Byens spor : Ewald og Maj av Lars Saabye Christensen

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Har lenge tenkt at jeg har slått opp med Lars Saabye Christensen, den første forfatteren som virkelig fikk meg til å elske romaner. Men nå har jeg lest denne og oppfølgeren, og nå er jeg forelska igjen. 

Vi begynner på Fagerborg i 1947. Maj må stadig låne telfonen hos fru Vik i etasjen over ettersom de ikke har telefon selv. Ewald er stadig sent hjemme fra jobb fordi han tar turen innom Bristol på vei hjem. Og Jesper er stadig et barn ingen forstår seg helt på. I starten av boka får Maj forespørsel om å være med i Fagerborg avdeling for Røde kors, noe hun takker ja til. Det blir en omstilling for den lille familien at Maj ikke alltid er hjemme lenger, men Maj blomstrer og  får en helt ny gnist. 

Ewald går til legen og får beskjed om at han har kreft. Dette må skjules for familien for enhver pris, og til slutt mistenker Maj at han har et forhold til en annen kvinne, men i virkeligheten går han til avtaler med en lege på Rikshospitalet. 

Jesper får seg omsider en venn; Jostein, sønnen til slakter Melsom. Etter en ulykke blir Jostein hørselshemmet, og ender opp med å bli tatt ut av skolen for å begynne på spesialskole. Men vennskapet mellom de to består, og samtalene mellom Jesper og den hørselshemmede gutten er et av bokas sterkeste punkter. 

I tillegg til disse karakterene og resten av persongalleriet har også boka en slags inkognitokarakter, nemlig byen selv. 

Jeg koste meg med denne og oppfølgeren (som jeg egentlig ikke kan skrive noe om uten å spoile det som skjer i denne boka), og kan være enig med kollegaen min som sa "endelig skriver han om noen vanlige folk igjen". Det er sant. Det har vært en del snodige typer fra Lars Saabye Christensens kant de siste åra. Og selv om jeg egentlig liker snodige typer er det fint med det vanlige også. Jeg ble veldig glad i Maj, Ewald og Jesper og (nesten) alle de andre. De er fine, litt skjøre folk som gjør så godt de kan. Ingen av dem er særlig gode på å snakke om følelser, så mye forblir usagt. Romanen balanserer mellom alvorlig og morsom, fin og trist.

Nødutganger av Bjørn Egil Halvorsen

Bildet er hentet fra www.spartacus.no

Jeg liker undertittelen på denne boka "En håndbok i overlevelse for oss med (et snev av) sosial angst". Og det er virkelig det denne boka er. Her er det masse gode tips på hvordan man kan snike seg ut av sosiale situasjoner man er ukomfortabel med. Store familieselskaper, teambuilding på jobb, fest hvor du bare kjenner en person og tilfeldige møter med gamle kjente på gata er vel situasjoner hvor mange har kjent på dette snevet av sosial angst. Gjennom kapitler med forskjellige temaer gir forfatteren oss eksempler på gode unnskyldninger og nødutganger ut av pinlige situasjoner. Morsomt, gjenkjennelig og noen av tipsene er faktisk brukbare i det virkelige liv. Også er det jo en trøst i at andre kan føle det på samme måte som deg. 

Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Historia om det tapte barnet er den siste i Napoli-kvartetten. Venninnene Elena og Lila har fremdeles et stormfullt forhold, alltid glade i hverandre, men ikke alltid snille med hverandre. 

Elena har gitt ut flere bøker og er godt gift. Men kjærligheten er helt borte fra forholdet og hun søker til ungdomsforelskelsen Nino. Livet er ustabilt både for henne selv og døtrene. Og kan Nino holde seg til en kvinne? Forholdet er stormfullt og intenst og gjør at Elena nesten glemmer sine egne døtre. Den tidligere svigerfamilien vil gjerne ta seg av døtrene, og deres forhold til moren er ikke akkurat hjertelig.

Lila eier et vellykket datafirma og bor i hjembyen Napoli. Her er også familielivet komplisert og Lilas ustabile oppførsel gjør det ikke lettere. Når Elena flytter tilbake til Napoli og venninnene får døtre rundt samme tid vikles livene deres tettere sammen igjen. Som da de var unge føler de at de sitter fast i bydelen, men allikevel bryter de ikke ut. 

Jeg syns dette er en veldig god avslutning på Napoli-kvartetten. Det har vært en skikkelig god litterær reise sammen med Elena og Lila.

Tusen strålende soler av Khaled Hosseini

Bildet er hentet fra www.schibsted.no 

Mariam er 15 år og lever med moren sin som en "haram" som vil si at hun født utenfor ekteskap. Hun og moren hennes er derfor satt utenfor samfunnet. Marian får stadig høre av moren hvor lite ønsket og hvor lite verdt hun er. Allikevel har faren kontakt med henne, men mest for å lette sin egen samvittighet. Når moren tar sitt eget liv gifter faren henne bort til en mann, Rasheed som er tretti år eldre enn henne. Rasheed er ingen god mann og når Mariam ikke klarer å gi han barn, øker mishandlingen og volden mot henne. Hun må leve under vanskelige forhold hvor hun mishandles hjemme, mens borgerkrigen raser rundt dem. Etter en stund kommer 14 år gamle Laila inn i livene deres etter å ha mistet foreldrene i bombingen av Kabul og Rasheed tar henne som sin andre kone. Etterhvert bygges et dypt vennskap mellom Laila, hennes to barn og Mariam. 

Dette er en sår og viktig historie, språket er ganske enkelt og rett frem noe som gjør boken ganske lettlest. Jeg 

If I was your girl av Meredith Russo

"I was always a girl, always"  (Russo, 2017, s. 272)

I denne boka møter vi Amanda som har flyttet til sin far etter å ha blitt voldsutsatt gjentatte ganger på sitt tidligere bosted. Grunnen til at Amanda stadig får juling er at hun er født som Andrew men lever som en jente. Hun er en jente i en guttekropp eller det som kalles transperson. Når vi kommer inn i livet hennes har hun vært igjennom en operasjon og er offisielt den jenta hun alltid har opplevd å være.

Jeg leste denne boka med nervene utenpå kroppen. Jeg klarte helt fint å identifisere meg med moren og faren hennes som er livredd for at hun skal oppleve vold og hets og deres ønske om å beskytte henne. Jeg syns det var skummelt når hun ble forelsket i Grant, fordi jeg var så redd for at han skulle bli forbannet om han fant ut at hun var født gutt. Jeg er litt usikker på om den jevne tenåringsgutt er moden nok til å se at det kanskje ikke er å ille å ha en kjæreste som har byttet kjønn? På grunn av dette leste jeg nok litt fort, fordi jeg måtte finne ut om det var happy ending eller ikke. Jeg skal ikke røpe hvordan det går, men jeg syns det var en realistisk og nydelig bok om en jente som går igjennom noe ganske uvanlig i kombinasjon med alle de andre endringene som skjer i ungdomstiden.

Det er udiskutabelt en trend i ungdomslitteraturen at det handler om kjønnsroller og seksualitet og det heier vi Rysjedamer på! Det er vanskelig nok å være ungdom i seg selv og enda vanskeligere er det for de som ikke passer helt inn i den A4-formen som er skapt for hva som er normalt eller ikke. Hvis litteraturen kan åpne for litt større forståelse så ville det være helt fantastisk:)

Løp og lån!

-Anne Brit-

Russo, M. (2017). If i was your girl. New York: Flatiron Books.

The hate u give av Angie thomas

"Pac said Thug Life stood for "The Hate U Give Little Infants Fucks Everybody."
I raise my eyebrows. "What?"
"Listen! The Hate U -the letter U- Give Little Infants Fucks Everybody. T-H-U-G L-I-F-E.
Meaning what society give us as youth, it bites them in the ass when we wild out. Get it?"
"Damn. Yeah." (Thomas, 2017, s. 16)

I The Hate U Give møter vi Starr. Hun er 16 år og bor i en bydel som er preget av mye kriminalitet og  hvor flesteparten av innbyggerne er fattige fargede familier. Samtidig går hun på skolen i en mer snobbete del av byen og prøver så godt som mulig å ikke fremstå som Ghettojenta. Hun er kjæreste med den hvite gutten Chris, men det har hun ikke turt å fortelle sin far, en tidligere straffedømt mann som ikke har så mye til overs for snobbete hvite folk.

En kveld blir Starr og bestevennen Khalil stoppet av politiet og uten forvarsel blir den ubevæpnede  Khalil skutt og drept. Dessverre er  ikke dette veldig uvanlig i dagens USA.  Saken skal etterforskes men vil politibetjenten som skjøt den unge mannen bli straffet? Hvor aktiv rolle skal Starr ta i alt som skjer i etterkant av hendelsen? Boken handler om hvordan Starr takler det som skjer, hvordan hun blir nødt til å mikse sin to verdenes sammen og hvordan familieforhold blir satt på prøve når grenser tøyes i alle retninger. Skal Starr starte et opprør? Skal hun kjempe for å renvaske Khalil eller skal hun bare la han bli en i mengde av offer for politivold? Og hva med snobbene? Hvordan vil de takle "Ghettojenta" Starr?

Jeg likte boken godt. Jeg syns den belyser et viktig tema hvor det har vært skrevet litt den siste tiden. Jeg syns både miljøet og karakteren virker troverdig og jeg tenker at den som leser denne boka vil forstå litt mer av klasseskillet som  er svært fremtrendede i USA.

Vi har foreløpig boken bare på engelsk, men kjøper den gjerne på norsk om noen heller vil ha det:)

Thomas, A. (2017). The Hate U Give. Balzer & Bray/Harperteen.

-Anne Brit-

Izzat: For ærens skyld av Nasim Karin

Bildet er hentet fra: www.cappelendamm.no

Noreen er 17 år har bodd i Norge hele livet sitt. Foreldrene er fra Pakistan og flyttet hit etter de giftet seg. Noreen har alltid hatt et godt forhold til foreldrene sine, men når hun vokser opp, får egne meninger og blir en ung kvinne forandrer faren seg gradvis. Han synes Noreen er "for norsk" og er redd for at hun skal gjøre skade på hans ære ved å gå ut med gutter, drikke og røyke. Hun synes også barndommen har vært vanskelig og har blitt dratt mellom den Pakistanske og Norske kulturen, uten å føle at hun passer helt inn noen av stedene. Hun drømmer om Pakistan som hun aldri har vært i, men vet at hun har stor tilhørighet til.

Etterhvert som Noreen blir eldre og mishandlingen fra faren fortsetter, kobles barneværnet inn i bildet og Noreen flytter hjemmefra. Dette er vanskelig for faren og går på hans ære at han ikke klarer å oppdra datteren. Faren hennes er overhode familien både i Norge og i Pakistan og er en rik mann. Han har opparbeidet seg mye penger og har stor respekt blant familien. Hans ære teller mer enn noe annet. Når Noreen forenes med familien for å bli med til Pakistan der hun skal studere et år, tror hun hun og faren skal starte på nytt. Endelig skal forholdet bli bra. Det hun ikke vet er at faren har tatt henne med dit for å gifte henne bort...

Hennes møte med Pakistan blir ikke som forventet. det er to vidt forskjellige kulturer og synet på kvinner provoserer Noreen. Hun skjønner at hun ikke passer inn i Pakistan alikevel og klarer ikke føye seg som en "lydig kvinne". Dette aksepteres ikke av familien og mishandlingen fortsetter. Etterhvert skjønner Noreen at hvis hun skal overleve, må hun klare å rømme.