Bildet er henta fra www.aschehoug.no
Madeline har vært isolert store deler av livet. Hun har SCID, en sykdom som blant annet gjør at immunforsvaret hennes er sterkt svekket og at hun ikke kan bevege seg utendørs. Madeline har innfunnet seg med at det er dette som er livet hennes. Hun har undervisning på Skype, sykepleieren Carla passer på henne når moren er på jobb, og de eneste vennene hennes er karakterene i bøkene hun har lest om og om igjen.
Så en dag flytter Olly inn i nabohuset. Han og Madeline begynner å kommunisere på epost, og etter hvert får de lyst til å møtes. Madelines mor ville aldri tillat at datteren fikk besøk, men Madeline overtaler Carla til å la Olly komme inn, under forutsetning at han og Madeline holder seg et stykke unna hverandre. Det går jo som det må gå når to ungdommer forelsker seg. De tar på hverandre. Kysser, til og med. Og Madeline dør ikke. Faktisk går det helt fint.
Madeline holder Ollys besøk skjult for moren, men hun merker at datteren er mer for seg selv og oppfører seg annerledes. Så skjer det noe som gjør at Madeline bryter med alle strenger regler og setter sitt eget liv i fare for Olly.
Dette er en veldig (med trykk på veldig, altså) lettlest ungdomsbok, søt og morsom og med små illustrasjoner innimellom. Boka tar en uventet vendig når det er ca en tredjedel igjen, og jeg skulle ønske den var hundre sider lengre i steden for at forfatteren "svisjet" gjennom slutten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar