Fra vinterarkivene av Merete Lindstrøm

Bildet er henta fra www.oktober.no

I denne boka møter vi Merethe og mannen Mats, som har flyttet fra byen og ut på landet. Merethe skriver om kjærligheten til Mats, om sorgen over tilstanden han befinner seg i, avhengighet og depresjon, dødsønsket og ønsket om å leve. Alt hun prøver å holde oppe rives ned, og innimellom kapitulerer de begge, for så å hente seg litt inn igjen.

Dette er en personlig og mørk roman. Ikke direkte lettlest, men fascinerende og vond. Det er noe med håpløsheten i Merete Lindstrøms karakterer som gjør at jeg blir sint, jeg skulle ønske jeg kunne hoppe inn i fortellingen og skrike "skjerp dere, herregud, hvordan kan dere leve sånn, få hjelp, gjør hva som helst, men ikke dette". Tidligere har jeg lest Dager i stillhetens historie, og satt igjen med noen av de samme følelsene, men denne var enda mer tankevekkende og gjorde meg mer uvel.

Avenue of mysteries av John Irving

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Helt siden jeg leste Garps bok har jeg vært forelska i måten John Irving skriver på. Det uvanlige i det vanlige, de underlige karakterene, forsvaret av de undertrykte, det fargerike, det mørke, det skjøre, det ville, alltid sydd sammen til en unik og fantastisk historie.

Avenue of mysteries har fått litt delte kritikker. Noen mener boka er et slags oppgulp av gamle Irving-romaner, mens andre mener dette er klassisk Irvingsk og har ingenting å utsette på boka. Jeg er litt midt i mellom, men det som hjalp meg gjennom boka var at jeg midt i lesinga hørte på forfatteren snakke om boka på Litteraturhuset i januar.

Boka veksler mellom å fortelle om Juan Diegos voksne liv og hans barndom/ungdom. Vi følger Juan Diego på reise til Filippinene. Juan Diego har begynt å ta betablokkere for et hjerteproblem. Som følge av bivirkninger av betablokkerne får han også Viagra. Det at disse to tablettene er nesten identiske skaper en del forviklinger og rare situasjoner. Betablokkerne gir Juan Diego drømmer om oppveksten i Mexico, og det er altså i betablokkerdrømmerus at denne delen av historien fortelles.

Juan Diego og søstera Lupe vokser opp på søppeldynga i Mexico, der de bor sammen med sjefen for søppeldynga, som kanskje (eller kanskje ikke) er Juan Diegos far. Moren deres jobber delvis som renholder på en skole og delvis som prostituert. Juan Diego og Lupe skiller seg veldig ut fra de andre barna på søppeldynga. Juan Diego har lært seg å lese selv, han leser høyt for Lupe og drømmer om å bli forfatter. Søstera Lupe er synsk, men Juan Diego er den eneste som forstår hva hun sier, og videreformidler for henne (om enn noe selektivt). Vi følger Juan og Lupe fra å være søppeldyngebarn til å bli elever på jesuittskolen til å bli ansatte på sirkus. Det er denne delen av boka som er den mest interessante for meg, men de to delene flettes allikevel sammen på finurlig måte, slik Irving er kjent for.

Jeg anbefaler denne til de som allerede er kjent med Irvings skrivestil, men for de som ikke har lest noe av han fra før vil jeg heller anbefale Garps bok eller Hotell New Hampshire.

Monster av Walter Dean Myers

Hentet fra: www.harpercollins.com

Monster er en grafisk tegneserie i svart-hvitt om en gutt på 16 år som skal i retten for innbrudd i et apotek og tilsynelatende skal ha drept den eldre mannen som jobbet der. Under ranet ble det stjålet fem kartonger sigaretter og noen hundre dollar. Det skal ha vært fire mennesker involvert i ranet og vi møter alle sammen i rettsaken, men hovedsakelig som vitner. Det er Steve Harmon som er hovedsiktet, selv om flere av de andre også var med på ranet, er det han som får skylden for alt i rettsalen.

Vi får se flere synsvinkler, noe som skaper variasjon i historien. Vi får f.eks. et innblikk i at skribenten i rettsaken ønsker at den skal vare så lenge som mulig siden hun trenger pengene. Noe som viser at de fleste tenker på seg selv og ser på Steve som er siktet som en ubetydelig morder uten å ha noe bakhistorie på hva som har skjedd. Historien veksler mellom rettsaken og fortiden til Steve når han tenker tilbake på barndommen sin og på hva som har skjedd under ranet. Gjennom nesten hele boken er både vi og Steve selv usikre på om han har faktisk har begått drapet eller ikke. 

Noe av det som er mest interessant er alle de fordømmende menneskene vi møte i tegneserien, som bare antar at Steve er et monster som fortjener å sitte resten av livet i fengsel. Det er ingen som tar hensyn til feil at han er en gutt på 16 år og kan ha en forhistorie som kan ha gjort at han har begått feil, eller blitt desperat nok til å begå handlinger han vanligvis ikke ville gjort. De tar automatisk et standpunkt i at han er en kaldblodig morder. Tegneserien viser rettsystemet fra synsvinkelen til en som er dømt og viser at det kan ligge mer bak et "monster" enn det som kommer til syne på overflaten.

Hendelsenes hus av John Boyne

Bildet er henta fra www.goodreads.com

1915: Seksten år game Georgy blir truffet av en kule som var tiltenkt et medlem av tsarfamilien. Som takk for heltedåden blir han tilbudt en stilling som livvakt for Tsar Nikolai IIs sønn. Georgy, en helt vanlig bondegutt, er plutselig ansatt i Vinterpalasset, og får ta del i tsarfamiliens hverdag, planer, og etter hvert, fall. Georgy trives i livvaktjobben, men det er også noe annet som gjør at det er spesielt spennende i Vinterpalasset: Anastasia, en av tsarens døtre. De to forelsker seg hodestups, og må gjøre alt de kan for å holde forholdet skjult.

1981: Georgy besøker kona Zoya på sykehuset. Hun har kreft, og har ikke lenge igjen å leve. Han ser tilbake på livet de har levd sammen.

Vanligvis er jeg ikke så begeistra for historiske romaner, men denne ble jeg helt fengslet av. Kapitlene veksler mellom Russland i 1915-18 og andre årstall i Georgys liv. Leseren får innblikk i et helt liv, vi følger Georgy gjennom glede, sorger, fortvilelse og håp. Dette er en kjærlighetshistorie uten de "suppete" elementene. Jeg ble veldig glad i Georgy og Zoya, og var lei meg  da jeg hadde lest ut boka og ikke kunne tilbringe mer tid sammen med dem. Jeg anbefaler denne til alle som vil ha en god og lettlest roman.

The cuckoo's calling av Robert Galbraith

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Cormoran Strike, tidligere soldat, driver sin privatetterforskningsbusiness fra et slitent kontor i London. Boka starter med at han gjør det slutt med forloveden Charlotte, og i det hun stormer ut av kontoret kommer Robin inn. Robin er sendt av vikarbyrået Temporary Solutions og skal jobbe for Strike. Det er bare det at Strike ikke har noe minne av å ha bestilt en sekretær, og han har i hvertfall ikke råd til å betale henne.

Samme dag får en en ny sak. John Bristow, broren til en gammel barndomsvenn av Strike, kontakter han for å undersøke søsterens selvmord nærmere. Lula Landry var supermodell. Hun ble funnet utenfor leiligheten sin, der hun tilsynelatende hadde hoppet fra balkongen. Politiet har konkludert med at det må være selvmord. Lula hadde en historie med mye problemer og dårlig psykisk helse, så selvmord stemmer, tenker de. Men John er overbevist om at det ikke er selvmord, og vil ansette Strike til å etterforske saken på nytt.

Jeg er en sånn som egentlig syns krim er best på tv. Jeg er ganske god til å holde styr på ting i tv-serier, men har litt vansker med å ha kontroll på alle detaljer i en krimroman. Det var litt sånn med denne boka også, men jeg liker Strike (og Robin), jeg har vært såpass mye i London at jeg kjenner igjen flere av stedene som beskrives, og historien har mange interessnate twists and turns. Og Robert Galbraith, eller det vil si J.K. Rowling, skriver godt, jeg kjenner lett igjen skrivestilen fra Harry Potter, selv om det jo er helt andre bøker. Ganske klassisk "sliten etterforsker som sliter på privaten men som er dødsgod i jobben sin"-krim.

Engel i snøen av Anders Totland

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Anders Totlands Engel i snøen har fått mye oppmerksomhet i det siste, og det er ikke uten grunn. 

Vi møter en gutt. Vi skjønner at han ikke bor hjemme. Hvordan går det, spør alle. Bra, sier han. Men etterhvert skjønner vi at det ikke går bra. Faktisk går det ikke bra i det hele tatt. 

Dette er kanskje noe av det fineste jeg har lest om døden (og om livet, da). Som leser må jeg gjette meg til mye, og det er det som gjør at boka skiller seg ut. Det er så lite som sies, men så mye jeg forstår allikevel. Det geniale er at man ikke må være noen ekspert på å lese mellom linjene eller å analysere tekster. Dette er jo tross alt en ungdomsbok, og den snakker direkte og tydelig til målgruppa si.  Boka har små illustrasjoner i starten av hvert kapittel, og illustrasjonene er med på gi leseren hint til hva historien faktisk handler om. 

Denne passer alle som vil ha en fin bok, en tynn bok, en nynorsk bok, en trist bok, en lettlest bok, en bok som får deg til å tenke, en bok som får deg til å gråte.

1992 av Jon Ewo

Bildet er hente fra www.cappelendamm.no

 

1992 er tredje bok i Jon Ewos serie med kontrafaktiske ungdomsromaner. En kontrafaktisk historie er en historie om det som kunne skjedd. Hva hvis russerne aldri trakk seg ut av Nord-Norge etter 2. verdenskrig? I 1992 er Norge forlatt av russerne som hadde styringen fram til 1990. Norge er preget av store klasseskiller, kaos, korrupsjon og vold. Stavanger er hovedstad og Oslo-området er mer eller mindre ubeboelig etter en stor ulykke på et atomkraftverk. 

 

Irina(20) og broren Karl(18) bor i Narvik. De jobber for Tatjana. Irina er prostituert og Karl tar seg av vanskelige folk. Karl liker egentlig ikke å ta seg av vanskelige folk, men Tatjana tar seg av han. Karl er ikke helt som andre og er vant til å føle seg dum og utenfor. Foreldrene og den sterkt religiøse oppveksten har de brutt med. En av Irinas kunder er politikeren Widding og Irina får i oppdrag å lure informasjon ut av han. Widding har papirer Tatjana for enhver pris vil ha tak i. En serie dramatiske hendelser sender søsknene ut på flukt sørover mot Stavanger med mektige folk hakk i hæl. I Stavanger er også Irinas barn som hun ble tvunget til å gi fra seg. 

 

Boka er spennende, rå, brutal og intens. En godt skrevet bok som passer både for eldre ungdom og voksne.