torsdag 8. april 2021

Du og jeg, Alfred av Edgar Burås

 "Zakkeus leter etter noen å være sammen med", sa Alfred en dag.

"Han har jo vårs?"
"Det er ikke det sammen". Jeg tenkte meg litt om før jeg spurte:
"Kan hus være ensomme, de også, Alfred?"
"Hus har ikke den følelsen i registeret sitt," sa Alfred (Burås, 2020, s. 11).


Bildet er hentet fra forlaget og fra biblioteksamlingen:)



Handlingen i denne korte romanen foregår i Norge ca 100 år frem i tid. Hovedpersonen Elias har alltid vært på flukt. Først rømte han fra foreldrene som var politiske ekstremister og senere fra en kriminell gjeng det ikke var lov å bryte ut av. Han bor i et hus han har arvet av en tante og huset er styrt av den kunstige intelligensen, Alfred. Sammen lever de et ganske greit, men ensomt liv. Da Elias måtte flykte fra byen mistet han kvinnen han elsket og siden har han kun brydd seg om Alfred og etterhvert katten Zakkeus. Stedet hvor de bor er sterkt forurenset og man kan ikke bevege seg utendørs uten beskyttelse. Det kommer også frem av verden er full av klimaflyktninger, en ikke så urealistisk fremtidsskildring der altså, dessverre.

I samfunnet er det et sterkt skille mellom mennesker med kunstig intelligens og de "vanlige" menneskene. Når  Elias  møter "robotjenta" Syrin som er skapt for å jobbe på stedets horehus blir han nødt til å stå opp for sine egne verdier, selv om de kanskje går på tvers av det som er forventet.

Jeg likte denne boken godt og håper den kan brukes til fordypning under temaet "teknologi og menneske". På bildet ser du flere bøker som kan passe godt i den kategorien:) 


Burås, E. (2020). Du og jeg, Alfred: (Et tidsbilde). Cappelen Damm.


torsdag 21. januar 2021

Smilefjes, tommel opp, regnbue av Victoria Durnak

 

Bildet er hentet hos forlaget 


Ivana blir venn med Sunniva som hun møter på treningsstudioet. Slik skjer. Problemet med vennskapet er bare at det ikke er ekte. Ivana er nemlig wanna-be skuespiller og har blitt hyret inn av Kaja for å spionere på Sunniva. 

Hvorfor? Arbeidsgiver Kaja vet at samboeren sin, Jostein, har et forhold til Sunniva og nå håper Kaja at Ivana skal sette en stopper for dette. Hvis Ivana klarer å bli venn med Sunniva kan hun overtale Sunniva til å bryte forbindelsen. 

Lønnen er god, Ivana får erfaring som skuespiller og hun har forholdsvis god tid til å løse oppdraget. Ivana kan rett og slett ikke si nei til tilbudet og spioneringen er i gang. Problemene oppstår nå Ivana etter hvert faktisk ønsker å ha et ekte vennskap til Sunniva. Det blir ikke lett når hun er sauset inn i et nett av løgner. 

Dette er en morsom og lettlest bok om en absurd situasjon og anbefales til deg som vil underholdes. Jeg er litt mer usikker på om det ligger noe viktig budskap i teksten, i så fall gikk det meg hus forbi:) 

-Anne Brit-

torsdag 12. november 2020

Hello mum av Bernardine Evaristo

 

I denne historien møter vi 14 år gamle Jerome som vokser opp i et fattig nabolag med mye gjengkriminalitet. De ulike gjengene har sine terretorier og det er strenge regler for hvem som kan ferdes hvor og når. Selv om Jerome har en kjærlig mor og forholdsvis gode muligheter for å skape et greit liv utenfor gjengene, blir han dratt mot muligheten til å tjene raske penger og heve egen status i nabolaget. 

Boken er skrevet som et brev fra Jerome til hans mor etter en hendelse som snur opp ned på Jeromes liv og fremtidsutsikter. Boken er på knappe 80 sider, så her får man  rask og effektiv  innsikt i hvordan det er å vokse opp i et røft nabolag.



Evaristo, B. (2010). Hello mum: A story of murder and heartbreak. London: Penguin Books.


-Anne Brit-

torsdag 8. oktober 2020

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

 
I boka møter vi et ungt og forelsket par som raskt bestemmer seg for å flytte sammen. Etter hvert som historien skrider frem og vi blir kjent med de to,  skjønner vi at det er noe som ikke stemmer med den unge mannen.

Bildet er hentet fra forlagets omtale av boken

Det han forteller stemmer ikke overens med det han gjør og sakte men sikkert skjønner også  hun at det må være noe galt. Etter et besøk hos foreldrene hans blir hun sikrere i sin sak og bestemmer seg for å nøste i hvorfor han oppfører seg merkelig. Så avdekkes en trist og gripende historie om en ung manns oppvekst og opplevelser. Jeg vil ikke røpe for mye, men det handler om omsorgssvikt, ansvarsfordeling, livsløgn og sorg. En bok som lar deg skjønne hvordan tilsynelatende små feilgrep kan få kjempestore og langvarige konsekvenser.

Dette er en av de romanen  jeg har lest som har rørt meg mest. Da jeg skulle fortelle rysjekollega Kristin om handlingen trillet tårene og det skjer ikke så ofte!
Løp og les!

Høyer, I. H. (2015). Unnskyld: Roman (2. utg.). Tiden.

- Anne Brit-

torsdag 24. september 2020

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

 

Bildet er hentet her
Denne nynorske romanen vant Brageprisen for 2019.
Louise kommer hjem for sommeren for å jobbe og ha ferie. Alt har blitt annerledes nå som Tormod, vennen hennes, er død. De andre vennene er ikke de samme, de føles fremmede og rare. Det samme gjør familien hennes.

Å lese denne romanen gir meg som voksen et sterkt innblikk i unges sterke og ekte følelser. Jeg rives med i den sterke sorgen, i ironien og spydighetene og i følelsen av å dø når du blir kysset av crushet ditt for første gang. Hovedinntrykk etter å ha lest romanen: sterke og ekte følelser formidlet med sårhet, humor og ironi. 

Draumar betyr ingenting viser stor innsikt i hvordan sorgen kan oppleves som ensom fordi livet for andre går videre - men for den som sørger, får alt en annen farge.

Etter min mening er Brageprisen vel fortjent for denne debutromanen.

-Kristin-

torsdag 3. september 2020

Sølvveien av Stina Jackson

 

"Hun var vakker, og det syntes han ikke bare fordi hun var datteren hans. Folk hadde alltid snudd seg etter Lina, allerede fra hun var ganske liten. Hun var et sånt barn som lokket fram smilet hos de mest livstrøtte mennesker." (Jackson, 2019, s. 11)
En desperat far, Lelle, leter etter sin datter som har forsvunnet. Vi er i Norrland i Sverige, en del av landet med mye skog og lite folk. Han bruker all sin tid på lete etter datteren, noe som har kostet han ekteskapet.
Samtidig flytter Leja med moren sin til bygda. Moren har møtt en fyr på nett, og nå flytter Meja og moren hodestups inn hos han. De har flyttet mye de to. Stadig nye menn å forholde seg til for Meja, stadig nye skolebytter.
I løpet av høsten så bindes Lelle og Meja sin skjebner sammen. En far med en sorg som gnager han istykker innenfra og en tenåringsdatter som i praksis har fungert som mor for sin egen mor.
Stina Jackson har skrevet en psykologisk spenningsroman med godt driv underveis og med en veldig spennende slutt. Jeg likte veldig godt forfatterens måte å skrive på. Hun kombinerer spenning med dybde og gjør det vakkert!
Anbefales sterkt (Jeg gleder meg til neste bok fra denne forfatteren)
-Kristin-
 Jackson, S. (2019). Sølvveien. Gyldendal.

fredag 8. mai 2020

Linjeskift av Joseph Ponthus

Bildet hentet fra Aschehoug forlag

"Linjeskift" kan klassifiseres som arbeiderlitteratur ettersom romanen handler om hvordan det er å arbeide i fabrikk. Joseph Ponthus skildrer det harde, ensformige slitet ved samlebånd og skinner i matindustrien med fisk og kjøtt som skal videreforedles. Som leser kan vi virkelig få et innblikk i hvor lange og monotone dagene med slikt arbeid er, hvor utslitt man blir etter en lang arbeidsdag med så mye fysisk slit. Den gir også et unikt og levende bilde på denne type industri, hvor kynisk arbeiderne blir utnyttet, spesielt vikarene som denne hovedpersonen er. Man blir ringt opp en time før og må stille på jobb til lange skift, man må jobbe overtid om man ikke rekker dagens kvote. Og man blir omdirigert dit hvor det trengs mest slik at hverdagen kan bli veldig uforutsigbar.

Samtidig får man et bilde på kjøttindustrien og hvordan dyrene blir slaktet, det er mye blod, innvoller og kadaver. Hvordan hovedpersonen kan spise kjøtt etter å ha jobbet et sånt sted, er ikke lett å skjønne!

Samtidig er språket og formen i romanen vakker og poetisk noe som kan virke motstridende til innholdet. Men Ponthus makter å gi liv til denne fortellingen ved å skive fram scener om både slit, hvile og samhold -  morgenkaffe, arbeidsnon, ta en pause med røyk og kaffe. Og han skriver nærmest i frie vers som et langt episk dikt:

På veg inn i fabrikken
Førestilte eg meg sjølvsagt
Lukta
Kulda
Frakta av tung last
Slitet
Arbeidsforholda
Produksjonslinja
Det moderne slaveriet

Eg kom ikkje dit for å lage ein reportasje
Enda mindre for å førebu revolusjonen
Nei
Fabrikken er for pengane si skuld
Ein jobb for å livnære seg
Som ein seier
Altså er det
Matindustri
Mat
Som dei seier
Ein bretonsk fabrikk for produksjon og transformasjon
og koking og alt slikt av fisk og reker
Eg kom ikkje hit for å skrive
Men for pengane

Det nevnes jo stadig at mye litteratur blir skrevet av og om middelklassens liv og væren. Denne romanen er på mange måter en motvekt til dette, fordi den tar opp arbeiderklassens liv, og spesielt det usikre i å være en som ikke er fast ansatt. Det har jo blitt satt en del fokus på dette de siste årene, blant annet med den nye prisen for arbeiderlitteratur som LO deler ut annet hvert år på litteraturfestivalen i Odda.

Jeg syns absolutt at denne boka fra Joseph Ponthus kommer godt ut av det, og den er oversatt fra fransk til et flott nynorsk av Margunn Vikingstad.