Stupekontroll av Neha Naveen

Bildet er hentet her

Chi og Pari er to norsk-indiske tvillinger som vokser opp i Oslo. De er veldig forskjellige, men har et tett forhold seg imellom. Deres store felles hobby er stuping.

Chi har gått ett år på skole i London, og det har påvirket forholdet deres. Det er ikke lenger like selvfølgelig å dele alt, man kjenner på at man er veldig forskjellige og ingen av dem ønsker å være den med mange problemer av dem. Dermed går disse to søstrene rundt hver for seg og skjuler hemmeligheter for hverandre som de tidligere har kunnet dele. Chi har fått et dårlig forhold til venninna Pia etter Londonoppholdet. Pia er misunnelig på alt hun har opplevd, og hun gjør hverdagen vanskelig for Chi. Pari på sin side er på mange måter den snille og stille typen som lever opp til foreldrenes forventninger. Hun sliter imidlertid med en eks-kjæreste som ikke behandler henne bra. Han er voldelig mot henne og småkriminell.   

Boka tar opp mange temaer som er relevante for ungdom i dag. Jeg synes den er velskrevet, og dette er forfatterens debutroman. Umiddelbart synes jeg boka minnet mye om Rainbow Rowells Fangirl som jeg tidligere har blogget om her. Les selv og sammenlign om du vil:)

-Kristin-

Naveen, N. 1986-, & Brox, H. 1985-. (2015). Stupekontroll. [Oslo]: Gyldendal.

Alt inkludert av Marit Eikemo

Omslaget er henta fra www.samlaget.no

Agnes og dattaera Maja på seks år er på flyttefot. Med seg har de to kofferter, en iPhone og en Nintendo DS, og det er det. De har leid en hybel. Når de kommer fram viser det seg at hybelen, som skulle være delvis møblert, er helt tom, de forrige leietakerene har tatt med seg rubbel og bit. Husverten står på farten og skal reise til Mexico, og som en nødløsning gir han Agnes hele depositumet tilbake, i kontanter, slik at hun kan kjøpe seg noen møbler og det aller nødvendigste. Agnes tråler Finn.no etter møbler. De får en sovesofa av en tilsynelatende trivelig familiefar som heter Rune. Klær til Maja kjøper de av en mammablogger. Etter hvert blir de kjent med de andre familiene i nabolaget, og Maja får seg venninner. De får middag av studentene i hybelhuset. Etter hvert som våren og sommeren går, får de et nettverk, og de blir inkludert i lokalsamfunnet. 

I starten lurte jeg veldig på hvem Agnes var. Hva er grunnen til at hun har dratt opp alt med rota og starter på nytt? Hvorfor jobber hun ikke? Hvordan har hun tenkt til å skaffe penger når kontantene tar slutt? Hvorfor er hun så lite engasjert i datteras liv? Men da jeg hadde kommet ca halvveis i boka skjønte jeg at jeg ikke kom til å få svar. For Agnes forblir et mysterie. Hun manipulerer og lyver, omgår sannheten og utnytter de rundt seg. 

Men det gjør ikke så mye at jeg blir sittende med flere spørsmål enn svar. For det er spennende å se hvordan de etablerte familiene, studentene og den gamle forfatteren i loftshybelen tar i mot og åpner seg for Agnes, outsideren. Det er litt som å få lov å titte inn vinduet på et middelklassehjem i en hvilken som helst by. Den lettere alkoholiserte trebarnsmora og møbelsamlerektemannen hennes. Mammabloggeren som til tross overveldende suksess med bloggen har blitt kjempeensom. Den kule tobarnsmora som går på byen og drikker seg full for i det hele tatt å holde ut. Jusstudenten som har slutta å se meningen med studiene og spiller Playstation i steden. 

Jeg pleier ofte å si at de bøkene jeg liker best er de som egentlig ikke handler om så mye, men som har en fin eller annerledes stemning. Dette er en sånn bok.

Slutten på verden slik vi kjenner den av Erlend Loe

Doppler, min favorittmann, har plassert Bongo, min favorittelg, i en kennel for hjortedyr fordi han etter et par i skogen plutselig kommer på at han har kone og barn som sikkert savner han en del. Han håper nesten på at de savner han så mye at de har fått psykiske problemer.

"Uten å røpe for mye kan man trygt si at det går grundig til helvete" står det bakpå boka. 

Og det går til helvete. For når Doppler ankommer huset sitt er det for det første malt i en annen farge (Høyre-blått) og for det andre er navnet hans strøket ut på postkassa, og i steden står det et annet navn der: EGIL HEGEL. Det viser seg at Solveig ble lei av å vente på Doppler, og at hun nå har byttet han ut med den veltrente og suksessfulle Hegel. Det var som pokker, det var jo ikke denne hjemkomsten han hadde regnet med? Doppler trekker seg tilbake i den store furua på gårdsplassen. Han tar bolig i furua i noen måneder mens han pønsker på hvordan han kan få Egil Hegel ut av Solveigs liv slik at han selv kan slippe inn i varmen igjen. 

I løpet av de neste månedene gjør Doppler mye rart. Observerer livet i det blå huset. Låser seg inn og dusjer og spiser. Runker på pyntegjenstander. Kjøper 70-tallskokebok på loppis og spesialiserer seg på forskjellige pølseretter. Blir kjent med en doomsday-prepper. Og så videre og så videre. Det er i det hele tatt duket for absurd moro i klassisk Doppler-stil, og jeg elsker det.

Fordi jeg elsker deg av Helene Uri

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Fordi jeg elsker deg er en ungdomsroman om forelskelse. Og om hva man kan finne seg i når man er forelsket og manipulert. 

Elin treffer Fredrik som viser seg å være drømmegutten. Snill, omtenksom, svigermors drøm, kjekk, glad i te og det beste av alt, han vil ha henne! De møtes på en kafe hvor Fredrik tilfeldigvis finner Elins mobil, og plutselig er de kjærester. Elin er så lykkelig og alle er enige om at Fredrik er helt herlig. Men så kommer meldingene fra Fredriks bekjente Bjørn. Bjørn er ikke helt god sier Fredrik. Elin må passe seg for han. Meldingene er ekle og blir verre. Men når Elin konfronterer Bjørn nekter han for å ha tatt kontakt med henne. 

Fredrik og Elin har det fint en god stund. Men Fredrik er ikke bare verdens beste kjæreste, han er også manipulerende og kontrollerende. Og kjempegod til å komme med unnskyldninger. Og en dag smeller det. Elin vil vekk, men det er ikke så lett. 

Fordi jeg elsker deg er en velskrevet og engasjerende ungdomsbok som tar opp et viktig og alvorlig tema. 

Behind the Scenes at the Museum av Kate Atkinson

Bildet er hentet fra amazon.com

Jeg ble veldig begeistra for Kate Atkinson da jeg leste Liv etter liv, så denne gangen prøvde jeg meg på Behind the Scenes at the Museum som er hennes kritikerroste debutbok.

Ruby Lennox blir født inn i en familie med en mor og far som knapt nok klarer å kommunisere og søstre som er veldig forskjellige, både fra hverandre og fra Ruby. Vi følger Ruby helt fra hun blir unnfanget og opp gjennom hele barndommen og ungdommen.

Familien Lennox er mildt sagt dysfunksjonell. Spesielt Rubys mor har problemer med å forholde seg til og snakke med resten av familien, og er en lite kjærlig mor. Familien driver og bor over en dyrebutikk i York. De kommer seg såvidt gjennom hverdagen, uten så mye hjelp og støtte fra hverandre. Flere ulykker preger også familien, men det hele er fortalt med humor og underfundighet. 

Gjennom tilbakeblikk får vi også moren og hennes families historie, både det hverdagslige og det tragiske og avgjørende. Det er vanskelig å skrive så mye om hva boken handler om uten å avsløre for mye. 

Jeg likte Ruby og den skranglete familien hennes veldig godt. Boka er full av hemmeligheter og merkeligheter fortalt av en forteller som vet for mye, det er vel ingen som husker sin egen unnfangelse? Boka er ikke lettlest, men gir leseren mye glede!

Imorgen er alt mørkt - Brages historie av Sigbjørn Mostue

"Sjekk greien i Japan" (Mostue, 2015, s.5)

Verden rammes sakte av et virus som får folk til å forandre seg til voldelige drapsbøller. Det starter i Japan og sprer seg sakte utover. I Norge sitter en skoleklasse og følger med på hvordan vannviddet sakte nærmer seg Europa. Når epidemien  har kommet til Norge og ikke lenger er til å unnslippe kommer folks sanne natur frem. Nå er det overlevelse som gjelder. Brage og de menneskene han mer eller mindre tilfeldig ender opp med bestemmer seg for å flykte unna galskapen. Det er vel heller tvilsomt om den kan flyktes i fra, for hvordan smitter egentlig dette viruset? Jeg skal ikke røpe så mye av handlingen, men jeg likte boken selv om det rett og slett er ganske uhyggelig og litt "sånt kan skje" aktig. Jeg synes persongalleriet var overbevisende og har med seg alle typer mennesker og reaksjoner som helt sikkert vil oppstå i en slik setting.

Boken er på knappe 230 sider og det er alltid et pluss for Rysjedamer som skal selge inn bøker til ungdom som egentlig har så innmari mye annet de skal gjøre samtidig med at de leser:)

(Juve Design, 2014)

Juve Design. (2014). I morgen er alt mørkt. Hentet fra https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/ungdomsromaner/i-morgen-er-alt-m%C3%B8rkt-sigbj%C3%B8rn-mostue-9788202450953

Mostue, S. (2015). I morgen er alt mørkt : Brages historie. Cappelen Damm.

-Anne Brit-

Mannen som gikk gjennom lydmuren av Arne Svingen

Birger Brunkeberg lever i en leilighet for seg selv uten så mye kontakt med andre mennesker og omverdenen, med unntak av naboen som klager på at han spiller alt for høy rockemusikk.

Birger verken jobber eller bidrar til samfunnet på noen nevneverdig måte. Han tilbringer dagene sine med å isolere seg med musikk og kan på alle måter kalles en einstøing. Han synes ikke at han passer inn i malen for samfunnet, så da holder han seg like så godt utenfor hvor han kan dyrke den enorme platesamlinga si  til alle døgnets tider. Han har nemlig over 3000 plater som han har stilt opp i stua si og mener det er finnes en sang eller et band som passer til enhver situasjon.

De sosiale ferdighetene til Birger er noe svake og han har fast kontakt med ett eneste menneske: Fritjof som han kaller for sin "beste venn", men egentlig ikke er noe særlig til venn likevel. Fritjof sitter i fengsel, slik at Birger besøker han noen ganger i måneden der de planlegger å stikke til Mexico når Fritjof klarer å stikke av fra fengselet. Birger sitt liv blir derimot satt helt på hodet når en 17-årig sønn han ikke visste at han hadde braser inn i livet hans med en knyttneve, aggresjon og rusproblemer! På den annen siden har sønnen arvet Birgers musikkinteresse...

Musikkreferansene som kommer som perler på en snor i boken, kan etterhvert virke noe overflødige og i overkant mange. Det er nesten så det blir litt for intenst mange sanger og band som ramses opp, fordi Birger kopler låter til alle opplevelser. Det er nesten så man må stoppe og trekke pusten når man leser, for å klare å komme seg videre. På denne måten føler man seg veldig fanget i Birger sitt tankemønster når man leser boken og man forstår hvorfor det er vanskelig for Birger å være sosial til tider. Jeg liker historien i boka veldig godt, men ble ikke så begeistret for alle musikkreferansene som ble ramset opp i store deler av boken, Det ble rett og slett litt for mye musikkhenvisninger for min del.