Sekstitallet - verden som var min av Ketil Bjørnstad

Jeg bestemte meg for at høstferien 2015 skulle vies til denne romanen. Den er tykk og deilig, 800 sider pure joy som egner seg godt når man har muligheten til å fordype seg i en bok over tid. 

Bildet er hentet her

Forfatteren og musikeren Ketil Bjørnstad har gitt seg ut på et gigantisk prosjekt; til slutt skal det bli en seksbinds romansyklus, ett bind fra hvert tiår. Sekstitallet er den første mursteinen, og forfatteren skriver seg selv inn i alle aktuelle hendelser fra sekstitallet. Han skildrer også, nokså rått og nakent, sin egen oppvekst i Oslo, familiens klassereise og hans egen utvikling som pianist og musiker.

Selv om sekstitallet ikke var ett av mine tiår personlig, så har jeg lært så mye av å henge på forfatteren inn i det. Begreper jeg bare har ant hva innebar har nå fått mening. Jeg nevner i fleng; månelandingen, Pigs Bay, Kennedy, forfatteren Camus mm. 

Jeg liker veldig godt språket i denne boken; det er dannet, høflig og mykt (sikkert en rar betraktning av språk, men det er slik jeg opplever det). Om man skal gi seg i kast med den bør man ha tid og tålmodighet til en murstein...og det er så absolutt verdt det! Jeg gleder meg allerede til Syttitallet kommer:)

- Kristin-

Rooftoppers av Katherine Rundell

Rooftoppers (engelsk utgave) handler om Sophie som ble reddet fra vannet etter et skipsforlis og som har vokst opp hos sin redningsmann, Charles. Sammen lever de et idyllisk liv med litt alternative løsninger på barneoppdragelse og skolegang. De har ikke et typisk far-datter forhold men heller et vennskap med gjensidig respekt og stor glede over å kunne være sammen.  Denne ordningen fungerer fint helt til samfunnet blander seg inn og ønsker å lage orden i sakene (sukk).

Selv om  Sophie har det fint i oppveksten har hun aldri slått seg til ro med at moren gikk ned med skipet. Når nettet begynner å snøre seg for Sophie og Charles begir de seg ut på en reise for å lete etter moren.

Som tittelen gjenspeiler skjer mye av handlingen på toppen av tak og her avdekkes en hel liten verden styrt av egne regler og normer. Nesten som et lite Fluenes Herre eller Gone, uten å være like dramatisk.

Moralen i historien er at du skal tro på drømmer og være åpen for nye ting som kommer din vei. Jeg likte boken godt. Den er ganske lavmælt og saktegående, men samtidig rommer den mye fin dialog og mange goder tanker og ikke minst et vennskap mellom et barn og en voksen og en forståelse for at ulikheter ikke trenger å være negativt.

Jeg håper at noen av våre elever kan ha glede av boken til tross for at den er ganske forsiktig i sin fremferd:)

Rundell, K. (2013). Rooftoppers. London: Faber and Faber. 

-Anne Brit-

Silkeormen av Robert Galbraith

Bildet er hentet her

Bok nr to av Robert Galbraith alias J.K. Rowling har fått svært gode kritikker. I denne boka møter vi på nytt den litt alternative privatetterforskeren Cormoran Strike som sammen med sin assistent Robin får et nytt drap å løse. Det dreier seg om den forsvunne forfatteren Owen Quine, og hans kone er oppdragsgiveren. Det viser seg at forfatteren har all mulig grunn til å ligge lavt, for han har skrevet en avskyelig, rimelig pornografisk roman, kalt Bombyx Mori (Latin for Silkeorm). I romanen avslører han alt om alle i sin litterære nærhet. I boken som Quine nettopp har skrevet kan man lese om hvordan teknikken med å få det beste ut av en grå, unnselig silkeorm kan anvendes på et levende menneske. For å utskille silke kokes silkeormen i levende live. Først da kommer råvaren til sin rett. Er det mulig å gjøre det samme med en høyst ordinær, levende forfatter?

J.K. Rowling skriver så godt, synes jeg. Hun har snert, humor og for meg er det fortsatt de fantastiske Londonskildringene som er høydepunktet. 

Bøkene om Cormoran Strike blir nå også Tv serie. Jeg liker å koble av med en god krim, og vil garantert følge etterforsker Cormoran Strike videre både i bokform og på tv.
-Kristin-

Galbraith, R. (2015). Silkeormen (Vol. [2]). Cappelen Damm.

Forbannet av Tonje Tornes

 Bildet er henta fra www.gyldendal.no

I fjor på denne tida leste jeg Hulder av Tonje Tornes, og likte den veldig godt. Nå har endelig oppfølgeren kommet, hurra for det! Og enda mer hurra: forfatteren har forbarmet seg over oss som leser mye og kanskje ikke husker alt som skjedde i forrige bok, og det er en recap av bok en foran i denne boka. "Previously in Kire-serien", lissom. Genialt!

Situasjonen begynner å snøre seg til for Erik, tvillingene og Lena. Lærer Flink har startet med magiundervisning for den lille elevgruppa, og Erik får streng beskjed om å holde seg borte fra Flora. Men Erik er en ung gutt, og Flora er en hulder, og ja... dere skjønner kanskje at det ikke er så lett for han å holde seg borte. Arjun, den nyansatte assistenten som skal ta seg av den tidligere bølla Ørjan (han har ikke blitt seg igjen etter han ble huldret med) begynner å inflitrere vennegjengen, og ingen klarer helt å bli klok på han. På den lyse siden virker Gunnhild, Eriks mor, friskere og legene har begynt å snakke om at hun kanskje kan komme hjem på permisjon fra Alvheim (det psykiatriske sykehuset). Men Erik lurer i sitt stille sinn på om det er trygt for henne når alle disse magiske kreftene lurer rett rundt hjørnet. Og når Flink plutselig er sporløst forsvunnet blir det mye å holde styr på for den sammensveisede vennegjengen. 

Denne boka er hakket mer dramatisk og mørkere enn bok nummer en i serien. Boka inviterer oss mer inn til de forskjellige karakterene, spesielt Lena. Hun er min favorittkarakter i denne serien, og jeg liker godt hvordan forfatteren blander fantasysjangeren med det virkelige livet, og hvor bra hun beskriver de psykiske problemene Lena strever med. Erik blir vi også bedre kjent med. Han irriterer meg litt, han er liksom litt sånn "Harry i Harry Potter og Føniksordenen-emo" i denne boka (men jeg er en sånn leser som liker at følelser settes i sving når jeg leser, så det er bare gøy), men han tar seg  veldig opp mot slutten. 

Det hender jo at man blir litt miljøskada av å jobbe i skolebibliotek, så da jeg leste denne (og den første boka i serien) tenkte nerde-Kine: oi, dette er spot on for kompetansemålet om eventyr i norsk! Jeg har tipset flere av norsklærerne her (og elevene, da) om bøkene.

Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten

Bildet er hentet fra www.tiden.no

I denne boken gjør du som leser aktive valg underveis. Det første valget kommer allerede på side 9, Mynt bla til side 35, Kron bla til side 17. Når du er ferdig med en historie kan du gå et eller flere valg tilbake for å se hvordan historien utspiller seg når du gjør andre valg. Jeg husker godt denne typen bøker fra jeg var barn og jeg syns det var veldig facinerende. Og det er fremdeles facinerende!

Flere av de forskjellige livsløpene til Jørn og Torgeir får store konsekvenser for det norske samfunnet. I noen av historiene tar det rett og slett av, og det blir veldig morsomt. Jørn/Torgeir har spesielle evner som utvikler seg ulikt i de forskjellige historiene. Mulige yrkesveier er blant annet biolog eller astronom. 

Kjærlighetslivet til Jørn/Torgeir utvikler seg også svært forskjellige i de ulike historiene. Men det er skjelden problemfritt. Vår venn har til dels store problemer med å nærme seg og forholde seg til det motsatte kjønn. Familielivet byr også på utfordringer for hovedpersonen, selv om det i noen av historiene er ganske hyggelig. Faren og bestefaren er de to viktigste støttespillerne, men støtten er litt så som så i noen av historiene.

Boka er morsom og absurd og språket er godt. En herlig bok!