I ut av mørket følger vi menneskene som bor i Lerkeveien, der alt tilsynelatende er på stell. hagene er velfriserte og flotte, bilene er polerte og blanke og husene tar seg flott ut. Men også her, som mange andre steder er fasaden skjør og det er elementer som ikke kommer til syne på overflaten. Vi møter blant annet outsideren som bor alene i et hus i skogen. Den altfor røffe punkerjenta med pigger til halsbånd og kun svarte klær. Guttene som lager hærverk i gata, faren som banker kona og sønnen sin og narkomanen som bor i kjelleren til søsteren sin.
Men til tross for at boken inneholder så mange elementer og mennesker, synes jeg forfatteren klarer å balansere det hele på en fin måte. Jeg har en oppfatning av at ofte når det foregår mye på mange steder i bøker, kan jeg ha litt trøbbel med å skille menneskene eller hendelsene fra hverandre. Men her flettes karakterene og hendelsene inn i hverandre på en måte som er oversiktlig og ryddig og gjør det hele meget spennende! Dette, sammen med et godt språk gjør dette til en veldig god bok i mine øyne. Jeg får lyst til å vite mer om menneskene og om innbyggerne i Lerkeveien. Og om de vil forstå at selv om man kan ha en litt røff fasade, kan man ha like store verdier som fasademenneskene som har blankpolerte biler og stakittgjerder.
Boken kan se ut som og oppfattes som er krimbok med en gang. Det er den på ingen måte, men ender opp med å bli en feelgod-bok, som viser at man ikke nødvendigvis skal dømme mennesker etter hvordan man oppfatter dem på utsiden. Og at det noen ganger er det de menneskene som er mest utstøtt, som har evnen til å spre mest godt rundt seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar