An abundanence of Kathrines av John Green

Bildet er hentet fra www.adlibris.no

Colin er ikke en gjennomsnittlig 17-åring. Han er et såkalt vidunderbarn som elsker å lage anagram. Colin er ferdig på High School og har nettopp blitt dumpet av sin kjæreste Katherine, eller K-19. Hun er nemlig den 19. jenta ved navn Katherine som dumper Colin. Colin blir besatt av å finne ut av hvorfor alle Katherinene slår opp med han, han bestemmer seg for å bruke sommeren på å lage en formel. 

Bestekompisen Hassan er mer opptatt av å ha en morsom sommerferie og overtaler Colin til å bli med på en Road Trip. I Tennesse møter guttene Lindsey som inviterer dem til å bo hos henne og moren, mens de hjelper til med et historie-prosjekt. Gjennom tilbakeblikk får vi de forskjellige Katherine-historiene, søte, morsomme, rare og noen litt triste. Colin jobber som besatt med formelen sin, men har også tid til å bli bedre kjent med Lindsey.

Colin og Hassan er to morsomme karakterer som også har noe sårt over seg. Boka er forholdsvis lettlest på engelsk, den er velskrevet, litt spennende og artig. 

Kurt kurér av Erlend Loe

      Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Jeg digger Kurt. Han er rar og morsom og sta og kanskje litt dum til tider. I sommer har jeg lest "Kurt kurér".

Nordlendingene har gjort opprør og krever å få delt Norge i to. I spissen for dette står forkledningsmester, segway-entusiast og dust extraordinaire, Hektor Hellføkk. Kurt får i oppgave av sjefen sin, Gunnar, å levere et viktig brev til Gunnars bror Bodvar som driver kai rett ved grensa til Russland. Kurt er dermed oppgradert fra truckfører til kurér. For anledningen er han iført en rar hatt og har tatt navnet Madagaskar Jones. Nesten med en gang han har reist oppdager han at han har en blindpassasjer i trucken, nemlig Bud, Kurts yngste sønn. Kurt kjøper utkledningseffekter til Bud, og vips så har han helskjegg og heter Mies Lloyd Ming Pei junior, eller Minkpai, som er litt enklere å uttale for en to-tre-åring (vi får aldri helt vite hvor gammel Bud er, bare at han er "så liten at han nesten ikke skjønner noen ting" (men i virkeligheten er Bud den smarteste av alle)). Sammen med den mystiske og vakre Anneliane begir Kurt og Bud seg ut på en ellevil truckferd mot nord. 

Dette er den lengste av Kurt-bøkene, og også den rareste, sprøeste og morsomste. Jeg lo så jeg grein flere ganger. Erlend Loe er rett og slett genial, og her har han nesten overgått seg selv. I løpet av de siste månedene har jeg lest alle Kurt-bøkene om igjen, og syns det har vært interessant å se utviklingen fra "barnebøker" til "bøker som er kamuflert som barnebøker men som allikevel passer best for voksne men samtidig er det artig hvis barn leser dem for da har de lest noe voksent uten helt å vite det sjæl". Min største skolebibliotekardrøm (nest etter drømmen om at noen skal skrive fordypningsemne om Ibsen-skiva til Black Debbath) er at noen skal skrive fordypningsemne om Kurt.

Tørk aldri tårer uten hansker: 2. Sykdommen og 3. Døden

Bildene er hentet fra www.bsundervisning.no

Jeg har tidligere lest Tørk aldri tårer uten hansker 1: Kjærligheten. Bøkene glir over i hverandre og kan ikke leses hver for seg. 

Jonas Gardell skriver godt og gripende om aids i det homofile miljøet i Stockholm på 80-tallet. De unge mennene i familien til Paul; Seppo, Bengt, Lars-Åke, Rasmus og Benjamin er livsglade og på jakt etter kjærligheten. Bøkene skifter i tid mellom barndom, ungdom, komme ut-fasen, sykdom, død og fremtid for de som er igjen. Noen tar sykdommen på strak arm, noen gjemmer seg bort og noen tar livet av seg før lidelsene begynner. De opplever et helsevesen som feilbehandler og knapt tør ta i de hiv-smittende, fordommer fra det offentlige, familier som skammer seg over dem, men også livsglede og kjærlighet. Rasmus og Benjamins historie står i fokus, og det er utrolig trist å lese om hvordan foreldres skam forhindrer venner og kjæreste i å delta i en begravelse. 

Disse bøkene har gjort meg trist og sint, jeg har lært mye og blitt sjokkert over hvordan det går an å behandle sine medmennesker. Dette er viktige og gode bøker om en del av vår nærmeste historie som vi ikke må glemme. 

We the animals av Justin Torres

Justin Torres er en ung amerikansk forfatter som har debutert med en høyst leseverdig roman:
We the Animals.

Det er tre brødre som vokser opp i upstate New York. De er viltre og rampete, hjemmet er ofte kaotisk. Moren jobber skift på et bryggeri, faren tar strøjobber som det faller seg, og jobbene er ikke alltid av lovlig karakter. Moren er hvit, faren puertoricaner. Guttene har masse energi og fantasi, men må ofte klare seg selv, både hjemme og ute på gata. De er med andre ord sårbare, vanskelig for å klare seg på skolen, og som leser blir man både sjarmert og bekymret for hva som kan skje med dem.

Foreldrene er unge og sliter med økonomi og med å holde familien sammen. Det er mye ømhet og kjærlighet dem i mellom, men også vold og overgrep. Torres velger ut gode episoder og beskrivelsene er overbevisende og fargerike. Siste del av boka har en annen karakter: Den ene av brødrene får ordet, og vi skjønner at han strever med sin identitet og seksuelle legning. Denne delen av romanen syns jeg ikke er like godt integrert i fortellingen som den øvrige. Men alt i alt er det en god oppvekstskildring.

Now a boy is of all wild beasts the most difficult

to manage. For by how much the more he has

 the fountain of prudence not yet fitted up, he

becomes crafty and keen, and the most insolent

of wild beasts. On this account it is necessary to 

  bind him, as it were, with many chains.

 - Plato, The Laws (sitat fra boka)

Biblioteket har boka på engelsk.