Zombier er litt kule. Og litt ekle. Og litt rare. Jeg er jo en sånn som liker det litt kule og det litt ekle og det litt rare, så da jeg titta gjennom eBokbib etter en ny bok og fant denne som ordet "zombie" i tittelen ble jeg nysgjerrig.
På den hemmelige øya Labofnia dukker det stadig opp nyankomne... folk. De har svært redusert tale- og bevegelsesevne, og går med armene stivt foran seg mens det eneste intelligente de klarer å ytre er "øøøøøøh". I hvertfall helt til de har vært på seminar for å lære seg å bevege seg smidigere, lære seg å snakke og lære seg å late som de er sultne og som de puster. Seminaret holdes av en labofnier ved navn Beate, som ser langt friskere ut en alle de andre på øya.
Hovedpersonen i boka, som får tildelt navnet Johannes van der Linden. Johannes får jobb i arkivet Ettersom det er boligmangel på Labofnia blir Johannes innkvartert hos Pedro, en litt snodig type som gjerne er borte i dagesvis av gangen.
Snart blir Johannes kontaktet av Walter, som ber han å infiltrere en hemmelig gruppe, Züblinerne. Pedro er en del av denne gruppa. Etter hvert finner Johannes ut hva som foregår i katakombene under den slitne puben züblinerne møtes på. De skader hverandre. For når en labofnier kjenner smerte kommer nemlig minner fra et tidligere liv fram.
Dette er en spennende, og ikke minst veldig morsom zombiebok, som dessverre halter litt i siste halvdel. Boka er også litt for kort, jeg savner mer om rare og interessante Labofnia. Denne kan anbefales til lesere som liker litt snåle historier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar