Jeg gjorde to-tre spede forsøk på å komme inn i lesetralten, men fullført ingen av bøkene jeg startet på.
Så fenget denne romanen min nysgjerrighet på en lett desperat tur innom Norli i Oslo på jakt etter leseinspirasjon. Omslaget var lekent og spennende, jeg slo til og kjøpte den, og hva skjedde?
Jeg ble fenget, endelig!
Tsukioko(38år) lever alene i Tokyo uten noen særlig nære relasjoner (les venner). Hun fremstår som en outsider i det japanske samfunnet hun er en del av, og hun oppfyller ikke samfunnets krav til hvordan en japansk kvinne på 38 år hverken skal være eller oppføre seg. Hennes lidenskaper er først og fremst å drikke, men også god , japansk mat. En kveld hun ramler utpå på bar treffer hun igjen sin gamle gymnaslærer hun kaller for sensei. Han deler hennes lidenskaper for alkohol og mat. Sakte, og på en forsiktig måte åpner disse to seg opp for hverandre, og en var, diskret og veldig fin kjærlighetsrelasjon utvikler seg.
Kjærlighetsforholdet er så nydelig og annerledes skildret enn det meste annet jeg har lest (og derved avslører jeg vel også hvor lite japansk litteratur jeg egentlig kjenner til). For jeg tror nettopp dette vare og diskrete er typisk for sjangeren. Jeg var iallefall solgt, og venter allerede på neste bok fra Kawakami, en av Japans fremste kvinnelige forfattere.
Moralen for min del er følgende: når motivasjonen til å lese er på bånn så la deg inspirere av sanseinntrykk, i dette tilfellet et spennende omslag.
-Kristin-
Kawakami, H. (2016). Merkelig vær i Tokyo. Oslo: Press.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar