Min mor sier av Stine Pilgaard

Bildet er henta fra www.pelikanen.no

En av de største bokhypene på sosiale medier i vår har vært Stine Pilgaards "Min mor sier". Boka er avbildet på Instagram ørten ganger, og den skrives om på Twitter og Facebook i øst og vest. Og ikke uten grunn, kan jeg jo si. 

Boka handler om en ung kvinne som blir forlatt av kjæresten. Hun drikker seg full, snakker med sin (temmelig eksentriske) mor i telefonen, flytter inn hos faren sin og drar ut på vift med sin snusfornuftige venninne Mulle. I tillegg går hun hyppig til fastlegen sin for å få han til å gi henne diagnosen kjærlighetssorg.

Dette er et aldri så lite mesterverk av en bok. Foreldrene til hovedpersonen fremstår innimellom som ravende gale og innimellom som omsorgsfulle. Det kan virke som om hovedpersonen er i et slags evig ungdomsopprør der det har blitt en sport å si imot sine foreldre, og kanskje spesielt moren. På den andre siden virker foreldrene såpass selvsentrerte at det er naturlig å ha fått noen varige mén av det.  Dialogene er kanskje det mest imponerende med denne romanen. Skrivestilen minner en del om Erlend Loe sin. Nå er det også Erlend Loe som har oversatt boka, så det kan jo hende jeg inntrykket mitt er litt farga av det, men alt i alt ble jeg fascinert og svært underholdt av godt språk og morsomme karakterer her. Ønsker meg mer Stine Pilgaard på norsk!

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

Bildet er henta fra www.kolonforlag.no

Kjæresteparet Sara og Eli reiser til Finnmark for å bo i det gamle huset til Elis onkel. Eli har tatt seg jobb som fisker, og Sara trenger en pause fra livet (det vil si psykisk sykdom, en krevende jobb og en dysfunksjonell og dypt religiøs familie) og har bestemt seg for å være med Eli, for hun kan i hvertfall ikke leve uten henne.

I starten av boka fremstår forholdet mellom Sara og Eli bare som litt anstrengt. Sara irriterer seg over en hel rekke ting med Eli, for eksempel at hun aldri har penger, at hun tygger med åpen munn, at hun har lagt på seg, at hun fortsatt holder kontakten med ekskona si. Først tenkte jeg at par jo irriterer seg over ting  Men etter hvert siver det mer og mer mørke ut av Sara, og vi får innblikk i et dystert menneskesinn kombinert med et forhold som tilsynelatende ikke er basert på kjærlighet, men på makt og manipulasjon. 

Det er jevnt over en ubehagelig, mørk og kald stemning i denne boka. Det verste (eller beste?) er kanskje at jeg som leser kjenner igjen mine egne svakheter og blir grepet av en trang til å ordne opp for Eli og Sara. Dessuten har jeg vært i Finnmark på vinteren og beskrivelsene av vinteren, kulda og mangel på kommunikasjon med andre mennesker kommer så tett på meg at jeg nesten tror jeg er der i alle minusgradene og all desperasjonen over lyset som ikke finnes. 

Løvetemmeren av Camilla Läckberg

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I Fjällbacka dukker en forsvunnet jente opp etter fire måneder. Men Victoria er torturert på det groveste og sjangler ut i veien og blir påkjørt. Hun dør på sykehuset før politiet får snakket med henne. Flere andre jenter i samme alder har forsvunnet, og Patrick Hedström og kollegaene hans leter etter en sammenheng. Det er en vanskelig sak, ikke minst fordi mishandlingen jenta har vært utsatt for er så grusom. Hva slags menneske kan gjøre noe slikt?

Patricks kone, forfatter Erica Falck er i gang med research til en ny bok. Hun skal skrive om en gammel sak, og har intervjuer med Laila som drepte mannen sin i det som kalles for "Skrekkens hus". I etterkant druknet Lailas datter og sønnen er borte. Det er vanskelig å få Laila i tale, men Erica gjør research på egenhånd og nærmer seg sannheten sakte men sikkert. Ekteparet ser etterhvert at sakene deres henger sammen, men det er vanskelig å se hvordan.

Historien kretser rundt ridemiljøet i Fjällbacka og ekteparet som driver rideskolen der Victoria var elev. Jentene på rideskolen er triste og opprørte etter dødsfallet, men undervisningen fortsetter stort sett som vanlig. Familien som driver rideskolen virker ved første øyekast som en ganske vanlig familie med besteforeldre, sønn og svigerdatter og barnebarn. Men det er noe som ikke ikke er helt som det skal.  

Dette er en krim i sedvanlig Läckberg-stil. Vi følger politietterforskningen fra forskjellige synsvinkler, vi følger Erica Falck, vi følger andre involverte og vi får tilbakeblikk. Dette fungerer godt og boka er spennende og lettlest. 

Rød som blod av Salla Simukka

Jeg har lest Rød som blod, første bok i Snøhvit triologien av finske Salla Simukka

Her møter vi Lumikki, en ung kvinne som nylig har fyttet hjemmefra for å studere. Med en god dose uflaks vikles hun inn i en kriminalsak noen medstudenter har havnet i. Lumikki som aller helst vil være i fred, grunnet en del grums med vennskap i barndomen, innser at hun blir nødt til å hjelpe. Ganske raskt står hun til knes i trøbbel i narkotikamiljøet og det er ingen vei tilbake. Kampen mot skurkene må tas dersom de skal komme ut av problemene.

   Hun hadde lovet seg selv at hun aldri mer skulle være redd. Men da hadde hun bare hatt seg selv å      tenke på. Tanken på at hun kunne være redd på vegne av andre, hadde ikke streifet henne. Hvis hun    dro nå og lukket døren etter seg, kunne hun kanskje selv slippe unna dette. Likevel kom hun ikke til    å slippe unna frykten (Simukka, 2014, s. 96)

Dette er spennende og lett krim hvor hovedpersonene er voksne ungdom. Boken er på knappe 246 sider og det er ganske kort til å være krim. Denne blir trolig lett å selge inn til lånere som ikke vil ha en tykk bok. Til tross for at den er kort synes jeg likevel at forfatteren har klart å bygge opp en god historie og en spenningskurve som holder seg gjennom hele boka.

Jeg må ellers si at jeg elsker titlene og Snøhvitkonseptet! De to neste bøkene i serien er "Hvit som snø" og "Sort som ibenholt".

Simukka, S. (2014). Rød som blod. [Oslo]: Gyldendal.

- Anne Brit-

Europa av Amalie Kasin Lerstang

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

 

Denne boka vant i 2014 Tarjei Vesaas debutantpris.

 

Den navnløse jenta som er hovedperson i Europa takler ikke hverdagen så godt. Ekskjæresten har skrevet en bok som har fått gode kritikker, men i boka står det noe som tydeligvis setter hovedpersonen i et svært dårlig lys. Hovedpersonen leser innimellom litt i boka, men gjemmer den så bort igjen, hun orker ikke en gang se på den. Hun holder seg hjemme fra jobben, klipper selv håret kort foran badespeilet, bleker selv håret så det svir i hodebunnen og flytter hjem til moren. En slags desperate forsøk på forandring. Så skjer det en stor forandring som hun ikke klarer å forholde seg til; hun er gravid. 

 

Hovedpersonen bestemmer seg for å reise. Hun reiser til en storby i Europa i økonomisk nød. Hotellet er stusselig, butikker legges ned, folk mister jobben. Hun forsøker å komme i kontakt med folk, og får til slutt en slags venn. De utvikler et merkelig forhold hvor det er klart at begge lyver og de kan ikke stole på hverandre. Vennen lever i stor nød og mister jobben. Samtidig forsøker hovedpersonen å oppretteholde forholdet til moren og til bestevenninnen, men kommunikasjon er vanskelig for henne.

 

Det hele er sårt, mørkt og vanskelig, men velskrevet og tankevekkende. Og litt provoserende. Jeg sitter igjen med så mange spørsmål til slutt, men det jeg lurer mest på er hva i alle dager det står om henne i boka til eksen?

Hypnotisøren av Lars Kepler

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Hypnotisøren er Lars Keplers første bok om politimannen Joona Linna. Men denne boken handler vel så mye om hypnotisøren Erik Maria Bark.

Det har blitt begått noen grusomme drap. Faren i en familie blir funnet drept i en gymgarderobe og hans kone og lille datter blir funnet drept i deres hjem. Den eldre sønnen er hardt skadet, og Erik blir tilkalt for å forsøke hypnose for å finne ut hva som har skjedd. Familien har også en voksen datter som politiet er redd for at kan være i fare. Erik har ikke praktisert hypnose på flere år, men er villig til å gjøre et unntak i en så spesiell sak. 

Samtidig som Joona Linna etterforsker saken følger vi også Erik og hans familie og hans historie som hypnotisør. Det er spennende å se flere sider av saken, ikke bare politietterforskningen. Det er et rikt persongalleri, men det er ikke for mange personer til at det går fint å følge med. 

Boka er utrolig spennende, velskrevet, mørk og grusom og ganske original. Det er en må bare lese litt til-bok og det tok meg ikke mange dagene å lese de over 500 sidene.

We are all completely beside ourselves av Karen Joy Fowler

Bildet er henta fra www.amazon.com

Rosemary Cooke. Som barn var hun i overkant aktiv og pratsom, ja, det var nesten så hun ikke klarte å holde munn. Som voksen er det så vidt hun sier noe som helst. Boka begynner med et tilbakeblikk til Rosemarys oppvekst.

Vi blir presentert for en tilsynelatende vanlig familie, far er psykologiprofessor, mor er for tiden hjemmeværende med to små døtre. Broren Lowell er som ungdommer flest, litt voldsom og litt rappkjefta, men alt i alt en ålreit fyr som både Rosemary og søsteren Fern ser opp til. Plutselig en dag blir Rosemary tatt med til besteforeldrene sine uten noen forklaring. Hun prøver å rømme, men blir funnet, og tatt med til et tomt hus. Familiens nye hus. Når hun begynner å utforske rommene i huset ser hun at det ikke er nok soverom til alle. Foreldrene har ett rom, Lowell har ett rom og hun har ett rom, men det er ikke noe rom til Fern? Det viser seg at Fern rett og slett ikke skal bo sammen med dem lenger. 

Dette er egentlig så mye jeg kan skrive om handlingen før jeg spoiler hva som skjer. Men omg, jeg har all the feels for denne boka! Den er så velskrevet, så underlig, så trist, så rar og så vakker at jeg får gåsehud og rusk i øyet. Og dessuten blir nerdehjertet mitt varmt når det er Star Wars-referanser på hver tiende side, ca (ikke fordi dette er en sci.fi-bok, men fordi mye av handlingen foregår på tidlig 80-tall og Star Wars er en naturlig del av oppveksten til Rose og Lowell). Karakterene er så sammensatte at de minner litt om Irvings persongalleri. Men skrivestilen er noe helt helt eget, jeg ble trollbundet fra første side.

Dette er den Kindle-boka jeg har highlighta flest setninger i. Her er en av dem: 

"The spoken word converts individual knowledge into mutual knowledge, and there is no way back once you've gone over that cliff"