Min fars dagbok av Jiro Taniguchi

Jeg har nettopp lest denne japanske tegneserieromanen, som er en familie- og oppvekstskildring fra Japan fra 1950-tallet. Den er svært realistisk skildret både i de detaljerte tegningene og selve historien hvor årstall og historiske hendelser er nevnt. Den handler om en vond skilsmisse og hvordan relasjoner kan bli ødelagte når de det angår ikke får snakket sammen. Hva vet vi egentlig om våre foreldre? I Japan på 1950-tallet var det nok en taushetskultur omkring temaer som personlige forhold, utroskap, skilsmisse og misnøye med familieforhold generelt. Og det var det antagelig i Norge også på den tiden.


Hovedpersonen Yoichi skal reise til farens begravelse, og da har de ikke hatt kontakt på mange, mange år. Når familien samles i begravelsen får Yoichi mange oppklarende innspill omkring sin oppvekst og ungdom og hvorfor forholdet til faren og moren ble så dårlig. Romanen handler også om tilhørighet både til stedet du kommer fra og til familien, og viser at dramatiske opplevelser i barndommen har for betydning for de valgene som tas som voksen.


Romanen er tradisjonelt fortalt og den kan virke litt langsom og omstendelig, men samtidig gripes man av situasjonene og de utfordringene personene møter. Vi får en innsikt i japansk kultur og væremåte som tegneseriegenren for så vidt kan utvide, i dette tilfelle med de detaljerte tegningene av klesdrakter, bygningsdetaljer og lignende.


Romanen er gitt ut på Minuskel forlag og teksten er med store bokstaver og er lett leselig og god å følge. Til tross for sine 272 sider vil jeg anbefale romanen også for dem som trenger lett leselige tekster. Selv om kronologien hopper litt fram og tilbake er fortellingen lett å følge.