Føkka opp av Hege Arstad

Bildet er hentet fra www.communicatio.no

I boken "Føkka opp" møter vi Journalisten Ida som tilsynelatende virker sånn ca. halvtilfreds med livet. Kanskje med unntak fra at hun har et over snittet utagerende sexliv. En kveld på byen kommer hun over Thomas, hennes bestevenninnes mann, og de tar et par et drinker før de uten god grunn plutselig reiser hjem til Ida sin leilighet, og hopper til sengs sammen.

Etter dette begynner en nedadgående spiral i livet til Ida. Hun føler hun har bedratt sin beste venninne. Samtidig klarer hun ikke å slutte å møte Thomas, som er den beste sexen både hun og han har hatt. Dette gjør det vanskelig for Ida å se venninnen Heidi inn i øynene og late som om alt er som før. Alle valg som Ida må foreta seg nå blir en utfordring for henne, og demoner fra tidligere i livet blir vanskeligere og vanskeligere å holde i sjakk. Når hun sier til Thomas at hun ikke vil møtes mer truer han med at hun ikke kan si noe for da går det utover begge to. På omtrent samme tid finner Ida ut at Thomas er generelt en utro drittsekk og hun er nok langt ifra den første eller siste han har hatt sine sidesprang med. 

Når Ida reiser for å besøke moren sin i Spania, som hun ikke har det beste forholdet til klarer hun ikke å holde demonene i sjakk lenger. Alt hun har prøvd å legge vekk i fortiden, bobler opp igjen til overflaten.  Boken er lettlest og ikke så tykk, men innholdet vil jeg tro passer bedre til de litt eldre leserne. "Føkka opp" handler om konsekvensen av de valgene man tar, men viser samtidig at det man velger kan bli påvirket av den enkelte person sin fortid.

Vi er molekyler av Susin Nielsen

 Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Superintelligente Stewart og superpopulære Ashley har ingenting til felles, bortsett fra at foreldrene deres skal bli samboere. Stewart mistet moren sin for litt over et år siden, og han prøver fortsatt å komme seg over tapet av henne. Foreldrene til Ashley har nylig skilt lag fordi faren hennes er homofil, og Ashley syns dette er svært vanskelig. Stewart har til nå gått på skole for spesielt begavede elever, men har bestemt seg for å bytte skole til den samme skolen Ashley går på.

Det ligger jo litt i kortene at Stewart og Ashley ikke kommer til å gå så bra sammen, og Ashely gjør alt hun kan for å skjule for vennene sine at Stewart nå er stebroren hennes. Stewart på sin side vil veldig gjerne bli bedre kjent med Ashley, og via en kjekkas på fotballaget, som Ashley er interessert i, får de en litt bedre connection.

Ashley og Stewart "skriver" annethvert kapittel av boka. Dette er en lettlest og søt ungdomsbok om å tilpasse seg, om sorg og vennskap. Boka er nok skrevet for litt yngre lesere enn vgs-elever (Stewart og Ashley er henholdsvis 13 og 14), men jeg syns den passer fint for de som vil ha en lettlest og morsom ungdomsroman.

Redd barna av Tiril Broch Aakre

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Vårens snakkis på bokfronten var denne lille saken her, som foregår i en liten bygd, midt på vinteren.

Vi følger Tanja denne snøfylte natten, dagen og kvelden. Mannen Paul drar på jobbreise til Brüssel om morgenen, og Tanja har ansvar for å få barna Jorid og Tore på skolen i snøkaoset. I tillegg har hun i løpet av natta hatt kontakt med broren Michael, som egentlig er sitter i fengsel, men som på ett eller annet vis har klar å rømme og som nå gjerne vil komme på besøk. Hun unnlater å fortelle Paul om tekstmeldingene fra Michael.

I tillegg til at Tanja tvinges til å være til stede her og nå, finne ullsokker og cherrox og smøre matpakker og handle inn champagne til en jubileumsfest er hun også veldig til stede i sin egen sorg. En stund før historien utspiller seg har Tanja og Paul mistet datteren Ida.

I beskrivelsene av de hverdagslige tingene kan vi lese at det er mange ting som har blitt borte for Tanja etter tapet av datteren og at hun fungerer bare såvidt. Vi får også bruddstykker av oppveksten med broren, samt glimt av tvil om forholdet til Paul egentlig er så stødig som hun først gir uttrykk for. 

Det er noen forfattere som forteller veldig mye ved å si ganske lite, og Tiril Broch Aakre er en av dem. Dette er en lavmælt roman om sorg og om å fortsette å kare seg fast når livet er på det vanskeligste. 

Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr

Bildet er hentet fra www.pantagruel.no

Marie-Laure vokser opp i Paris alene med faren sin. Faren er låsesmed på naturhistorisk museum. Når krigen bryter ut flykter de ut til kysten til St. Malo hvor farens onkel bor. Med seg har låsesmeden en edelsten, men er det selve diamanten? 

Werner vokser opp på barnehjem i en gruveby i Tyskland. Det er ikke mange valgmuligheter for en gutt som han, han må arbeide i gruvene eller læres opp til å bli en av Hitlers unge soldater. Werner har et spesielt talent for å reparere radioer, noe som gir han en viktig rolle i hæren.

Radioer og radiosendinger går som en rød tråd gjennom bøkene og binder historiene sammen. De knytter sammen skjebnene til Werner, hans søster, Marie-Lure og hennes onkel. 

Marie-Laure er blind. Men faren bygger en liten modell av kvartalene de ferdes i i Paris så hun kan kjenne seg fram og memorere hvor hun skal gå. I St. Malo gjør faren det samme, og ved hjelp av modellen blir Marie-Laure godt kjent med landsbyen. Hun knytter seg også til onkelen og husholdersken hans og sammen blir de en del av motstandskampen.

Werner reiser noe tvilende fra barnehjemmet, den hyggelige franske bestyrerinnen og søsteren. Han kommer seg gjennom prøvene på soldatopplæringen for unge gutter og havner etterhvert i krigen selv om han er veldig ung. Werner seg underveis mye nazistene gjør som han ikke er enig i, men har hverken tør eller klarer å stå imot. 

Boka er lettlest med korte kapitler og mye luft, så den er ikke så lang som den ser ut til å være. Karakterene er lette å knytte seg til, og boka gir et bilde av hvordan det kan ha vært å være ung under krig både i Tyskland og i Frankrike. Dette er veldig underholdende, spennende, trist og engasjerende. 

3096 dager - Natacha kampuch

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Natascha Kampuch ble kidnappet ti år gammel av Wolfgang Priklopil og satt i fangenskap i hans kjeller i åtte år før hun klarte å rømme. Da hadde hun blitt mishandlet fysisk, psykisk og blitt sultet gjennom hele fangenskapet. 

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i hva Kampuch har måttet gå igjennom, gjennom et slikt fangenskap. I boken forklarer hun på en kjølig og reservert måte i hvordan Priklopil systematisk sultet, mishandlet og torturerte henne. Han overbeviste henne også bl.a. om at moren hennes var glad for å bli kvitt henne, og ingen lette etter henne. Eller så kunne han skru av lyset, slik at hun ble sittende i stummende mørke flere dager i strekk. Dette var bare noen av torturmetodene han tok i bruk for bryte ned psyken hennes.

Innenfor de rammene som kidnapperen skapte, prøvde Natascha og skape seg et så "normalt" liv som mulig. For å overleve, mener hun at man må komme innpå kidnapperen. Som hun sier, så er det den eneste menneskelige kontakten hun hadde gjennom åtte år. Da blir man tvunget til å prøve å skape et slags forhold og å tilpasse seg, for å i det hele tatt å overleve: 

"Å komme kidnapperen nærmere er ingen sykdom. Å lage seg en kokong med normalitet innenfor rammene til en forbrytelse er ikke et syndrom. Tvert imot. Det er en overlevelsesstrategi i en desperat situasjon - og mye mer tro mot virkeligheten enn den overfladiske kategoriseringen samfunnet gjerne vil holde fast ved: at gjerningsmenn er blodtørstige monstre og at ofre er hjelpeløse lam." (s. 151)

Hun klarte til tider og stå imot Priklopil og hans strenge, urimelige krav og reflekterer over at det er er noe av det som gjorde at hun beholdt styrken i så mange år. Samtidig "krevde" hun å få ting som bøker, musikk, tøyrester og slikt for å få tiden til å gå. Han ville derimot ha et et slags "normalt familieliv" og sin egen "dukke" som han kunne tilpasse til sine behov og skape slik at hun skulle bli et bilde av det han ville ha. Han prøvde metodisk å knekke henne og å "skape henne på nytt", men klarte det aldri ...

I denne jenta finnes en styrke som rett og slett er helt utrolig. Den selvoppholdelsesdriften og styrken hun viste gjennom åtte år i et lite rom i kjelleren til Priklopil er bare beundringsverdig. Det samme er de refleksjonene hun har gjort i ettertid av kidnappingen og hvor sterk hun har kommet ut av situasjonen.

År null av Ian Buruma

Bildet er hentet fra www.fpress.no

I År null tar Ian Buruma oss med tilbake til 1945. Krigen er over og seierherrene er lykkelige. Men hvordan var det egentlig å leve i en verden i ruiner? Hvem skulle samarbeide for å få verden på fote igjen? Og hvordan går hevnlysten utover både skyldige og uskyldige? 

Dette er et interessant blikk på den spede starten på etterkrigstiden spesielt i Europa, men også i resten av verden. Boka er lang og må ikke leses i sin helhet over kort tid for å få glede av den. Jeg leste litt nå og litt da uten å miste tråden. Buruma bruker blant annet historier fra egen familie, noe som gjør deler av boka nær og personlig. Boka bærer preg av å være nøyaktig og velskrevet. Leseren får mange gode bilder av hvordan det var å leve i en verden under store omveltninger. 

Galveston av Nic Pizzolatto

Galveston er skrevet av Nic Pizzolatto, som også er skaper og regissør av tv-serien True Detective. Dette var nok til å trigge min interesse for denne boken, da jeg synes at serien er utrolig bra! 

Bildet er hentet fra www.fpress.no/

Her skuffet ikke boken meg heller. vi møter Roy Cady, som har lungekreft og allerede vet at han skal dø. Roy har levd et hardt og røft liv hele livet og har ikke vært redd for å ta liv, i sin noe ukonvensjonelle jobb. Roy skylder nemlig gjeld til, og noen ganger dreper folk for Stan , en mafiaboss i New Orleans. Det løfter heller ikke opp stemningen at i den lille byen Galveston, er alle karakterene enten foreldreløse, lever på gaten, er kriminelle, eller har ingen andre enn seg selv. Meningsløse drap i nabolaget i Galveston er en dagligdags greie, som ikke taes så altfor tungt av innbyggerne.

Galveston er en fartsfylt og spennende bok, med en god blanding av vold og brennevin,  brutal ærlighet og mennesker som er fulle av sinne. Når hovedkarakteren Roy er i dødsfare, er beskrivelsene og språket i boken nøkternt og likegyldig, noe som gjør at vi føler at Roy selv tar avstand og distanserer seg fra det han selv opplever og ser. Til tider føles det som om Roy kun observerer de situasjonene han er i på en kald og nøktern måte.

Ved hjelp av disse virkemidlene klarer boken å fange den samme dystre stemningen som serien True Detective har, og det kan trekkes mange linjer mellom bok og serie. Både miljø- og karaktermessing kjenner man igjen dysterheten som ligger under overflaten på alt. Det er et lyrisk og tøft språk språk som er brukt gjennom hele boken, selv om jeg vil forestille meg at deler av teksten og stemningen kommer bedre frem hvis man leser boken på engelsk, selv om jeg synes den norske oversettelsen var overraskende bra! Galveston er en bok som gir en dyster, men likevel vakker visjon av virkeligheten til Roy og innbyggerne som bor i den lille byen.