Jeg har lest de fleste romanene av Simon Stranger, Mnem er min absolutte favoritt. Stranger skriver om viktige ting slik som den høyst urettferdige verdensorden: Vi i den rike delen av verden kan nyte all verdens goder på bekostning av at mennesker i de fattige landene produserer billige varer for oss. I siste bok tok han opp klesvareproduksjonen. Vi har godt av å tenke over slike ting.
I denne boka tar han opp problemet med flyktninger uten papirer, i De som ikke Finnes. Emilie og Samuel blir kjent med hverandre på Kanariøyene hvor hun er på ferie og Samuel lander som båtflyktning fra Afrika. Senere kommer han til Norge og uventet banker han på døra hennes. Emilie takler ikke dette så bra, hun vet rett og slett ikke hva hun skal gjøre for å hjelpe ham. Det er lettere å tenke gode tanker om mennesker i Samuels situasjon når de er langt borte enn når noen konkret banker på døra og trenger hjelp. Boka tar opp både Emilies og Samuels synsvinkler i annethvert kapittel.
Jeg syns Simon Stranger forteller på en god måte, det er en sterk fortelling, spennende og medrivende.
Boka er utgitt som ungdomsbok og er lett å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar