Som ild av Sara Lövestam

 Bildet er henta fra www.gyldendal.no

 

Jeg må innrømme at jeg plukka opp denne boka kun på grunn av tittelen, som tilfeldigvis er en Thåström-sang, og tilfeldigvis syns jeg at Thåström er verdens fineste mann (men ikke si det til mannen min). Og tilfeldigvis er det sånn at en av hovedpersonene i denne boka kommer fra Rågsved, samme plass som Thåström er oppvokst. Selvfølgelig er ingen av disse tingene tilfeldige, og de spiller veldig liten rolle for historien i boka, men det var gøy for nerden i meg lell.

Thåström aside, jeg elska denne boka. Skal du bare lese en feelgood-ungdomsroman i år, så må det være denne.

Lollo og Anna ser hverandre på båten ut til øya. Rikmannsdattera Lollo myser på Anna som kler seg litt guttete og på den litt uflidde faren hennes som har drukket minst en øl for mye.
Arbeiderklassejenta Anna ser bort på pene Lollo og tenker sitt om den fisefine øvre middelklassen og at sommerhuset deres på øya sikkert er i tillegg til minst en annen sommerbolig (hun har rett). Anna og faren har bare en bitteliten og falleferdig hytte på øya, men det er paradis for dem.

Lollo har motvillig blitt med foreldrene ut til øya, Anna har lengtet etter å komme hit. De to jentene er så forskjellige som det går an å bli. Men en kveld møtes de tilfeldig på stranda. Anna og faren skulle egentlig ut med båten og sette garn, men faren har sovna og Anna bestemmer seg for å dra aleine. På stranda møter hun Lollo, og Lollo blir med. Lollo har aldri satt garn før eller vært i en så liten og shabby båt før, men det er noe ved Anna som gjør at Lollo blir med. 

Dette er en velskrevet og morsom roman om å være 16 og å forelske seg i noen andre enn det man hadde tenkt. Jeg liker både Lollo og Anna, de litt håpløse foreldrene, følelsen av å være 16 og jeg hører lyden av bølgeskvulp. Les denne!