torsdag 13. februar 2020

Dukken i taket av Ingvar Ambjørnsen

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no


Rebekka er på vei tilbake til en liten sørlandsby der hun ferierte mye i barndommen. Hun har fortalt tantebarnet at hun blir borte en stund, skal tenke på seg selv og slappe av. Etterhvert skjønner vi at hun er der for å ta hevn på en mann som har mishandlet søsteren hennes. Overgriperen har derimot sonet straffen sin og etablert seg med en ny familie i byen dit Rebekka kommer. 

Rebekka utfører bisarre handlinger i det skjulte og klarer å komme nærme innpå familien til mannen og blir venn med dem, amt fast gjest i huset samtidig som hun terroriserer dem. Alt uten at de er klar over at det er Rebekka som terroriserer dem. Det meste av handlingen foregår i Rebekkas hode, noe som fører til at man føler at mye av handlingen er tankespinn og minner fra en tid tilbake og det blir vanskelig å følge historien, eller bli kjent med de andre karakterene i boken. 

Det er vanskelig å ta tak i hva Rebekka egentlig vil med hevnen sin og hvorfor hun gjør som hun gjør, men det er tydelig at hun vil straffe mannen som har skadet søsteren hennes. "I døden er det ingen straff" mener hun og vil heller ødelegge livet til mannen på andre måter. Boken er diffus og man kommer liksom ikke ordentlig under huden på noen av karakterene og jeg synes det er vanskelig å ta ordentlig ta i hva Rebekka vil og hvorfor. Hele boken fremstår som litt svevende har ikke den tyngden den kunne hatt, med tanke på tema.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar