"og Isa visste berre om dette livet, dette var livet, han visste ingenting om den serbiske soldatfaren sin, ein ikkje-far, det var eit ikkje-tema (...)" (Ingebrigtsen, 2018, s. 11)
Bosnia-krigen 1992-1995 dreide seg om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina etter at den jugoslaviske staten gikk i oppløsning. Vår hovedperson Isa er et resultat av voldtekt som våpen i krig. Moren hans ble voldtatt da krigen nærmet seg slutten, og nå er han heldig som i det hele tatt er en del av familien. De fleste barna som ble født etter de massive voldtektene som ble gjennomført av soldater fra begge sider i krigen endte på barnehjem.
Isa vokser opp sammen med moren, halvbroren Shkodran og en farsskikkelse, Isa, som ikke kan se på stesønnen uten at han selv blir minnet på hvordan han selv voldtok fiendens kvinner under krigen. Inget godt utgangspunkt for et lykkelig familieliv, men de to brødrene har et nært og godt forhold.
I romanen følger vi faren, og andre krigsveteraner, som sammen med de unge guttene er på tur en iskald vinterdag for å finne ved til å holde familien varm. Når de er samlet på den måten kan ikke alle tanker, erfaringer og ettervirkning av krigen holdes skjult, men det harde arbeidet holder dem samlet. Så skjer det en ulykke og samholdet blir satt på prøve.
Boken er langsom og full av følelser og tar opp hvordan det er å leve med krigstraumer. Den passer best til tålmodige lesere som har tid til å dvele ved tekst og følelser.
Ingebrigtsen, E. (2018). Kvit bok mørk vinter: roman. Oslo: Oktober.
-Anne Brit-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar