Kafka på stranden av Haruki Murakami

Jeg har aldri tidligere lest noe av Murakami og ville heller trolig ikke gjort det om boken ikke hadde vært obligatorisk lesestoff til et seminar jeg var påmeldt. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er veldig glad for å ha lest Kafka på Stranden! Her er det mange innslag av magisk realisme, blant annet noen fantastiske snakkende katter. Magisk realisme har jeg tidligere styrt unna til tross for at jeg er storforbruker av fantasysjangeren og trives med at ting ikke må være som i den virkelige verden. Det er nok miksen av hverdagsliv og overnaturlighet som har holdt meg unna. Jeg liker stort sett klare skiller.

 I Kafka på stranden er det, i mine øyne, tre hovedpersoner og deres historie veves sammen til en. Det er snakk om ensomme og sårbare mennesker, men samtidig har jeg sjelden humret så mye som jeg gjorde underveis i denne boken

Bildet er hentet her

Karakteren er utrolig gode og det er en fryd å følge dem, selv om det er en del ting som ikke blir forklart.

Det jeg likte så godt ved Kafa på stranden var altså ikke de magiske innslagene, selv om disse til tider kan være veldig morsomme. Det som gjorde mest inntrykk på meg er språket, så jeg antar at oversettelsen er meget god. Det er en lun, fin humor kombinert med elegant språkbruk som gjør  at jeg anser dette som en stor leseropplevelse. Jeg kommer garantert til å lese mer Murakami kun for å sjekke om jeg får den samme gode språkfølelsen.

Dette avslørte kanskje ikke så mye om hva boken egentlig handlet om, men for meg var det heller ikke handlingene i seg selv som utgjorde leseropplevelsen.