Selma Lønning Aarø har skrevet en roman om de historiske skikkelsene Anna Munch og Knut Hamsun. Romanen er krydret med bilder og originale brev mellom de to forfatterne. Noe som gjør lesingen svært interessant. Anna Munch er som forfatter som har blitt glemt. Hun ble like kjent for sin historie med Hamsun som for sine bøker. Anna ble så betatt av Hamsun at hun forlater mann og barn og reiser etter Hamsun dit han oppholder seg blant annet Kristiansund og Paris.
Hennes mann var svært konservativ og mislikte sterk at hans kone skrev romaner. Man kan kanskje sammenligne Anna med Nora i et dukkehjem som forlater sin mann og barn fordi hun higer etter frihet. For Annas del er kunsten en viktig dragning som hun ikke vil gi slipp på.
Hennes vennskap med Hamsun er i begynnelsen godt. Men etter hvert som hun invaderer han med sine mange brev blir han svært avvisende. Anna klarer riktignok ikke gi slipp og skriver enda flere brev for å forklare seg. Noe som igjen fører til Hamsuns enda sterkere forakt og vrede. Det går så langt at Hamsun i 1897 politianmelder henne og krever å få hennes psykiske helse undersøkt. Dette etter at en rekke personer og magasiner har mottatt brev som handler om Hamsun og sverter hans navn. Om Anna Munch står bak brevene er ikke bevist. Romanen blir mer og mer interessant mot slutten hvor denne saken kommer til sin høyde.
Romanen viser også Signe sin fortellerstemme som er Anna sin datter. Hennes liv og spesielt hennes opplevelser under andre verdenskrig er av ikke lystig art. Hennes fortelling gir romanen en ekstra dimensjon.
Selma Lønning Aarø har skrevet en bok med et språk som passer tiden hun skriver i. Hun har også skapt en annen historie og innfallsvinkel til Anna Munch enn Hamsun sine biografer har gjort. Hun har valgt å tro Munch sin versjon fremfor Knut Hamsun sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar