Denne boka leste jeg primært fordi jeg tenke at den kanskje kunne egne seg til fordypningsemnet på vg 3. Boken er en god miks av krim (en ung jente forsvinner da hun er ute på tur med hunden) og en generasjonsroman om kvinner som ikke finner sin plass i eget liv.
Historien veksler mellom nåtidens Bea Britt som bor alene i et stort hus som har gått i arv i familien. Hun er fraskilt og ensom og tenker mye på sin egen rolle i forhold til resten av familien og hvordan hun oppfattes av naboer. Hun er også overbevist om at hun overvåkes av en mann og at det er denne personen som har kidnappet barnet som er forsvunnet. Det er rett og slett slitsomt å være Bea Britt. Ettersom fortellerstemmen er opplagt forvirret er det vanskelig for meg som leser å få grep på hva som faktisk skjer og hva som er fantasi og om Bea Britt egentlig spiller en rolle i kidnappingen av jenta som forsvinner. Jeg tror kanskje hun gjør det, men vet faktisk ikke.
I det samme huset bodde tidligere Cessa som var Bea Britts farmor og mye av historien handler om hennes liv. Her er vi på 1949-1940 tallet. Hun fikk aldri et nært forhold til sin sønn (Bea Britts far) og valgte å sende han bort i lange perioder. Tilslutt ble hun skilt fra mannen hun aldri har elsket og ender med å måtte forsørge seg selv, ensom og alene i en leilighet. Det går med andre ord ikke så bra med kvinnene i denne familien.
Romanen kan helst sikkert brukes til fordypningsemnet i kategorien "vanskelige relasjoner", men det krever en leser som både kan forholde seg til en upålitelig fortellerstemme og et kvinnerolleperspektiv. Jeg synes egentlig boken var litt vanskelig å forstå.
Kristine Næss. (2015). Bare et menneske: roman. Oslo: Oktober.
-Anne Brit-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar