmquist

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Tom og Karin skal snart få sitt første barn da Karin plutselig blir syk. Alt går så fort og før de vet ordet av det er Karin kjempesyk og babyen tas med keisersnitt. Tom står der med en for tidlig født baby og en dødssyk kone og vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg. Karin har vært syk før og har ønsket at det bare er Tom som skal være der for henne og snakke med legene. Dette skaper gnisninger mellom Tom og Karins foreldre i en fra før av vanskelig situasjon. Tom løper mellom Karin og babyen Livia som ikke kan være på samme sted og har ikke tid til å tenke på seg selv i det hele tatt. 

Og det går ikke bra. Karin dør og Tom sitter igjen alene med Livia og den store og altoppslukende sorgen. Men Tom er forfatter og han fortsetter å skrive. Han skriver i flere år på denne romanen. Fortellingen om Karin, Tom og Livia. Og om Toms pappa som også er syk. Pappaen som Tom har et komplisert forhold til.

Boken er ikke sentimental, men nær og direkte og presis i språket. Jeg ble så grepet av historien, og det er spennende selvom man vet hvordan det. Det er så vondt, men samtidig så fint skrevet og ingen sutrebok, alt er bare rett frem og hverdagslig. 

torsdag 9. februar 2017

Kafka på stranden av Haruki Murakami

Jeg har aldri tidligere lest noe av Murakami og ville heller trolig ikke gjort det om boken ikke hadde vært obligatorisk lesestoff til et seminar jeg var påmeldt. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er veldig glad for å ha lest Kafka på Stranden! Her er det mange innslag av magisk realisme, blant annet noen fantastiske snakkende katter. Magisk realisme har jeg tidligere styrt unna til tross for at jeg er storforbruker av fantasysjangeren og trives med at ting ikke må være som i den virkelige verden. Det er nok miksen av hverdagsliv og overnaturlighet som har holdt meg unna. Jeg liker stort sett klare skiller.

 I Kafka på stranden er det, i mine øyne, tre hovedpersoner og deres historie veves sammen til en. Det er snakk om ensomme og sårbare mennesker, men samtidig har jeg sjelden humret så mye som jeg gjorde underveis i denne boken

Bildet er hentet her
Karakteren er utrolig gode og det er en fryd å følge dem, selv om det er en del ting som ikke blir forklart.

Det jeg likte så godt ved Kafa på stranden var altså ikke de magiske innslagene, selv om disse til tider kan være veldig morsomme. Det som gjorde mest inntrykk på meg er språket, så jeg antar at oversettelsen er meget god. Det er en lun, fin humor kombinert med elegant språkbruk som gjør  at jeg anser dette som en stor leseropplevelse. Jeg kommer garantert til å lese mer Murakami kun for å sjekke om jeg får den samme gode språkfølelsen.

Dette avslørte kanskje ikke så mye om hva boken egentlig handlet om, men for meg var det heller ikke handlingene i seg selv som utgjorde leseropplevelsen.



onsdag 8. februar 2017

Nei og atter nei av Nina Lykke

Bildet er hentet fra www.oktober.no
Ingrid har møtt en slags vegg. Alt er et slit og en plikt, jobb, familieliv, venner og sex. Hun ser på alt som arbeidsoppgaver som skal krysses av en liste over ting som må gjøres. Jobben som lærer fører til mange slitsomme situasjoner med kollegaer og elever og hun sliter med å finne inspirasjon. Sønnene har blitt voksne, men bidrar ikke med noe. De oppfører seg som de bor på hotell og Ingrid innser at hun har sydd puter under armene på dem. Ektemannen Jan er stort sett opptatt med jobb.
Jan blir forfremmet på jobben og kan smykke seg med tittelen avdelingsdirektør. Han jobber mye og bryr seg ikke så mye om familielivet. Og det er ikke bare arbeidsoppgavene som lokker på jobben. 
Hanne er rådgiver og jobber sammen med Jan. Hun er godt over 30, men lever som hun er i begynnelsen av 20-årene. Rundt henne etablerer alle vennene seg, og hun innser at det er på tide å gjøre noen grep.
Nei og atter nei forteller både Ingrid, Jan og Hannes historier. De er ganske ekstreme på hver sin måte, og flere situasjoner og personenes reaksjoner virker litt ekstreme. Boka er både morsom og tankevekkende og får beskriver godt kontrastene og konfliktene mellom frihet og forpliktelser.