Da sier vi alt dette av Odd Børretzen

Godt nyttår med bøker og lesing!
Siden dette er det første blogginnlegget mitt i 2015 har jeg lyst til å si noe om å lese og fant denne herlige teksten av Odd Børretzen som jeg vil dele:

Noen sier man blir klok av å lese bøker

Noen sier man blir klok av å lese bøker. Jeg har lest, i bøker, hver dag i 65 år, men kan ikke si jeg har merket noe videre klokskap. Men moro har det vært:

Jeg har vært med på jordomseilinger under vann, jeg har kjempet for dronningens ære og gått over snøen på Kilimanjaro. Jeg har hørt Sokrates tale på torget i Athen og vært med på Faraos begravelse i pyramiden.

Jeg har ført et rikt liv og vært bokslave i 65 år,
Kanskje burde helsemyndighetene forlange en advarsel, trykt på alle bøker: "Boklesing er vanedannende"

Jeg mener; sånn at folk som begynner med den slags, vet hva de risikerer.

Jeg har vært lesehest i 65 år uten å ha blitt klok av det, men jeg har ført et rikt liv.
Jeg har ikke hørt om noen som har lest seg fra gård og grund, men det har kanskje hendt?

Jeg er nok det som kalles "bokoman" eller "litteraturiker". En bokslave.

Kanskje burde helsemyndighetene forlange en advarsel på alle bøker: "Overdriven bruk av bøker er, kanskje, helsefarlig".

Jeg mener; sånn at folk som begynner med den slags, vet hva de risikerer.

Det er det med bøker at de står der, i bokhylla, uten en lyd.
Du kan hente dem fram og leve med dem uten å trykke på en eneste knapp. De sier sitt, bøkene, lydløst, og uten å bruke batterier.

Du kan lese dem utendørs.
Men du blir kanskje slave av dem.

Kanskje burde de ha en advarsel:
"Lesing av bøker er vanedannende"
Jeg mener; sånn at de som begynner med den slags, vet hva de risikerer.


Hentet fra: Odd Børretzen. Da sier vi alt dette.
Lars Ulseth (red.). 2014, Aschehoug

Game over av Hæge Follegg Pedersen

Jeg har lest Game over av Hæge Follegg Pedersen i helga. Jeg har hatt lyst til å lese den lenge, og da jeg plukket frem bøker til en bokprat for elever på Helse- og oppvekstfag ble det helt nødvendig å vite hva den handler om. Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor viktig det er å ha lest i bøkene man skal formidle. Alle bibliotekarer burde ha rikelig med lesetid i arbeidshverdagen:)

Det var bokens forside som først og fremst  tiltalte meg. Det ser ut som en bok som kan friste de unge gutteleserne vi så gjerne vil finne bøker til.  Det tror jeg også handlingen vil gjøre.

Kort fortalt handler den om to kompiser hvor den ene stort sett bestemmer over den andre. Mange vil sikkert kunne kjenne seg igjen i det å ikke våge å stole på egne følelser og meninger. Det er lett å bare følge i andres fotspor, men på et tidspunkt bør man kanskje stoppe opp og tenke over i hvilken retning det bærer. Når det klikker for den sjefete kompisen er ikke veien lang til skikkelig trøbbel. Her snakker vi våpen, drap og flukt. Situasjonen de to gutta havner i er skikkelig kjip, og som leser skjønner man at det ikke ligger noen happy ending i vente. Jeg tror boken kan passe perfekt til de som vil ha en kort handling med masse action.

-Anne Brit-

Jakten av Baroch Tendler

I denne boken møter vi tateren Johan. Han skal begynne i 10 klasse på Grønland ungdomsskole, moren hans jobber i barnevernet og bestekompisen er Qasim. De to ser ikke akkurat frem til nok et kjedelig skoleår, men alt blir snudd på hodet da moren til Mounir blir drept og han flytter inn til Johan. Så begynner starten på en jakt i både om å avdekke hvem det er som har malt hakekors og skrevet rasistiske ord i lokalmiljøet, hvor faren til Mounir egentlig er hen og Johan sin egen jakt i å finne ut hvem han er.

Boka er utrolig lettlest og fanger opp leserens oppmerksomhet fra side en med Johan som forteller stemme. Selv om språket flyter bra, er ærlig og rått, så kan det til tide virke en smule overdrevent, men forfatteren henter seg inn igjen på det utrolig spennende plottet som samler disse 3 guttene til en skjebnesvanger høstnatt på Kattisa.​

Selv om Jakten er en spenningsfylt bok som drar inn temaer som mord, rasehat, og samfunnsproblematikk, så er dette også en bok om godt vennskap, om å finne seg selv i en alder som kan være trøblete og om å finne kjærlighet på uventete steder, under vanskelige forhold.

Denne boka vil jeg si treffer ungdommen som målgruppe veldig godt, samtidig som det er spennende lesning for oss voksne også. Anbefales 
på det sterkeste. 

Monika Golder, bibliotekpraktikant

og fjellene ga gjenlyd av Khaled Hosseini

Boken omhandler en fattig familie i Afghanistan 1952. Familien bor i en liten (oppdiktet) landsby Shadbagh. Faren Saboor er arbeidsledig og har to unger, storebror Abdullah og lillesøster Pari, sammen med deres stemor Parwana. Den biologiske moren hadde dødd når hun gav fødsel til Pari.

Boka er interessant og oppsiktsvekkende, samtidig som den er trist. Familien kjemper hardt for å komme seg igjennom den enkelte hverdag. Man får et innblikk i hverdagen til fattige familier i Afghanistan, i sammen med de små detaljer som utgjør det større bildet. Til og med i Afghanistan har de vinter og snø, og da er det ikke lett å være fattig og å ha lite penger til klær og mat. Den nyfødte sønnen til Saboor døde en iskald vinter, og faren klandret seg selv for at han ikke kunne gjøre noe mer. Hvis han bare hadde hatt flere klær, sko, eller et godt og varmt teppe. Da kunne sønnen ha overlevd. For å få penger til mat og klær til vinteren selger faren Saboor datteren til et velstående par. Det måtte gjøres for å forsørge familien.


Boka egner seg for dem som vil vite mer om hvordan en hverdag, til en fattig familie i Afghanistan kan være. Dette er en fortelling om hva man er villig til å gjøre for andre, og om avgjørelser av viktige valg for å overleve.

Skrevet av Gard Paulsen, bibliotekpraktikant

1957 av Jon Ewo

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Hva kunne ha skjedd med Norge hvis tyskerne vant krigen? 1957 er en såkalt kontrafaktisk historie, en historie om det som kunne skjedd.

Oslo i et alternativt 1957: Heinrich Himmler og SS styrer Norge, og Monika er på den "riktige" siden. Hun er 16 år og renrasert arier som vokser opp på et pikehjem, hun er foreldreløs. Moren var en norsk jente og faren var en SS-mann, men det er alt Monika vet. Alle jentene på pikehjemmet oppdras til å kjempe for et raserent Nord-Germania, men de skal ikke kjempe på samme måte som mennene. De skal gifte seg med SS-menn og føde barn og dyrke familieverdier.

Giftemålet med SS-mannen Erik nærmer seg og Monika gleder seg. Erik er helt riktig for Monika. Men så møter hun Hans som er helt feil. Hans er mørk, på den røde siden politisk, bor i feil bydel og om nettene sloss han mot SS. Monika blir hodestups forelsket og sniker seg rundt med Hans om kveldene. Men det er ikke så lett å holde det skjult som Monika tror.

Boka er i starten mest en kjærlighetshistorie med et dystert bakteppe. Men underveis snur fokus, Monika begynner å stille spørsmål om foreldrene sine og om alt SS gjør er riktig. Det blir veldig spennende og masse action! 

Jon Ewo skriver godt og boka er lettlest og fengende. Boka er litt annerledes, veldig spennende og får en til å tenke. Boka er en av de fem nominerte til Uprisen 2015.

Sub rosa av Demian Vitanza

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Demian Vitanza er en lovende ung, norsk forfatter. Etter debuten med Urak ga han ut det kritikerroste teaterstykket Londinium, og kommer nå med roman nummer to. Sub Rosa er en kunstnerisk prestasjon bygget på litterære virkemidler. Med sin rosa tittel og mørkebrune filt, skiller den seg ut blant kulturfondbøkene fra perm til innhold.

Språket er lettfattelig, men klangfullt og godt komponert. For å få fullt utbytte av romanen må man likevel ha glede av å tygge på teksten, siden de to delene på hundre sider bør utforskes parallelt. Tematisk sett fremstår Sub rosa som en skildring av verden mellom bevissthetsnivåer, mellom drøm og virkelighet, der søken etter ærlighet i det ubevisste blir fluktruten.

Romanen deles i to på midten. Tittelsiden «Byen» tar oss med inn i et personalt perspektiv. Den handler på overflaten om en ung mann som er løslatt etter å ha drept sin mor under promillekjøring. Fortellingen er lagt som et enkelt forløp over flere meningsbærende lag. Dette gjør det mulig å lese boken på flere måter. Gjennom speilinger og metaforer borrer han i menneskesinnet, men forfatterens sans for detaljer gjør også overflaten engasjerende. Gang på gang evner han å løfte hverdagslige øyeblikk opp fra arket. Til tider holder han dem frem som groteske objekt, andre ganger blir de en linse mot et sårbart indre.

«Etter å ha lukket datamaskinen og slikket spermen fra hånda mi stirrer jeg som vanlig bort på bjørkebladene utenfor vinduet. De har allerede begynt å bli gule, som ubetalte regninger: de ligger i en bunke på kommoden i gangen og minner om høst.
Morgener: Jeg hører naboene som dusjer, spiser frokost, går ut av dørene sine. Nesten alltid de samme lydene, samme tid, de er klokker bak veggene. De går for å bytte arbeidskraften sin mot pusten de fyller lungene med.
Jeg holder pusten. Drar på meg buksene.» (Vitanza, 2014, Byen s. 7)

Fra å sammenligne bladene med ubetalte regninger, beveger han seg brått over til regningene som et bilde på høst. Denne formen for bevegelse betegner også forholdet mellom bokens to halvdeler.
«Skogen» åpner med en scene fra et maleri i første del. Historien fortelles fra et andrepersons personalt perspektiv. Hovedpersonen «du», er kledd i en skjorte som minner om morens bluse. Han leter etter veien tilbake til byen og finner en hytte bebodd av en eldre dame. Samspillet mellom de to utvikler alt seg til et marerittaktig stillestående sprang. Skogen blir dermed et stort speilingslandskap hvor virkelighetens grenser tøyes. Det er lett å trekke paralleller til Prosessen av Franz Kafka.


«Under rosene ligger de døde. Og dypere ned er det bare jord og blindhet: der alt liv kommer fra og ender opp.» (Vitanza, 2014, Byen s. 42)

Omtalen er skrevet av Anders Grønning, praksisstudent.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue

 

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Zombieapokalypsen er rett rundt hjørnet, enten vi vil eller ikke (neida).

Brage lever et vanlig liv, med sin vanlige familie og vanlige venner. Også er han superforelska i Frida. Livet går sin gang i forstaden, helt til det en dag bryter ut opptøyer i Japan. Folk går løs på hverandre, blir tomme i blikket og dreper alle de kommer over. Etter hvert finner man ut hva tilstanden skyldes. Parasitten MTG sprer seg raskt, og over store deler av Asia blir flere og flere forrykte (en slags variant av zombier). Men Brage og vennene sitter trygt, føler de. Noe sånt vil vel aldri kunne skje i Norge? Men så sprer parasitten seg videre til USA, og så England, og til slutt kommer det melding om at mennesker med MTG er observert i Halden. Brages foreldre har laget en kriseplan som involverer å reise til skogs, men moren må jobbe på legesenteret så lenge hun kan.

Over hele tettstedet er det gjenspikrede vinduer, butikkene er nesten tomme for mat, internett forsvinner og dermed brytes kontakten Brage har med kompisene, unntatt Oliver som bor i nærheten. Boka tar en brutal og ganske uventet vending da Brage blir nødt til å skyte naboen sin, som er blitt forrykt. Og herfra går alt heseblesende fort. Dette er en skikkelig pageturner. Zombier har jo vært litt i vinden de siste åra, og man kan se at forfatteren har henta inspirasjon fra f.eks. Walking Dead og 28 days later. Ikke bare var den uventa brutal til å være en ungdomsbok (hurra!), men den får også leseren til å reflektere over hvilke valg man tar når man bare må tenke på å overleve. Jeg gleder meg allerede til neste bok i serien.