Himmelens fange av Carlos Ruiz Zafón

Bildet er hentet fra gyldendal.no

Himmelens fange er Zafóns tredje Barcelona-roman. Vindens skygge kom i 2002 og ble en litterær sensasjon. Jeg har lest/hørt lydboka tre ganger, det er en bok jeg er skikkelig glad i, en virkelig god historie. Her finner du mystikk, kjærlighet, vennskap, død og vold i skjønn forening. Daniel Sempere bor i Barcelona sammen med faren som driver en bokhandel. Engelens spill, som er den andre boka, handler om Daniels far og mor, men først og fremst om den ulykkelige og plagede forfatteren David Martín. Denne boka er dystrere, tristere og har flere mystiske elementer enn Vindens skygge. Stedet "De glemte bøkers kirkegård" går som en rød tråd gjennom bøkene.

Da jeg så at Zafón hadde kommet med ny bok ble jeg så glad, men måtte høre de to første bøkene på lydbok for å komme i riktig stemning og friske opp minnet litt. I Himmelens fange møter vi Daniel igjen der hvor vi forlot han på slutten av Vindens skygge. Han er gift med Bea, og sammen har de sønnen Julian som er oppkalt etter forfatteren Julian Carax som spiller en stor rolle i Vindens skygge. Daniel driver bokhandelen sammen med sin far og vennen Fermín. Fermín skal snart gifte seg med Bernarda, men er veldig stresset over noe. 

En dag Daniel er alene i bokhandelen kommer en mystisk mann inn og kjøper den dyreste boken de har og skriver i den "Til Fermín Romere de Torres, som vendte tilbake fra de døde og har nøkkelen til fremtiden". Daniel gir seg ikke før Fermín forteller hva dette betyr. Det viser seg å være en rystende fortelling som ivolverer Daniels familie og formørker Daniels sinn. Samtidig skurrer det litt mellom Daniel og Bea, og Daniel har problemer med å kontrollere sinnet sitt. Dette er en virkelig god fortelling som fengslet meg fra første side. Vennskap og kjærlighet er vakkert skildret, fangenskap og tortur er rått og ærlig beskrevet og karakterene vekker medlidenhet og avsky. Og det aller beste er at slutten tyder på at det kommer flere bøker om Daniel.