Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen

Birger Brunkeberg lever i en leilighet for seg selv uten så mye kontakt med andre mennesker og omverdenen, med unntak av naboen som klager på at han spiller alt for høy rockemusikk.

Birger verken jobber eller bidrar til samfunnet på noen nevneverdig måte. Han tilbringer dagene sine med å isolere seg med musikk og kan på alle måter kalles en einstøing. Han synes ikke at han passer inn i malen for samfunnet, så da holder han seg like så godt utenfor hvor han kan dyrke den enorme platesamlinga si  til alle døgnets tider. Han har nemlig over 3000 plater som han har stilt opp i stua si og mener det er finnes en sang eller et band som passer til enhver situasjon.

De sosiale ferdighetene til Birger er noe svake og han har fast kontakt med ett eneste menneske: Fritjof som han kaller for sin "beste venn", men egentlig ikke er noe særlig til venn likevel. Fritjof sitter i fengsel, slik at Birger besøker han noen ganger i måneden der de planlegger å stikke til Mexico når Fritjof klarer å stikke av fra fengselet. Birger sitt liv blir derimot satt helt på hodet når en 17-årig sønn han ikke visste at han hadde braser inn i livet hans med en knyttneve, aggresjon og rusproblemer! På den annen siden har sønnen arvet Birgers musikkinteresse...

Musikkreferansene som kommer som perler på en snor i boken, kan etterhvert virke noe overflødige og i overkant mange. Det er nesten så det blir litt for intenst mange sanger og band som ramses opp, fordi Birger kopler låter til alle opplevelser. Det er nesten så man må stoppe og trekke pusten når man leser, for å klare å komme seg videre. På denne måten føler man seg veldig fanget i Birger sitt tankemønster når man leser boken og man forstår hvorfor det er vanskelig for Birger å være sosial til tider. Jeg liker historien i boka veldig godt, men ble ikke så begeistret for alle musikkreferansene som ble ramset opp i store deler av boken, Det ble rett og slett litt for mye musikkhenvisninger for min del.

Bienes historie av Maja Lunde

Bildet er hentet her

Ved første øyekast var det omslaget og tittelen som fenget meg ved denne romanen. Bienes historie, dette kan da ikke være noe for meg??..men det var det!
Romanen følger tre personer og deres familier i tre tidsepoker og på tre forskjellige kontinent. Fellesnevneren for disse er altså bier.

• William lever i England på 1850-tallet, og hans store livsprosjekt er å utvikle en helt ny type bikube som kan revolusjonere måten man holder bier på. 
• Tao lever i fremtidens Kina. Her har utryddelse av bier ført til at landet ansetter mange arbeidere til å utføre håndpollinering. Tao lever for de korte stundene hver morgen og kveld hun kan tilbringe sammen med sin lille ettbarnsfamilie. En dag opplever hun alle foreldres mareritt, sønnen forsvinner. Dette driver Tao ut på hvileløs leting etter sin sønn i dette fremtidssamfunnet. 
• George lever i nåtidens USA som birøkter. Han strever med å finne ut av sin egen lille familie, og spesielt med sitt anstrengte forhold til sønnen. Birøktingen blir både hans flukt, lidenskap og store mestringsarena. En dag inntreffer katastrofen; alle biene forsvinner.

Bildet er hentet her

Maja Lunde holder disse tre historiene veldig godt sammen for meg som leser, og jeg sitter igjen med inntrykket av at denne romanen virkelig er et Kinderegg. Her får jeg både en dystopi, en nåtidsroman og en historisk roman i en pakke. Jeg beveges sømløst mellom personene, og jeg liker godt at det er merket på hver side hvilken persons historie vi nå leser om. 

Som en paraply over hele romanen svever miljøperspektivet. Det kommer tydelig frem gjennom historiene at forfatteren er sterkt engasjert i dette, og at om vi ikke tar bedre vare på vår klode så vil det ha store konsekvenser for oss som menneskehet. Direkte fortalt; bienes død as we speak vil føre til matmangel. 

Jeg likte denne romanen veldig godt. Det er forfatterens første voksenroman, og forhåpentligvis ikke den siste. Anbefales:)

-Kristin-

Lunde, M. (2015). Bienes historie : roman. Aschehoug.

Magnet av Lars Saabye Christensen

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Når vi er inne i den beste årstida, nemlig bokhøsten, sjekker jeg ebokbib hver eneste dag sånn at jeg ikke skal gå glipp av noe. Og når det er nyheter der jeg vil lese, og de attpåtil er ledige, føler jeg at jeg har vunnet i lotto og sniki i køen på en gang, jeg forter meg å låne boka mens jeg ler en sånn ond skurkelatter, mowahahahahah. Magnet var ledig. Jeg lo skurkelatteren min og så leste jeg non stop (men sånne slitsomme greier som jobbing og soving kom jo litt i veien da) i halvannen uke. Og nå sitter jeg her med gåsehud og hjertet fylt av sorg og ømhet for Jokum Jokumsen.

Det er mye av Jokum Jokumsen. Ikke i den forstand at han er høyrøstet eller brautende, snarere tvert imot. Han vil helst være så usynlig som mulig, men det blir vanskelig ettersom han rager høyt over bakken. I hybelen ved siden av Jokum bor kunststudenten Synne Sager og hamsteren Hubert. Alle blir overrasket da den veldig anonyme Jokum og Synne blir kjærester, og etter hvert forlovet. Jokum legger litteraturen på hylla og begynner å studere fotografi, etter å ha fått et Leica-kamera av Synne i bursdagsgave.

Vi følger Jokum og Synne til København, til San Francisco og til andre steder av verden. Jokum får etter hvert stor suksess som fotograf, og Synne blir hans kurator. I bakgrunnen står forfatteren Amper og skriver fortellingen om Jokum. I starten av romanen skjønner jeg meg ikke helt på Jokum. Han bare flyter med historien, liksom. Jeg får ikke inntrykk av det er så mange følelser i sving hos han, og han beskrives på en veldig nøktern måte. Men etter hvert kommer det små drypp som avslører en veldig følsom mann. Kjærligheten til Synne, ømheten overfor foreldrene. Tristheten når han ikke klarer å uttrykke det han vil, når han prøver å nå fram, men ikke klarer det. Det er en slags blanding av følelser og likegyldighet i Jokum som jeg kan relatere veldig til.

Dette er en fantastisk roman i samme klasse som Beatles og Halvbroren. Terningkast sju.

Det som en gang var jord av Simon Stranger

Bildet er henta fra www.tiden.no

I en fiktiv by, i en fiktiv tid er det krig. Vi får ikke vite hvor det er, men det kunne like gjerne vært vår by, vår tid. Det er reist en mur rundt den okkuperte byen, og alt er begrenset, jobber, mat, kulturopplevelser. Mikael og Miriam gjør det beste de kan ut av situasjonen og prøver å gjøre hverdagen så lett som mulig for sønnen Isak. 

I hemmelighet har Mikael og noen andre på verkstedjobben har begynt å grave en tunnel. Det graver og graver, og en dag er de gjennom. I byen på andre siden er alt de har savnet. Mat, jobber, frihet. Mikael henter varer fra den andre siden og begynner å drømme om å rømme dit permanent. Men det er dyrt å bo der, og med den lille lønna de får har de bare akkurat nok til det de trenger. Så får Mikael tilbud fra motstandsbevegelsen om å frakte en pakke fra byen på den andre siden. For det skal han få en stor sum penger, nesten nok til depositum for leilighet i den andre byen. Mikael må velge mellom å stå for det han tror på eller å prøve å gi familien en ny mulighet. Valget han tar skal forandre livene deres for alltid. 

Denne lille romanen har utrolig mye kraft i seg, og er (dessverre) høyst aktuell nå.

Norsk sokkel av Heidi Linde

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg har sikkert sagt det før, men nesten alt jeg leser bestemmes av tre ting: sosiale medier (altså bøker som er mye omtalt på Instagram og Twitter), om boka er tilgjengelig i ebokbib eller til Kindle og om den får bra omtale. Denne boka oppfylte alle kriteriene, og attpåtil var det ikke venteliste i ebokbib.

Denne romanen tar for seg seks forskjellige historier. En ektemann som føler at han ikke strekker til. Hans svigermor som ikke helt hva hun skal gjøre nå som den alkoholiserte mannen hennes omsider har forstått at han trenger hjelp. Ei jente som strever med å finne seg til rette i nytt fosterhjem. En sønn som prøver å skaffe sykehjemsplass til sin gamle mor. Et gravid par som får en uventa beskjed. En ung kvinne på ferie klarer ikke å kose seg fordi hun syns synd på lokalbefolkningen. 

Små glimt at norsk hverdag, en hyllest til det vanlige, ordinære livet som vi alle står i hver eneste dag. Jeg likte denne boka veldig godt, det eneste jeg kunne ønska meg var at vi fikk vite mer om hver person. Jeg er en sånn som nesten alltid tenker at ting kunne vært kortet ned, flikka på til bare det helt nødvendige står igjen, men her ville jeg egentlig ha flere sider.

Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

2007: Carl Mørch er på vei tilbake i jobben som kriminalinspektør etter en hendelse som fremdeles preger han. Ledelsen vet ikke helt hva de skal gjøre med Mørch. De ender opp med å gi han ansvaret for Avdeling Q. Den nyopprettede avdelingen skal ta seg av uløste saker som er spesielt grove. Men seg på laget får han assistenten Hafez el-Assad. Litt uinspirert blar Carl i buken med saker og lander på forsvinningssaken med Merete Lynggaard. 

2002: Politikeren Merete Lynggaard er ung, pen og veldig travelt opptatt. For travelt opptatt til å ha et forhold. Hennes nærmeste er broren som ble skadet i en bilulykke da han var ung. All fritid går med til å ta seg av broren, og de er på et vis avhengige av hverandre. Men plutselig en dag forsvinner Merete mens de to er på en ferje. Politiet setter i gang etterforskning, men klarer ikke å finne henne. De antar at hun har druknet. 

Carl graver i Merete og brorens fortid, og kommer på sporet av en grusom forbryter. Uten at Carl vet det kjemper han og Merete en kamp mot klokka.

I Kvinnen i kjøleskapet får vi både Carl og Meretes historie, synsvinkelen skifter. Jeg oppfatter Carl som en klassisk plaget politimann som er litt utradisjonell, på kant med ledelsen og har et trøblete privatliv. Boka har en god spenningskurve, er lettlest og engasjerende, en klassisk politiroman. 

Gråt Baby av Kari Saanum

Bildet er hentet fra www.dreyersforlag.no

I denne ungdomsromanen møter vi Kaia som er 15 år og ikke har det så lett. Hun er mye sint, spesielt på pappa som drikker så mye at han må reise på avrusing og ikke kan være hjemme mer. Kaia synes at dette er veldig leit siden hun har et godt forhold til faren, er veldig glad i han og vil selvfølgelig ikke at han skal dø. Moren snoker alt for mye i tingene hennes for å prøve å finne ut hvordan datteren har det, noe Kaia ikke setter så stor pris på. Det virker heller ikke som om moren prøver å støtte Kaia i hjemmesituasjonen, det virker som om hun heller vil rømme fra hele situasjonen og glemme alt det vonde som er hjemme.

I tillegg til problemene hun har hjemme, sliter Kaia med å prøve å finne sin plass i verden og hvem hun er. Hun sliter med dårlig selvtillit og liker en gutt i klassen veldig godt, men vet ikke helt hvordan hun skal gå frem for å få noe til å skje. Hun er ikke helt sikker på om hun vil at noe skal skje mellom dem heller. På den andre siden virker Andreas som den eneste som kan støtte Kaia i den situasjonen hun er i.

Boken er kort og lett og lese, med mye luft rundt linjene. Siden det ikke er så store mengder tekst på hver side, er det mye handling på kort tid og det føles noen ganger som om vi raser litt av gårde uten å reflektere over det som egentlig skjer. Boken skildrer det vanskelige livet til en tenåringsjente. Det brettes ikke ut klisjeer men forklarer Kaias situasjon på en enkel og nøytral måte, og viser de følelsene Kaia har rundt det hun opplever. Boken er støttet av leser søker bok og passer godt til ungdom. Siden temaet er såpass voksent som det er, tenker jeg at den kan også passe for elver på videregående.