Det var stille, det snødde av Mariann Aaland

 

 

Det var stille, det snødde den dagen hun finner faren sin død. Han har tatt sitt eget liv i huset hvor han bor alene. Jeg-personen er datteren som forteller. Hun er student og har flyttet til byen for å studere. Det er på et besøk i hjembygda at hun finner faren død.

Hennes sorgreaksjon er kanskje ikke like lett å forstå for de andre i familien og for kjæresten hennes.
Hun klarer ikke å sette ord på følelsene og hun klarer heller ikke gråte, ikke før hun går inn i kapellet og ser faren ligge i kisten.

Moren og faren var ikke lenger sammen da ulykken skjedde, men moren er den som må ordne opp med begravelsen sammen med sin egen familie. Mor og datter reagerer veldig forskjellig, moren gråter mye og blir helt slått ut, mens datteren klarer å bevare roen, i alle fall på overflaten. Hun hjelper farmoren og farfaren, som ikke kan forsone seg med selvmordet og hun tar også på seg å holde tale i kirken under begravelsen. Kjæresten kan ikke skjønne at hun klarer det. Hun er faktisk veldig sterk og modig på mange måter, og vi får inntrykk av at hun og faren hadde et godt forhold.

Det som er veldig fint med denne romanen er at vi kommer så tett på familien, deres hverdager med rutiner, måltider, kjæresteforhold og alt de må klare midt oppe i tragedien. Hovedpersonen framstår på mange måter som en sann heltinne i alt kaoset som oppstår.

Mariann Aaland var debutant i 2013 med denne gode romanen.

Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg leser ikke bøker om barn som dør. Punktum! Det skjærer så hardt i meg at jeg rett og slett lar det være, jeg begynner bare å grine. Og tro meg, jeg har forsøkt opptil flere ganger og jeg har lagt mange bøker fra meg. Inntil nå, for jeg har lest Kule kidz gråter ikke! Jeg bestemte meg for å lese boken da jeg hørte om den i januar, og dette er svært god eksponeringsterapi. Jeg er langt ifra kurert, men nå er jeg på vei.

Akkie er åttendeklassing i Nederland. Hun er altså 12-13 år og har en bestevenninne som heter Elise. I klassen deres er det mye krangling og spetakkel. Stort sett handler det om fotball og rivalisering mellom jentene og guttene. Ina, læreren deres klarer for det meste å komme med gode løsninger på konfliktene, men en dag må hun gi en beskjed til klassen som hun selv ikke vet hvordan hun skal legge fram. Akkie er alvorlig syk med leukemi og må være mye borte fra skolen. Klassen samles rundt Akkies sykdom og kjemper sammen med henne. Barn med leukemi har ofte gode prognoser, men for Akkie går det ikke så bra.

Forfatteren Jacques Vriens er lærer og historien om Akkie er basert på en tidligere elev av ham. Som Akkie døde hun også av leukemi.

Kule kidz gråter ikke er filmatisert i Nederland og i Norge. Den norske filmen hadde premiere januar 2014. Dette er helt sikkert noe som kan brukes i fordypningsemnet i norsk for VG3. Boken er på 250 sider og med stor og lettlest skrift. Jeg satte stor pris på at den litterære kvaliteten ikke var på topp, for da ble det lettere å lese boken for min del.

Skal jeg se filmen? Om jeg ser på det som terapi klarer jeg det kanskje. Bare traileren får meg til å grine.

Rotnorsk av Elin Brodin

Bildet er hentet fra
www.dyrsrettigheter.no

Dette er en lettlest, liten og tilsynelatende enkel krimbok, men den behandler kompliserte tema og samfunnsspørsmål.

Forfatteren skriver så man suges inn i handlingen med en gang. Vi følger en «høy, mager mann» som beveger seg gjennom byen med nedslått blikk og en nøye uttenkt plan. Det viser seg at han skal til sykehuset. Der oppsøker han en bestemt avdeling og detonerer en hjemmelaget bombe. En avdelingslege blir drept og en sykepleier hardt skadet.  Deretter forsvinner mannen sporløst.

Bildet er hentet fra
www.bokvennen.no

Så blir vi kjent med etterforskeren Sigurd Abild og hans politikolleger i jakten på attentatmannen. Hva slags forbrytelse er dette? En terrorhandling? En galning – en psykisk syk morder? Det er svært få spor i saken, men sykepleieren som overlevde, kan fortelle at den antatte gjerningsmannen spurte etter en navngitt lege på avdelingen like før det smalt.

Sigurd Abild er en filosoferende person. Gjennom etterforskningen konfronteres han med egne og andres fordommer, oppdager at det finnes for ham ukjente tankemønstre, ulike oppfatninger av hendelser, opplevelser og sammenhenger, alternative samfunnsmodeller.  Spørsmål og mulige svar avløser hverandre etter hvert som han dykker ned i bakenforliggende omstendigheter. Det er disse tankeprosessene omkring eksistensielle spørsmål og skildringen av etterforskerens utvikling som gjør boka interessant, siden krimgåten egentlig er ganske enkel.

Ditt røde hår , Unn av Ellisiv Lindkvist

 

Ditt røde hår, Unn handler om to jenter Pia og Unn. De treffes på et utested hvor Unn skal lese opp egne tekster. Unn er vakker, og er en utadvendt type som tiltrekker seg mennesker. Pia er mer usikker på seg selv. Hun føler seg tiltrukket av Unn, vil gjerne treffe henne igjen og blir sjalu når Unn går ut med menn. Boka beskriver vennskap mellom jenter som kanskje blir noe mer.

Dette er en god lettlest bok, bare 121 små luftige sider. Den er skrevet i dagbokform med korte episoder og hendelser. Men det fungerer bra, vi får vite nok til at fortellingen holdes sammen og får lyst til å lese videre.

Anbefales sterkt for elever som trenger en lettlest roman.

Norske sjømannstatoveringer av Tor Ola Svennevig, Marit Sunnanå Aalrust og Elin Hansson

                                                             Bildet er henta fra www.magikon.no

Med unntak av bøkene til Kat von D. er de fleste tattoo-bøkene jeg har lest temmelig like. Mye gammel flash og lite annet, egentlig. Men i Norske sjamannstatoveringer utelukker ikke det ene det andre. Her er både massevis av bilder av tatoverte sjømenn, mye fin flash, og best av alt, massevis av intervjuer med gamle sjøfolk, tatovører og en liten porsjon tatoveringshistorie. 

Dette er en skikkelig praktbok, og det er tydelig at både forfattere og invervjuobjekter har kost seg med å jobbe med den. Boka tar tatoveringskunst på alvor, og samtidig tror jeg den passer for flere enn bare de som er interssert i tatoveringer, fordi det er masse historie inni her også.

Fun fact: Da jeg leste denne var det gledelig å se at John Irving har gjort skikkelig research (ikke at jeg egentlig tvilte på det, men gøy å få de bekrefta) da han skrev Until I find you. Her skrives det om mange av tatovørene som Alice er lærling/jobber hos i løpet av bokas Europareise. Veldig kult for både tatoveringsnerden Kine og John Irving-nerden Kine.

Blankets av Craig Thompson

                                                  Bildet er henta fra www.topshelfcomix.com

Jeg fikk anbefalt denne boka for seks år siden. Nå har jeg lest den. Her går det unna, si. Men altså. Blankets er nok den boka i graphic memoir-sjangeren som etter hva jeg kan skjønne har høsta mest jubel. Og ikke uten grunn. Du veit når man blir myk i hjertet og man tenker, ja, sånn er det, akkurat sånn har jeg også følt det? Dette er en sånn bok. 

Boka handler om Craig, som vokser opp i en kristen familie. Han blir mobba på skolen. Lillebroren blir mobba på skolen. Men det som er enda verre, er at de blir mobba innad i menigheten også. De er fattige, ikke kule nok, de har ikke råd til dyrt sportsutstyr og kule klær. De er utafor. Sammen har Craig og broren et spesielt bånd, selv om de på mange måter også er distansert fra hverandre. Begge drømmer seg bort ved å tegne. Etter hvert som Craig blir eldre lærer han seg å takle det å være annerledes. Han sniker seg unna, blir usynlig. Mesteparten av handlingen er satt i grønsjens glansdager, og på church camp finner Craig en gjeng outsidere som han henger litt med. Men han føler seg litt outsider der også. Helt til han møter Raina. Vakre Raina, som har lett for å prate med andre, lett for å få venner, men som også liker best å være for seg selv. Hun og Craig er som skapt for hverandre. De blir kjærester, og de kommende månedene sender de brev og tegninger til hverandre, ringer og lengter. Craig får omsider overtalt foreldrene sine til å reise på besøk til Raina, og blir tatt godt i mot av familien hennes. Men hva når de to ukene er over? Vil ungdomsforelskelsen vare?

Foruten å være en bok som beskriver den første kjærlighten helt perfekt, er det også en bok som tar for seg tro, og oppgjør med tro. På en måte har den samme tematikk som A matter of life, som jeg har skrevet om før, men her møter vi en gutt som sliter mye mer med å godta det å tvile. Det er mye synd, mye dårlig samvittighet og lite forståelse for andre valg her.

Etter å ha lest denne boka begynner jeg å lure litt på hvorfor ikke flere biografier skrives i tegneserieform. Så mange muligheter! Og så mye bedre disse utrolige tegningene beskriver følelser enn det bare ord kan gjøre. Boka er på 582 sider. Jeg leste den på en dag. Og jeg elsker den. Vil trykke den inntil meg, eller kanskje legge den under puta. Men jeg setter den på skranken i stedet og sprer det glade (og litt triste) budskap.

I dag er den siste dagen i resten av ditt liv av Ulli Lust

                                                    Bildet er henta fra www.bokelskere.no

Det er 1984. Pønkeren Ulli og den nyfomane venninna Edi kjeder seg i Wien og vil vekk derfra. Til havet! Til sola! Sammen bestemmer deg seg for å snike seg gjennom skogen og unngå grensevaktene i Italia ettersom de har verken pass eller penger. Som sagt så gjort. Etter en del haiking, store mengder brennesle og skog kommer de fram. Og så er de klare for å leve livet i Italia. Men det blir ikke helt som de hadde tenkt seg. Det viser seg at mennene i Italia har null respekt for kvinner, og alt har sin pris. Edi spriker villig med beina, men Ulli er ikke så interessert i å ha sex med hvem som helst. Hun erfarer fort ulempen med å ikke ha penger; alle tjenester, alle tilbud om middager og overnatting ender opp med å koste henne dyrt.

Eventyret blir etter hvert til et mareritt. Edi er ekstremt selvsentrert og manipulerende, og lurer Ulli opp i situasjoner hun ikke ønsker å være i. Prostitusjon, herion og mafia er stikkord her, og Ulli føler seg ikke trygg noe sted. 

Dette høres kanskje ikke helt lystig ut, og det er det heller ikke. Boka er selvbiografisk, og forfatteren har ikke gjort noe forsøk på å skjule fortida si, alle pinligheter og kjipe situasjoner er tatt med, selv om det nødvendigvis ikke setter henne i spesielt godt lys. Jeg liker Ulli til tross for at hun ikke alltid tar de smarteste valgene. Hun har bein i nesa og klarer å snakke for seg. Hun har også en god porsjon svart humor og masse selvironi, noe som gjør denne historien langt mindre deprimerende enn den kunne blitt. Dette er en av de bedre selvbiografiske tegneseriene jeg har lest, og er helt på høyde med andre kritikkerroste bøker i denne sjangeren.