Himmelens fange av Carlos Ruiz Zafón

Bildet er hentet fra gyldendal.no

Himmelens fange er Zafóns tredje Barcelona-roman. Vindens skygge kom i 2002 og ble en litterær sensasjon. Jeg har lest/hørt lydboka tre ganger, det er en bok jeg er skikkelig glad i, en virkelig god historie. Her finner du mystikk, kjærlighet, vennskap, død og vold i skjønn forening. Daniel Sempere bor i Barcelona sammen med faren som driver en bokhandel. Engelens spill, som er den andre boka, handler om Daniels far og mor, men først og fremst om den ulykkelige og plagede forfatteren David Martín. Denne boka er dystrere, tristere og har flere mystiske elementer enn Vindens skygge. Stedet "De glemte bøkers kirkegård" går som en rød tråd gjennom bøkene.

Da jeg så at Zafón hadde kommet med ny bok ble jeg så glad, men måtte høre de to første bøkene på lydbok for å komme i riktig stemning og friske opp minnet litt. I Himmelens fange møter vi Daniel igjen der hvor vi forlot han på slutten av Vindens skygge. Han er gift med Bea, og sammen har de sønnen Julian som er oppkalt etter forfatteren Julian Carax som spiller en stor rolle i Vindens skygge. Daniel driver bokhandelen sammen med sin far og vennen Fermín. Fermín skal snart gifte seg med Bernarda, men er veldig stresset over noe. 

En dag Daniel er alene i bokhandelen kommer en mystisk mann inn og kjøper den dyreste boken de har og skriver i den "Til Fermín Romere de Torres, som vendte tilbake fra de døde og har nøkkelen til fremtiden". Daniel gir seg ikke før Fermín forteller hva dette betyr. Det viser seg å være en rystende fortelling som ivolverer Daniels familie og formørker Daniels sinn. Samtidig skurrer det litt mellom Daniel og Bea, og Daniel har problemer med å kontrollere sinnet sitt. Dette er en virkelig god fortelling som fengslet meg fra første side. Vennskap og kjærlighet er vakkert skildret, fangenskap og tortur er rått og ærlig beskrevet og karakterene vekker medlidenhet og avsky. Og det aller beste er at slutten tyder på at det kommer flere bøker om Daniel.

Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

En sankthansdag går direktør Onni Rellonen hen for å skyte seg i en falleferdig løe. Alt har gått på tverke og nå vil han ikke mer. Etter utallige konkurser og et havarert ekteskap ser ikke Rellonen noen annen utvei enn å ta livet av seg ved skyting. Men han er ikke alene. Oberst Kamppainen har heller ikke noe mer å leve for og er derfor i ferd med å henge seg i den samme løa.

Dette tilfeldige møtet fører to selvmordskandidater sammen om en felles plan. De ønsker å samle alle Finlands suicidale til et kollektivt selvmord. Etter å ha rykket inn avisannonse får de flere hundre svar. Samtlige blir invitert til et seminar i Helsingfors. Det er en forsamling av tragiske skjebner som samler seg på en restaurant for å høre på foredrag og hverandres historier. Til slutt melder en mindre gruppe seg til å gjennomføre det de anser som den eneste løsningen på alle sine problemer.

Store deler av historien foregår på reisefot i en luksuriøs turistbuss med en tilhørende suicidal bussjåfør. Gruppen reiser Finland på kryss og tvers for å plukke opp kandidater. De reiser til Nordkapp hvor gruppa ser døden i hvitøyet og videre nedover Europa til de sveitsiske alpene. Etterhvert som karakterene i historien utvikler vennskap og møter andre desperate mennesker i liknende situasjon som dem selv, opplever flere at livsgnisten og gleden kommer sakte tilbake. Jo nærmere stupet de kommer, jo færre ønsker å gjennomføre det det har sverget på å gjøre.

Ender det godt? Det kommer an på øyet som leser. Historien er svært underlig, og man møter mange tragiske skjebner. Bak alt det alvorlige er det en svart og burlesk humor som tar både livet og døden på alvor.

Kollektivt selvmord er Paasilinnas fjerde bok som er oversatt til norsk.

The perks of being a wallflower

Bildet er hentet fra imdb.com

Charlie starter sin første dag som freshman (førsteklassing) på high school med å telle ned dagene til han er ferdig som senior. Allerede før han begynner på den nye skolen er han en outsider, så forhåpningene til å få nye venner den første skoledagen er ikke spesielt store. Den eneste han blir venn med er engelsklæreren som oppdager at Charlie er den mest oppvakte eleven i klassen sin.

På et fotballkamp møter han seniorene Patrick og stesøsteren hans Sam. De inviterer Charlie på homecomingballet og videre på en hjemmefest. Der kommer frem at Charlies bestevenn begikk selvmord året før, og at Charlie ikke har noen venner. Sam, Patrick og deres venner tar Charlie under sine vinger og inkluderer ham i gjengen sin. Dette er en gjeng som har funnet ut at det er bedre å falle helt utenfor enn å bare være en i mengden. Her er det en herlig blanding av karakterer: gothere, en buddhist-punker, dophuer, frie sjeler og en homofil gutt som har et hemmelig forhold til skolens fotballhelt.

Utover i filmen er det tydelig at det er noe som plager Charlie, han har minner om en avdød tante som stadig dukker opp. Det viser seg at Charlie tror han er ansvarlig for at tanten omkom i en ulykke og at han undertrykker visse minner om henne.

Dette er en veldig sjarmerende perle av en film som omhandler mye av det som kan gjøre tenårene til den mest uforglemmelige tiden av livet. Selv med en trist undertone planter den et håp om at det ikke er så ille å være seg selv allikevel.

Filmen varer i 1t 40 min, har aldersgrense 11 år og er produsert i 2012.

The perks of being av wallflower er en filmatisering av romanen med samme navn på engelsk skrevet av Stephen Chbosky og utgitt i 1999. Norsk oversettelse kom i 2013 med tittelen Fordelene ved å være veggpryd.

Jeg nekter av Per Petterson

Bildet er hentet fra http://www.oktober.no/

Tommy og Jim var bestevenner, men har ikke sett hverandre på 35 år. Så møtes de tilfeldig på brua over til Ulvøya. Det blir et merkelig møte, og det ripper opp i gamle minner for dem begge.

Tommy hadde det veldig vanskelig i oppveksten med en mor som forsvant og en far som drakk og slo. En dag klarer han ikke mer, han går til angrep på faren, noe som fører til at faren også forsvinner. Tommy er 13 år og prøver å holde det hele sammen for seg selv og de tre søstrene, men barnevernet kommer og barna ender opp i hver sine hjem. Jim har sine egne problemer som blir mer fremtredende etterhvert som han blir eldre. I tilbakeblikk følger vi Tommy, Jim og Tommys søster Siri gjennom ungdomsårene. Det er sårt, vakkert og direkte skrevet.

I nåtiden har møtet mellom Tommy og Jim fått dem til å tenke på hvordan livet har blitt og hva det vil med livet videre. Og ikke minst hva som skjedde med det vennskapet som var så viktig for dem begge, men som brått tok slutt.

En trist og god bok som virkelig anbefales.

I skyggen av store trær av Kristine Storli Henningsen

I denne romanen møter vi to unge voksne hovedpersoner, som føler at livet er i ferd med å gå fra dem.

Regine ser at folk rundt henne etablerer seg med barn og hus og hjem. Hun konstaterer at hun får mindre og mindre til felles med sine gamle venninner, der hun "pusler" omkring som blomsterdekoratør i en nedleggingstruet blomsterbutikk og venter på at Den Rette skal dukke opp. Nå er hun til alt overmål blitt gravid med sin eldre, gifte elsker, som hun egentlig innser at aldri hadde tenkt å forlate sin kone for Regines skyld. Hun er 34 og ”allerede på overtid” (s.14). Elskeren forlanger at hun skal ta abort, men Regine er ikke så sikker på det.

Bildet er hentet fra gyldendal.no

Karl Henrik er også i 30-årene og jobber i et lite produksjonsselskap som produserer en populær TV-serie, der han skriver alle dialogene mens kollegaen tar æren for suksessen og reiser rundt på møter hos TV-selskapene og mingler med kundene. Karl Henrik har i alle år bodd sammen med sin mor, en svært krevende og dominerende kvinne, som gjør sitt beste for å manipulere sønnen dit hun vil ha ham.

Ved en tilfeldighet møtes disse to på sykehuset, der Karl Henrik besøker moren, som er døende av kreft, og Regine har vært til ultralyd og fått kniven på strupen mht å bestemme seg for om hun skal beholde barnet.

Boka er full av pussige episoder, originale replikker og uventede omskiftinger. Det er en romantisk og morsom feel-good-roman med et underliggende alvor. Skildringen av hvordan hovedpersonene nærmer seg hverandre med forsiktighet, nysgjerrighet og sterk skepsis, er underholdende og sår. Begge har mye å tape, samtidig som den biologiske klokka tikker ubønnhørlig og tilsier at her må det snart handles før det plutselig er for seint.

Men er det mulig at det kan bli full klaff mellom en blomsterdekoratør, som ikke har innfridd sin sterke mors forventninger om studier og karriere, og en tøffelhelt av en mammadalt, som bare har språket og replikkunsten sin å hjelpe seg med? Og hvordan skal de begynne å leve som selvstendige individer, skakkjørt som de er etter hittil å ha levd fullstendig i skyggen av sine dominerende foreldre?

Dette er forfatterens debutroman. Den kan minne litt om boka På høye hæler over Grønland av Siri Østli fra 2009.

Den ulende mølleren av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Like etter andre verdenskrig dukker en ukjent mann opp i en nordfinsk bygd. Han kjøper mølla og starter opp som møller. Mølla har ikke vært i bruk siden tredvetallet, og kjøpet blir sett på som ren galskap. Mølleren Gunnar Huttunen setter mølla i stand og fryder bøndene med at de ikke trenger reise langt eller betale dyrt for å male korn. det meste er fryd og gammen i bygda helt til det viser seg at Huttunen har en tendens til å ule som en ulv og etterligne dyr om verden går ham imot. Dette aksepterer ikke de rene og pene menneskene i bygda, så de sørger for å få ham sperret inne på en sinnsykehus. Med god hjelp fra en annen innlagt kommer han seg ut av sykehuset og returnerer til bygda, så som einstøing i skogen. Dermed settes det i gang en krig for å få fanget den ulende mølleren for en hver pris. Heldigvis har han flere hjelpere i blant bygdefolket som ikke er redde for å stå imot autoritetene.

Den ulende mølleren er den andre boken av Paasilinna som er oversatt til norsk. Boken er på 218 sider, og derfor ikke spesielt tykk.

Harens år av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Journalisten Kaarlo Vatanen og fotografen hans er på vei tilbake til Helsingfors etter et oppdrag et sted i Finlands dype skoger. Plutselig hopper en hareunge rett ut i veien foran bilen, og Vatanen setter ut i skogen for å se hvordan det gikk med det stakkars dyret. Den avgjørelsen endrer hele livet hans. Haren og Vatanen utvikler et vennskap, og gjennom ett år sammen går de gjennom tykt og tynt sammen. Vatanen flytter ut i skogen sammen med haren og de blir arrestert, innlemmet i konspirasjonsteorier om den finske presidenten, de må slukke skogbranner, redde en ku med kalv fra en lumsk myr, krige mot ravner og ville dyr samt holde ut med det finske forsvaret og deres attachéfruer.

Harens år er en fantastisk historie som spiller seg over ett år i Finlands natur. Humoren er burlesk og crazy, men med et alvor som ikke ligger dypt under overflaten. Boken er på under 160 sider, og det må jo kunne kalles en tynn bok! Harens år er den første boken av Paasilinna som er oversatt til norsk.