Født feminist av Marta Breen og Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran

Jeg har lest to bøker om feminisme i det siste. Den ene likte jeg kjmepegodt, og den andre mislikte jeg skikkelig, på tross av at de handler om så å si de samme tingene.

                                                     Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg føler meg knapt som kvinne, og langt mindre som feminist, etter å ha lest "Født feminist" av Marta Breen. Jeg gjør alt Marta Breen mener er fy-fy for ekte feminister, og er dermed skikkelig usolidarisk mot mine medsøstre. Breen langer ut mot alt damer driver med for tida, barberer bort kroppshår, strikker, baker cupcakes, lager fine matpakker, jobber redusert, lager fotoalbum, etc.

I utgangspunktet er det jo ikke noe i veien å være kritisk til hvordan kvinnerollen har utviklet seg gjennom årenes løp, men Breen generaliserer altfor mye og får det til å høres ut som alle kvinner har valgt å nedgradere seg selv til noen fjollete, blondekledde rosa nek som sprader rundt i shabby chic-hjem. I Breens verden er ingen radikale nok, alle er noen latsabber, og ungdommen nå til dags er tiltaksløse og ikke opptatt av noe som helst. Det hele blir veldig navlebeskuende, og hun toucher bare såvidt innom ting jeg syns er langt viktigere enn irritasjon over at kvinner barberer armhulene. Det eneste hun egentlig oppnår med denne boka er egentlig å bekrefte folks fordommer mot feminister, noe jeg syns er synd.

                                                    Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Etter å ha irritert meg såpass kraftig over Født feminist var jeg litt skeptisk til å gå i gang med Kunsten å være kvinne, men her ble jeg heldigvis positivt overraska. Caitlin Moran skriver knakande bra, og jeg kjenner meg igjen i masse av det (spesielt kapittelet viet til mote, hurra for at det er flere enn meg som ser ut som fulle kuer når de tar på seg høye hæler!), og boka er på ingen måte like generaliserende og kjeftesmellete som Breens bok er. Jeg lo mye da jeg leste denne, og mange ganger tenkte jeg "ja, akkurat sånn er det, dette er spot on!"
Det eneste jeg egentlig har å utsette på denne boka er at Moran tydeligvis lider av den stadig mer utbredte capslock-syken, og det er mye roping her. Pluss det tilsynelatende obligatoriske kapittelet om kroppshår da. Men alt i alt er dette enn innmari bra, og ikke minst hysterisk morsom bok om feminisme og det å være kvinne. Les den!