Inn i elden av Aina Basso

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Den dramatiske handlingen i boka er lagt til 1621, et år med flere hekseprosesser i Finnmark. Elen og Dorothe er to unge kvinner som befinner seg på hver sin side i heksejakten. Elens mor er en såkalt klok kone og hjelper kvinnene i nabolaget med forskjellige plager. Søskene har forskjellige far og moren har levd et ustabilt liv. Elen er nå så stor at hun kan få opplæring av moren i hvordan hun behandler forskjellige lidelser. Men en dag tar opplæringen brått og dramatisk slutt.

Dorothe lever et rolig liv i København og vil helst bare være ung og gå i selskaper sammen med søsteren sin. Men foreldrene har andre planer og gifter henne bort til en kjedelig voksen mann som kunne vært faren hennes. Etter bryllupet må hun reise til Vardø hvor mannen hennes jobber med blant annet heksejakt. Dorethe føler seg alene og utilpass i et miljø som er radikalt forskjellig fra hennes København. En dag krysses Elen og Dorothes veier.

Boka er både spennende og lærerik og opprørende. Å lese om hvordan kvinner man trodde var trollkvinner og i pakt med djevelen ble behandlet er fælt. Det kommer veldig tett på når hverdagen endres til å bli en håpløps kamp på liv og død mot overmakten. Boka er skrevet på lettfattelig nynorsk og passer godt for ungdom. Her kan man slå to fluer i en smekk og lære både nynorsk og historie! 

Belgravia av Julian Fellows

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Hertuginnen av Richmond holder et storslagent ball i Brussel for hele den britiske overklassen i byen. Sophie Trenchard er lykkelig over at hun og familien har fått invitasjon til ballet, hennes store kjærlighet skal også delta. Både hun og faren er opptatt av å klatre oppover på sosietetsstigen, og det var ingen selvfølge at de skulle få invitasjon til ballet. Men det hele ender tragisk. Mange av de unge mennene som deltar på ballet dør i slaget ved Waterloo dagen etter. Sophie sitter igjen alene og livet er plutselig snudd opp ned.

I Belgravia i London 25 år senere savner fremdeles foreldregenerasjonen de unge som døde. Men det ligger flere hemmeligheter i fortiden. Og når fru Trenchard avslører en stor hemmelighet for hertuginnen av Richmond får fru Trenchard større utfordringer enn bare å være utenfor i sosiale sammenhenger. I Belgravia er det fasaden og plassen på den sosiale rangstigen som teller, menneskelige hensyn kommer i andre rekke. Familien Trenchard vikles inn i et nett av løgner, både innad i familien og utad.

Belgravia er en spennede historisk roman med kjærlighet, hemmeligheter, misforståelser og svik og mennesker som gjør alt for å beholde en pen fasade. Jeg syns boka hadde godt driv og en passelig dose hemmeligheter. Jeg har lest andre bøker i sammen sjanger som smører for tjukt på. Personskildringene er gode og språket flyter godt. Forfatter Julian Fellows er mannen bak tv-serien Downton Abby og likte du Downton så liker du nok Belgravia.

Dystopimaraton

På Mailand er en av kategoriene til fordypningsemnet på Vg3  i år dystopier,  og ettersom jeg er ansett som Mailands "dystopiekspert"følte jeg at jeg trengte å gjøre et dypdykk i sjangeren. En dystopi er enkelt forklart  en bok som skildrer et samfunn i kollaps eller et samfunn som er bygget opp etter en kollaps. Det nye samfunnet er preget av kontroll og overvåkning. Altså det motsatte av en utopi (drømmesamfunnet). Bøker som The hunger games og Divergent har banet vei for sjangeren de siste årene.

Fiolinane av Jan Roar Leikvoll
Denne boka handler om en ung gutt og hans familie som bor på en søppelfylling i utkanten av noe vi aner er et større samfunn. Hver dag er en kamp for å klare seg og de lever som dyr.  Alle rundt han er kyniske og harde bortsett fra bestefaren som har gode minner fra tidligere tider. Noen av byttehandlene og hendelsene som finner sted i boka er helt grusomme. Dystopier skildrer ofte det verste i mennesker ettersom det skildrer samfunnskollaps og elendighet, men denne er å velskrevet og overbevisende at det til tider blir for smertefullt å lese. Fint folk som opplever grusomme ting er en bitter pille å svelge for leseren.

Bouvetøya 2052 av Lars MæhleDette er en dystopi om hva som skjer på kloden når vi ikke har klar å redusere miljøforurensing og ender opp med en verden full av klimaflyktninger og klasseforskjeller.
Vi møter Ronald som er  ungdom i Oslo. Han er en såkalt miljøvokter, dvs en som er i opposisjon mot den klimafiendtlige regjeringen og som ønsker mer fokus på miljøvern. En ettermiddag drar han avgårde for å delta i en demonstrasjon og våkner opp på Bouvetøya som deltaker i realitykonseptet Bouvetøya 2052. Han er rett og slett blitt kidnappet. Her skal han i samarbeid og konkurranse med 4 andre ungdommer delta i en konkurranse hvor poenget er å komme frem til klimatiltak som kan skape en bedre fremtid. Tanken er jo god, men vi lesere skjønner ganske raskt at ting ikke er som de skal på Bouvetøya 2052. Hvem er det egentlig som trekker i trådene her? Boken er veldig kritisk til miljøpolitikken som er ført i Norge og i den fiktive fremtiden legges det ikke skjul på at Norge er verst i klassen.


Uår og Sweetwater av Knut Faldbakken
Uår handler om Allan og hans unge kone som forlater byen Sweetwater  hvor velferdsamfunnet langsomt går i oppløsning. De flytter ut på søppeldynga utenfor byen og starter et nytt liv. På fyllinga møter de et fåtall andre sjeler som også har gitt opp bylivet. Sammen lager de et eget lite samfunn og et liv som stort sett dreier seg om å skaffe nok mat, vann og brensel. Stadig må de forholde seg til forstyrrelser fra samfunnet de har forlatt og måten de løser disse utfordringene på er ikke alltid velvalgt, for å si det mildt. I bok nr 2, Sweetwater, er de igjen tilbake i byen som etterhvert har brutt fullstendig sammen. Villdyret har våknet i menneskene. Jeg tenker at boken er realistisk i måten den beskriver oppgitthet og relasjoner mellom mennesker i et samfunn som sakte går i oppløsning.

London 2084 av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing
Jeg leste et sted at boken skulle være en hyllest til Dystopiveteranen "1984" av George Orwell, så den må jeg lese ved en senere anledning. Boken handler i korte trekk om politietterforsker Robert fra Oslo som får beskjed at hans sønn er omkommet i London. Nå har det seg slik at Robert ikke engang visste at han hadde en sønn, så her er det flere ting som må ryddes opp i. Boken beskriver et fremtidssamfunn med overvåkning og registrering av typen "storebror ser deg" ala "1984" men uten at den fremtiden virker veldig skremmende.Den virker heller som en ganske naturlig utvikling av den verden vi kjenner i dag.  Mest av alt er det en god krimfortelling lagt i en smådystopisk fremtid hvor overvåkning og miljøkonsekvenser preger hverdagen.

Dystopia av Terje Torkildsen
Jeg må innrømme at jeg ikke har lest hele denne og at jeg først og fremst leste den for å sjekke om den kan sammenlignes med f.eks Mostues I morgen er alt mørkt som jeg har blogget om tidligere. Den sammenligningen kan man trygt gjøre da det er mange likehetstrekk i de delene jeg har lest. Vi har ungdommer som opplever at verden slik de kjenner den brått endres og vi har en situasjon hvor de blir nødt til å danne nye allianser for å løse utfordringene. Her blir menneskenes sanne natur avdekket og gir oss et skremmende innblikk i hva som kan skje med oss dersom de faste rammene blir borte. Jeg har en plan om å fullføre boken på sikt, for når man liksom er "ekspert" så må man jo ha lest det meste:)
-Anne Brit-

Andre dystopier jeg har blogget om finner du herhttp://rysjedamene.blogspot.no/search/label/Dystopi

Bing, J., & Bringsværd, T. Å. (2014). London 2084: en fortelling om fremtidige forbrytelser. Oslo: Pax.

Faldbakken, K. (2012). Uår: roman. Oslo: Gyldendal.

Lars Mæhle. (2015). Bouvetøya 2052: roman. Oslo: Samlaget.

Leikvoll, J. R. (2011). Fiolinane: roman (2. utg.). Oslo: Samlaget.

Torkildsen, T. (2009). Dystopia 2014: roman : 1 : Dystopia I (Bd. 1). Oslo: Samlaget.

-Anne Brit-

Nærmere høst

                                                           Bildet er hentet fra Aschehough

Nærmere høst er en roman som handler om Ilse som er 15 år. Året er 1942 og det er krig i Norge. Det er noe spesielt jødene og familien til Ilse begynner å kjenne tett på kroppen. Vi følger hennes familie og de andre familiene i bygården som blir rammet og innlemmet i krigen på ulikt vis. Dette handler ikke bare om krig, men er også en kjærlighetshistorie om Ilse og Hermann som bor i samme oppgang og har kjent hverandre hele livet. Dette gjør at boken også gir an viss optimisme der de grusomme overgrepene mot jødene lett kunne fargelagt hele historien.

Boken er vel verdt å lese og er interessant fordi det er historien til norske jøder som blir fortalt. En bok som passer bra til fordypningsemne i norsk eller for å lære mer om andre verdenskrig.

Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre

Bildet er henta fra www.tiden.no

Forlaget omtaler dette som Myhres tredje roman, men her må jeg si meg uenig. De siste åra har forlagene vært mildt sagt rundhåndet med begrepet roman, men don't get me started. Jeg tenker at dette er Myhres første roman. 

Denne boka handler om karakterene hun: danser, bulimiker og emosjonelt ustabil (har ikke sjekka ICD-10, men tror det stemmer ganske bra) og han: musiker, dust og manipulator. 
Han har forlatt henne, men vender stadig tilbake. Hun er sikker på at hun ikke kan leve uten han, men samtidig har hun det ikke bra når de er sammen. Han forlater henne igjen og igjen, og hun blir stadig mer avhengig av han, mer desperat og mister seg selv mer og mer. 

Jeg var godt over gjennomsnittet begeistra for de to første bøkene til Linnéa Myhre. De var rå, brutale, sykt morsomme og uendelig såre. Denne boka forsøker å være alt dette men også å stå på helt egne bein, og det var kanskje det som gjorde at jeg ikke likte den så godt. Den skarpe stemmen jeg likte så godt er liksom skrudd ned, noen har trykka på mute-knappen. Jeg har lest denne historien før, to ganger, men den var bedre da. 

Når det er sagt, så tror jeg allikevel denne kan passe for elever som har likt de to andre bøkene hennes og som er interessert i psykiske lidelser.

Med på leken av Von Hirsch

Bildet er henta fra www.ark.no

Amalies liv er tilnærmet perfekt; hun har gode venninner, foreldre som er glad i henne og en fantastisk kjæreste. Så blir hun voldtatt på fest, og livet stopper opp. 

Kjæresten er lenge støttende, men til slutt klarer han ikke mer. Venninnene forsvinner. Hun dropper ut av skolen. Hun er såpass ustabil at faren blir redd for å ha henne i huset sammen med de yngre brødrene, og Amalie ender opp med å flytte inn i morens bittelille leilighet. Hun er så deprimert at hun ikke lenger ønsker å leve. Foreldrene får henne til å gå til psykolog, og sakte men sikkert snur det for Amalie. Hun blir "ny". Og den nye Amalie vil ha hevn. 

Skolebibliotekar Kine vil gjerne anbefale denne til alle elevene, både gutter og jenter. Det er en viktig bok. Den tar opp grensesetting, respekt, maktforhold, feminisme og en rekke andre ting ungdom bør ha kjennskap til. 

Privatperson Kine likte boka, men tror den gaper over ett litt stort felt. Forfatterne har ikke killed their darlings for å si det sånn, og jeg syns at det blir litt for mye informasjon og for mange vendinger (og ikke minst oppklaringer) inne i en og samme bok. Den er kanskje litt for ambisiøs, rett og slett?

Men skolebibliotekar Kine vinner over privatpersonen Kine denne gangen, fordi dette er et viktig tema som ikke kan bli tatt opp for ofte.

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

I det siste tror jeg det er en del lesere av ungdomslitteratur som har utvikla dystopiallergi. Jeg har i hvertfall det. Kan dystopitrenden være på hell? For meg hadde det vært helt greit. Men innimellom dukker det opp noen dystopiske ungdomsromaner som skiller seg ut littt. Mørket kommer innenfra er en sånn en. 

Linnea bor med moren på den "bra" siden av byen i en fin leilighet. Moren jobber som sykepleier, så Linnea skjønner egentlig ikke hvordan hun har råd til å betale for leiligheten, men hun trives her.  Men det er egentlig en stund siden denne siden av byen var bra. Store deler av byen er okkupert, og det er unntakstilstander. Moren til Linnea har ikke vært hjemme på over et døgn, og Linnea bestemmer seg for å lete etter henne, selv om det ikke er trygt. 

I den andre delen av byen bor Max med foreldrene og de to eldre brødrene. Max er veldig skoleflink, og har fått stipend for å gå på den skolen Linnea går på. Foreldrene har bestemt seg for å reise bort fra byen, det har blitt satt opp busser som det er om å gjøre å få plass på. Brødrene er med i motstandsbevegelsen og må bli værende i byen, men foreldrene vil gjerne ha med seg Max. Max ønsker å være sammen med brødrene og hjelpe dem med det de driver med (men etter hvert kommer det tydelig fram at han ikke har den fjerneste anelse om hva brødrene egentlig driver med) og sniker seg unna bussen i det foreldrene setter seg på.

Max' og Linneas veier krysses ganske tidlig i boka, og de finner en støtte i hverandre, men også usikkerhet og svik. Hovedkarakterene er nyanserte, såpass at jeg som leser blir usikker på om noen av dem egentlig er bra folk. 

Dette er en lettlest og spennende skildring av krig, flukt og hvordan mennesker i fare reagerer. Den minner litt om "I morgen er alt mørkt"-serien til Mostue og kanskje litt om "Det som en gang var jord" av Stranger. Det er realistisk og vondt og ganske brutalt, og en bra kontrast til de blankpolerte amerikanske dystopiene som det går minst 13 på dusinet av.

The girl on the train av Paula Hawkins

 Bildet er henta fra www.amazon.com 

Rachel tar toget. Hun drikker alkohol og tar toget. Livet har gått i en nedoverspiral etter hun og mannen Tom skilte lag. Det var ikke Rachel som ønsket å skille seg. Det var Tom som blei lei av henne, lei av at hun aldri ble gravid, lei av at hun begynte å drikke, lei av at hun gjorde han flau i sosiale sammenkomster. Så han fant seg en annen dame. 
Rachel leier et rom hos en gammel venninne, drikker mer og mer, og mister etter hvert jobben. Hun fyller dagene med å ta tog fram og tilbake til London. Hun forteller ingen at hun har mistet jobben eller at hun har et alkoholproblem. Fra togvinduet kikker hun inn i et hus i nærheten av der hun og Tom bodde, og lager seg en historie om det lykkelige paret som bor der. Hun kaller dem Jason og Jess. 

Jason og Jess heter egentlig Megan og Scott. De er tilsynelatende lykkelige. Men Megan bærer på en stor hemmelighet, og Scott er i overkant sjalu og kontrollerende. 

En kveld forsvinner Megan. Dette sammenfaller med en særdeles heftig fyllekule som Rachel har hatt, hun husker ingenting fra den kvelden, men føler samtidig at hun kan ha sett Megan. Hun prøver å hente fram minner fra det svarte hullet i hukommelsen, og går til politiet med det lille hun vet. For fra toget så hun nemlig Megan sammen med en annen mann enn Scott dagen før forsvinningen. 

Innimellom vinflaskene utnevner Rachel seg til detektiv og er fast bestemt på å oppklare forsvinningssaken. Uten å ane det vikles hun inn i et nett av intriger og løgner. 

Jeg vet at denne boka har fått bra omtaler, men for meg ble den mer sånn midt på treet. Kanskje fordi jeg er litt pensjonist og liker best klassisk krim hvis jeg først skal lese krim, men for de som liker thrillere vil jeg tror den slår an.