tirsdag 1. september 2015

3096 dager - Natacha kampuch



Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no


Natascha Kampuch ble kidnappet ti år gammel av Wolfgang Priklopil og satt i fangenskap i hans kjeller i åtte år før hun klarte å rømme. Da hadde hun blitt mishandlet fysisk, psykisk og blitt sultet gjennom hele fangenskapet. 

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i hva Kampuch har måttet gå igjennom, gjennom et slikt fangenskap. I boken forklarer hun på en kjølig og reservert måte i hvordan Priklopil systematisk sultet, mishandlet og torturerte henne. Han overbeviste henne også bl.a. om at moren hennes var glad for å bli kvitt henne, og ingen lette etter henne. Eller så kunne han skru av lyset, slik at hun ble sittende i stummende mørke flere dager i strekk. Dette var bare noen av torturmetodene han tok i bruk for bryte ned psyken hennes.

Innenfor de rammene som kidnapperen skapte, prøvde Natascha og skape seg et så "normalt" liv som mulig. For å overleve, mener hun at man må komme innpå kidnapperen. Som hun sier, så er det den eneste menneskelige kontakten hun hadde gjennom åtte år. Da blir man tvunget til å prøve å skape et slags forhold og å tilpasse seg, for å i det hele tatt å overleve: 

"Å komme kidnapperen nærmere er ingen sykdom. Å lage seg en kokong med normalitet innenfor rammene til en forbrytelse er ikke et syndrom. Tvert imot. Det er en overlevelsesstrategi i en desperat situasjon - og mye mer tro mot virkeligheten enn den overfladiske kategoriseringen samfunnet gjerne vil holde fast ved: at gjerningsmenn er blodtørstige monstre og at ofre er hjelpeløse lam." (s. 151)

Hun klarte til tider og stå imot Priklopil og hans strenge, urimelige krav og reflekterer over at det er er noe av det som gjorde at hun beholdt styrken i så mange år. Samtidig "krevde" hun å få ting som bøker, musikk, tøyrester og slikt for å få tiden til å gå. Han ville derimot ha et et slags "normalt familieliv" og sin egen "dukke" som han kunne tilpasse til sine behov og skape slik at hun skulle bli et bilde av det han ville ha. Han prøvde metodisk å knekke henne og å "skape henne på nytt", men klarte det aldri ...

I denne jenta finnes en styrke som rett og slett er helt utrolig. Den selvoppholdelsesdriften og styrken hun viste gjennom åtte år i et lite rom i kjelleren til Priklopil er bare beundringsverdig. Det samme er de refleksjonene hun har gjort i ettertid av kidnappingen og hvor sterk hun har kommet ut av situasjonen.

År null av Ian Buruma

Bildet er hentet fra www.fpress.no

I År null tar Ian Buruma oss med tilbake til 1945. Krigen er over og seierherrene er lykkelige. Men hvordan var det egentlig å leve i en verden i ruiner? Hvem skulle samarbeide for å få verden på fote igjen? Og hvordan går hevnlysten utover både skyldige og uskyldige? 

Dette er et interessant blikk på den spede starten på etterkrigstiden spesielt i Europa, men også i resten av verden. Boka er lang og må ikke leses i sin helhet over kort tid for å få glede av den. Jeg leste litt nå og litt da uten å miste tråden. Buruma bruker blant annet historier fra egen familie, noe som gjør deler av boka nær og personlig. Boka bærer preg av å være nøyaktig og velskrevet. Leseren får mange gode bilder av hvordan det var å leve i en verden under store omveltninger. 

tirsdag 11. august 2015

Galveston av Nic Pizzolatto

Galveston er skrevet av Nic Pizzolatto, som også er skaper og regissør av tv-serien True Detective. Dette var nok til å trigge min interesse for denne boken, da jeg synes at serien er utrolig bra! 

Bildet er hentet fra www.fpress.no/

Her skuffet ikke boken meg heller. vi møter Roy Cady, som har lungekreft og allerede vet at han skal dø. Roy har levd et hardt og røft liv hele livet og har ikke vært redd for å ta liv, i sin noe ukonvensjonelle jobb. Roy skylder nemlig gjeld til, og noen ganger dreper folk for Stan , en mafiaboss i New Orleans. Det løfter heller ikke opp stemningen at i den lille byen Galveston, er alle karakterene enten foreldreløse, lever på gaten, er kriminelle, eller har ingen andre enn seg selv. Meningsløse drap i nabolaget i Galveston er en dagligdags greie, som ikke taes så altfor tungt av innbyggerne.
Galveston er en fartsfylt og spennende bok, med en god blanding av vold og brennevin,  brutal ærlighet og mennesker som er fulle av sinne. Når hovedkarakteren Roy er i dødsfare, er beskrivelsene og språket i boken nøkternt og likegyldig, noe som gjør at vi føler at Roy selv tar avstand og distanserer seg fra det han selv opplever og ser. Til tider føles det som om Roy kun observerer de situasjonene han er i på en kald og nøktern måte.

Ved hjelp av disse virkemidlene klarer boken å fange den samme dystre stemningen som serien True Detective har, og det kan trekkes mange linjer mellom bok og serie. Både miljø- og karaktermessing kjenner man igjen dysterheten som ligger under overflaten på alt. Det er et lyrisk og tøft språk språk som er brukt gjennom hele boken, selv om jeg vil forestille meg at deler av teksten og stemningen kommer bedre frem hvis man leser boken på engelsk, selv om jeg synes den norske oversettelsen var overraskende bra! Galveston er en bok som gir en dyster, men likevel vakker visjon av virkeligheten til Roy og innbyggerne som bor i den lille byen.



fredag 12. juni 2015

Landline av Rainbow Rowell

Bildet er hentet fra www.stmartins.com
Georgie McCool har problemer i ekteskapet. Hun elsker mann og barn, men har så liten tid til dem. Hun er manusforfatter til komiserier og jobber sent og tidlig sammen med bestevennen Seth. Mannen Neal er ikke så begeistret for hverken Seth eller all jobbingen. Og når Georgie blir hjemme i jula for å jobbe sammen med Seth i stedet for å reise til svigerforeldrene med familien blir det for mye for Neal. Har reiser avgårde med de to døtrene deres.
Georige blir veldig usikker på om hun har gjort det rette ved å bli igjen hjemme. Er forholdet over nå? Hun orker ikke å være i huset, og flytter mer eller mindre inn hos moren, stefaren og søsteren. Hjemme hos moren har de fremdeles hustelefon. Og på Georgie gamle rom står fremdeles hennes gamle telefon. Fra denne telefonen ringer hun til Neal. Men det er ikke Neal fra nåtiden hun får snakke med. Hun får snakke med Neal for 15 år siden. Dette gjør at Georige tenker tilbake på da hun var i begynnelsen av 20-årene og først ble kjent med Neal. Hvorfor ble de forelsket til å begynne med? Og kan de finne tilbake til de gode følelsene?
Landline er lettlest, spennende, rørende, morsom og en av de beste bøkene jeg har lest i år. Jeg gråt og lo, følte med Georige og irriterte meg over henne. Anbefales på det aller varmeste!

Skyggegutten av Carl-Johan Vallgren

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

I 1970 blir den lille gutten Kristoffer Klingberg kidnappet på en t-banestasjon i Stockholm. Foreldrene er selvsagt knust, og lillebroren Joels oppvekst blir preget av hendelsen. Over 40 år senere forsvinner Joel også. Joels kone tar kontakt med Danny Katz fordi Joel har sagt at Katz er den eneste han noen gang har kunnet stole på. Katz og Klingberg ble kjent med hverandre på forsvarets tolkeskole, men har ikke hatt kontakt siden.

Oversetteren Katz blir dratt inn i familiedramaet til den rike og mektige familien Klingberg. Underveis i jakten på Klingberg finner Katz raskt ut at også han selv er i fare. Katz har en broket fortid med vanskelige familieforhold, narkotikamisbruk og kriminalitet. Som ung var Katz anklaget for et angrep på kjæresten, og dette forfølger han stadig. 

Plutselig er Katz viklet inn i et spill med falske anklager, løgn og hemmeligheter, og det er vanskelig å vite hvem han kan stole på.

Skyggegutten er en veldig spennende krim med en litt utradisjonell vri. Det kan man jo si om mange krimbøker, men dette er i alle fall ikke en tradisjonell politiroman. Katz er en spennende hovedperson som jeg gjerne leser mer om.  

Svart som ibenholt av Salla Simukka

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Dette er den tredje og siste boka om Lumikki Andersson, jenta som helt uten å ville det stadig vikler seg inn mysterier. 

Det har gått litt tid siden Lumikki avdekket en sektleder med uedle hensikter i Praha. Hun har begynt å spille amatørteater, hun har fått seg kjæreste og livet er egentlig ganske greit. Men i bakhodet gnager stadig tanken om at hun en gang har hatt en søster. Hun har vage minner, drømmer, men det er ingenting hjemme hos foreldrene som tyder på at Lumikki har søsken.
Lumikki er opptatt med juleoppsetning av teaterstykket Snøhvit når flere ting skjer på en gang. Ut av det blå dukker Lumikkis ekskjæreste Liekki opp, og ønsker å innlede et forhold til henne på nytt. Dette har alltid vært Lumikkis ønske, men nå er hun jo sammen med Samsa som er oppriktig glad i henne og de har det fint sammen. 

I tillegg får hun et trusselbrev av en person som åpenbart ser alt hun foretar seg og som vet alt om henne. Hun ignorerer trusselbrevene først, men så begynner forfølgeren å true med å drepe personer i Lumikkis omgangskrets dersom hun ikke gjør som han sier.

Som de to andre bøkene er denne spennende og lettlest, og historien har driv. Men samtidig savner jeg ca 100 sider, boka virker liksom litt brått avslutta, eller oppsummerende.

Himmelstrand av Jon Ajvide Lindqvist

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no


Middelklassen dras inn i et campingmareritt (enkelte vil kanskje hevde at camping kan være mareritt i seg selv, men dette er altså mennesker som frivillig har dratt på en campingplass) i Himmelstrand. I klassisk Lindqvist-stil møter vi fire par som alle har sitt å stri med. 

Lennart og Olof er i startgropa til på et homofilt forhold etter at deres koner reiste på sydentur og bestemte seg for å ikke komme tilbake.

Majvor og Donald er godt voksne, barna har flyttet ut og fått egne barn. Egentlig ligger alt til rette for at Majvor og Donald bare kan nyte pensjonisttilværelsen, med når Donald er på grensen til å være psykopat og Majvor bare jatter med han blir ikke det så lett.

Carina og Stefan driver sin egen dagligvarebutikk og har sønnen Emil på fire år. Nå har de tatt pause fra butikken for å nyte stillheten på campingplassen. Carina har en temmelig broket fortid som i løpet av boka blir avdekket, og Stefan er selve prototypen på den gode ektemannen som er villig til å gjøre absolutt alt for familien sin.

Isabelle og Peter gjør et siste forsøk på å redde forholdet ved å dra på campingtur, fordi Peter har så gode minner fra camping fra da han var liten, og tenker at han kan overbevise Isabelle og datteren Molly på fem år om at dette er selve idyllen. Men Isabelles modellkarreiere er nedadgående, og hun irriterer seg over alt og alle, og spesielt at Peter ikke lenger er den hotshot-fotballproffen hun giftet seg med. I tillegg strever hun veldig med forholdet til Molly, som alltid har vært et spesielt barn, men som nå viser seg fra sin aller verste side.

En morgen på campingplassen våkner altså disse fire parene, og ingenting skal bli det samme igjen. For det eneste som er igjen på campingplassen, foruten de fire campingvognene og tilhørende biler, er endeløse sletter med gress. Telefonene virker ikke. GPS-en viser bare blå skjerm. Hvor er de? Hva har hendt? Hvordan skal de få gitt beskjed til de der hjemme? Finnes det noe "hjemme"?

Jeg hadde gleda meg veldig, veldig til denne boka, men forventingene mine ble ikke helt infridd. Den blir nok kanskje litt for abstrakt for meg. Men det er ingen tvil om at Lindqvist er en av de aller, aller beste til å skildre mellommenneskelige forhold, og han får oss til å ha empati med selv de mest avskylige menneskene. Jeg ser på denne historien som en slags studie i frykt, og forfatteren har bygd opp fortellingen rundt hvordan de forskjellige karakterene handler når de kommer utfor ekstreme situasjoner. 

Har du ikke lest noe av Lindqvist fra før er kanskje ikke denne boka der du skal begynne. Men har du lest de andre bøkene tror jeg du vil sette pris på denne.