Bildet er hentet fra www.gyldendal.no
Her møter vi Sofia Baumann som akkurat er ferdig med utdannelsen sin og endelig har kommet seg vekk fra sin voldelige kjæreste som fortsatt trakasserer henne på nett og mobil. Hun og venninnen er på reise for å komme litt unna hverdagen og havner på et foredra med en karismatisk type ved navn Franz Oswald, lederen av en ny bevegelse som heter ViaTerra. Sofia blir imponert over foredraget og kommer i snakk med Oswald hvor hun og venninnen blir invitert ut på øya for å se hva denne bevegelsen egentlig dreier seg om. På øya er det et imponerende godt samhold mellom de som jobber der og stemningen er harmonisk. De skal leve økologisk av det de dyrker selv og bo enkelt uten forstyrrelser fra teknologi og gjennomgå "teser" som er ulike nivåer for å nå indre fred. Oswald trenger en bibliotekar som skal bygge opp det nye biblioteket på øya og Sofia takker ja til tilbudet uten å tenke seg om.
Til og begynne med er alt som det skal være og Oswald er en god og trygg leder. Sakte med sikkert endrer dette seg i et så varsomt tempo at de ansatte ikke får med seg hva som egentlig skjer. Oswald skifter fra å være karismatisk og god, til å kreve umenneskelige ting av arbeiderne sine og straffe dem når de gjør noe han ikke liker. Gradvis blir straffemetodene mer ekstreme og det oppstår et et hierarki hvor de "flinkeste og mest lydige" slipper straff og lever under bedre forhold. Sofia synes etterhvert at alt skurrer og begynner å legge planer for hvordan hun skal komme seg vekk...
Jeg har alltid hatt en facinasjon hvor hvordan gruppementaliteten fungerer og hvordan man kan bli dratt inn situasjoner man i utgangspunktet aldri hadde akseptert hvis man ble puttet rett inn i situasjonen. En sterk og karismatisk leder, kan ha utrolig stor påvirknings- og overbevisningskraft. Språket i boken kunne helt klart vært bedre og jeg synes den var litt "grunn" på flere områder. Samtidig likte jeg godt hvor troverdig historien er med tanke på hvordan man blir ledet inn i en sekt. Dette kommer helt sikkert av at forfatteren selv var en sekt i over 20 år og selv hadde vanskeligheter med å komme seg unna og selv har opplevd hvor vanskelig det kan være å akseptere at noe du har investert så mye i er feil og hvor vanskelig det kan være å bryte ut.
Til og begynne med er alt som det skal være og Oswald er en god og trygg leder. Sakte med sikkert endrer dette seg i et så varsomt tempo at de ansatte ikke får med seg hva som egentlig skjer. Oswald skifter fra å være karismatisk og god, til å kreve umenneskelige ting av arbeiderne sine og straffe dem når de gjør noe han ikke liker. Gradvis blir straffemetodene mer ekstreme og det oppstår et et hierarki hvor de "flinkeste og mest lydige" slipper straff og lever under bedre forhold. Sofia synes etterhvert at alt skurrer og begynner å legge planer for hvordan hun skal komme seg vekk...
Jeg har alltid hatt en facinasjon hvor hvordan gruppementaliteten fungerer og hvordan man kan bli dratt inn situasjoner man i utgangspunktet aldri hadde akseptert hvis man ble puttet rett inn i situasjonen. En sterk og karismatisk leder, kan ha utrolig stor påvirknings- og overbevisningskraft. Språket i boken kunne helt klart vært bedre og jeg synes den var litt "grunn" på flere områder. Samtidig likte jeg godt hvor troverdig historien er med tanke på hvordan man blir ledet inn i en sekt. Dette kommer helt sikkert av at forfatteren selv var en sekt i over 20 år og selv hadde vanskeligheter med å komme seg unna og selv har opplevd hvor vanskelig det kan være å akseptere at noe du har investert så mye i er feil og hvor vanskelig det kan være å bryte ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar