Jeg gir deg sola av Jandy Nelson

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg er forelska i denne boka. Egentlig vil jeg helst klappe litt på den og legge den under puta, men ettersom jeg leste den som ebok går jo ikke det.

Tvillingene Noah og Jude forteller hver sin historie i denne boka. Noahs historie går fra de er 13 til 14 år, og Judes historie går fra de er 15 til 16 år. De kommer fra en lykkelig familie, og begge forguder moren sin, som er kunsthistoriker og oppfordrer barna til å være kreative. Faren er mer i bakgrunnen. Noah maler bilder, både i hodet og på papir, og Jude syr og lager skulpturer. Begge vil inn på kunstskolen i byen. Fram mot søknadsfristen skjer det flere ting med både Noah og Jude. Noah forelsker seg i nabogutten Brian, og følelsene gjengjeldes, men begge har problemer med å innrømme for seg selv at de er homofile. Jude debuterer seksuelt (og angrer), og føler at hun og moren sklir fra hverandre. Moren, på sin side, har et forhold til en annen mann, og har bestemt seg for å avslutte forholdet til barnas far.

Når Jude fortsetter på historien to år senere har moren dødd i en bilulykke. Bare Jude har kommet inn på kunstskolen, men hun klarer ikke å henge med i undervisningen. Noah fortrenger at han er homofil og har fått seg jentekjæreste. Jude bestemmer seg for å gjøre en siste innsats på kunstskolen, hun har bestemt seg for å lage en skulptur i stein og starter i praksis hos en berømt, men tilbaketrukket billedhugger. 

Dette er en sånn bok som til tross for å være ganske lang er altfor kort. Språket er en slags vulkan, ordene fosser ut av begge fortellerne, og det er sårt, hysterisk morsomt, trist, fint, rart og tankevekkende. Jeg likte denne skikkelig, skikkelig godt, den er lettlest, velskrevet og rører ved hele følelsesspekteret. Perfekt til dem som har lest alt av John Green og vil ha en ny favorittbok.

Venuspassasjen av Merete Junker

                                                           
                                                                Hentet fra www.gyldendal.no

Utpå våren finner plutselig 13 år gamle Stian et lik i sjøen ved småbruket der han bor. Det kan se ut som personen har vært død i 3-4 år. Det at det ikke er meldt noen personer savnet i nærheten av den lille bygda gjør at det er vanskelig å identifisere liket. Plutselig kommer politietterforsker Morgan på at Gunnar Eie, en journalist og oldefaren til Stian med kone og tre barn, forsvant uten et spor i 1968 og ble erklært død et år senere.

Det som driver boken frem er nettopp spørsmålet om hva som skjedde med Gunnar Eie den gangen i 1968. Hvorfor dro han plutselig fra kone og tre døtre, for å bli funnet død igjen i samme bygda flere tiår senere? Hvilken grunn har noen til å forlate alt, uten å etterlate seg et eneste spor til sin kone og sine tre små barn? Til slutt blir det Stian som må ut i verden og nøste opp mysteriet, men i sin jakt på svar kommer Stian nærmere sannheten enn hva godt er. En sannhet som gjør alle til fiender. Også hans egen familie...

Dette er en veldig original krimbok, med alt som hører med. Et mord, et mysterium, en barndomskjæreste og en politietterforsker. (Utrolig nok drikker han ikke) Det veksles mellom nåtid og forsvinningstid på en fin måte, slik at det ikke blir forvirrende for leseren å forstå hvor vi befinner oss. Jeg synes boken hadde en litt tam start, men tok seg opp etterhvert, selv om den for meg aldri nådde helt opp til den spenningstoppen jeg så for meg. Men liker du krim, kan det godt hende du liker denne.

Liv etter liv av Kate Atkinson

Bildet er hentet fra www.fpress.no

Ursula Todd blir født i England i 1910, men dør under fødselsen. Senere får hun en sjanse til og overlever for så å dø i en ulykke få år senere. Ursula Todd får mange sjanser til å starte på nytt uten at hun egentlig er bevisst på hva som skjer. Forskjellige valg leder Ursula til forskjellige liv, forskjellige jobber, forskjellige menn og forskjellige dødsfall. Boka hopper frem og tilbake i tid fra 1910 til 1967 med verdenskrigene som viktige hendelser.

Som barn skjønner ikke Ursula hva som er annerledes med henne og foreldrene er bekymret for hennes stadige opplevelser av déjà vu og til tider merkelige oppførsel. Som voksen har Ursula glimt av forståelse av hva som skjer, men det hele fortoner seg mystisk og ukontrollerbart.

Familien og familiehjemmet "Revehiet" er viktig for Ursula. Moren er noe distansert og til tider overveldet av sine fem svært forskjellige barn, faren er mer kjærlig, men også fraværende. Ursulas nærmeste er storesøsteren som hun har et veldig godt forhold til, de deler det meste. Storebroren har en svært distansert forhold til resten av familien mens Ursulas småbrødre betyr svært mye for henne. Tanten Izze spiller også en viktig rolle i Ursulas liv, men på svært forskjellige måter.

For meg var dette en fantastisk leseropplevelse, boka er velskrevet, skrekkelig spennende, gripende, mystisk, irriterende og så mye mer. 

Min mor sier av Stine Pilgaard

Bildet er hentet fra forlagets nettside:
http://pelikanen.no

handler om å arbeide seg langsomt gjennom en kjærlighetssorg.

Romanen består av korte kapitler med dialoger og gjengir samtaler mellom hovedpersonen og hennes (tidligere) kjæreste, hennes mor, hennes far, hennes lege (som hun håper skal kunne hjelpe til i helbredelsen) og ikke minst hennes venninne Mulle, som angriper problemet med sin hang til systemer og diagrammer.

 Gjennom samtalene i knapp, refererende stil blir vi også kjent med personene rundt hovedpersonen: Kjærlige foreldre, deres nye partnere, legen og spinndoktorvenninnen. Ofte snakker de forbi hverandre, og det oppstår underlige bilder og komiske situasjoner.
Hovedpersonen har vanskelig for å gi slipp på det som har vært, hun oppsøker kjæresten og prøver å finne ut hva som gikk galt. Smått om senn går det likevel rette veien.

 Hovedpersonen mener at hun har en "usedvanlig hukommelse som hindrer meg i å komme videre i livet" (s. 20). Legen hennes forklarer da at den bevisste overføringen fra korttids- til langtidshukommelse skjer i et område i hjernen som heter hippocampus - det latinske ordet for sjøhest. Hun begynner å skrive ned minnene og overføre dem til langtidshukommelsen samtidig som hun fjerner seg fra de smertefulle nåtidsopplevelsene. Innimellom samtalene er det derfor tolv kapitler med "monologer fra en sjøhest", der hun langsomt kommer seg gjennom smerten og begynner å se framover.

Dette er både en underholdende og en alvorlig bok. Den er lett å lese og har korte kapitler, og kan anbefales til mange. Temaet å jobbe seg ut av kriser er evig aktuelt.

Forfatteren er dansk, og boka er hennes debutroman.

Si at vi har hele dagen av Anne Kyong-Sook Øfsti

gyldendal.no

Rebekka og Marion er adoptert fra Korea, det har aldri vært noe spørsmål om biologisk opphav. Etter lengre tids sykdom dør Marion, og Rebekka har problemer med å takle sorgen etter søsteren. Hun bestemmer seg for å reise til Sør-Korea for å spore opp Marions biologiske mor og overbringe dødsbudskapet. I Korea møter hun I-Sook, en av mange kvinner som måtte adoptere bort barnet sitt og andre kvinneskjebner vi ikke kan forestille oss, blant annet "komfortkvinnene", unge jenter tatt til fange og misbrukt av japanske soldater.

Si at vi har hele dagen fortelles fra to synspunkt; Rebekka og I-Sook.

Moskva av Ida Neverdahl og Øystein Runde

Bildet er henta fra www.jippicomics.com

Tegneserieskaperne Ida og Øystein blir invitert til Moskva på tegneseriefestival. De får russiske guider som følger dem rundt i Moskva, og blir med på politisk demonstrasjon, museer, får smake på russisk mat og har vodkagilde. De to tegnesereskaperne har tegnet hver sine deler av boka, og det gjenspeiles i både strek og fortellerstil. Foruten å være morsom tar boka opp den politiske stiuasjonen i Russland, og på slutten tar den et oppgjør med Putin. 

Jeg digga denne boka, og er skikkelig glad for at tegneserier er med i kulturfondordningen.

Trekkoppfuglen av Haruki Murakami

Bildet er henta fra www.pax.no

Toru Okada har sagt opp jobben og bruker dagene til å drive dank. Kona Kumiko jobber i et reklamebyrå og paret har ganske grei økonomi, så Toru trenger egentlig ikke å skaffe seg jobb med det første. Han har fått i oppdrag av Kumiko å finne katten, som er forsvunnet. En dag blir han kontaktet av dame som kaller seg Malta Kano og som ber om et møte med Toru. Hun sier hun har informasjon om katten. Toru går med å på møte Malta, som viser seg å være ganske så eksentrisk. Malta Kano sier at Kumikos bror har voldtatt søsteren hennes og at Toru må hjelpe henne og søsteren. Hun sier også at katten antakeligvis ikke kommer til å komme tilbake. 

Etter møtet med Malta Kano skjer det rare ting som fører til enda rarere ting, jeg kan f.eks. nevne rare telefonsamtaler fra en kvinne som ønsker å ha telefonsex med Toru, et opphold i en tom brønn, en gaveeske uten innhold, og markedsanalyser for en parykkfabrikk.

Ja, dette er skikkelig rart. Man må enten bare godta alt det rare som skjer og leve med det, eller legge fra seg boka, tror jeg. Nå som jeg har lest tre Murakami-bøker på rappen (i tillegg til å ha lest flere for en del år siden) ser jeg at det er mange ting som går igjen i bøkene, så jeg har laget en «Murakami-bingo» for de som er interessert i å starte på hans forfatterskap og vil følge med på gjentakelsene.

B	I	N	G	O
Katt (ofte forsvunnet)	Klassisk musikk	Piano	Tokyo	Metaforer
Cutty Sark-whisky	Svømming	Mann i 30-åra som vaker rundt uten mål og mening	Studenter	Jazz
Anstrengte familieforhold	Vennskap som opphører uten grunn	Hoteller	Sandwicher	Uforklarlige hendelser
Ensomhet	Europareiser	Rare, erotiske drømmer	Øl	Vold