Prestens hus av Bente Bratlund

Bildet er hentet fra www.margbok.no

Vi møter tre kvinner som bor under samme tak som bygdas prest. Det er kona til presten og de to døtrene deres Toril og Britt. Vi får ikke vite hva verken presten eller moren heter, eller hvilken tid vi er i, men siden de har både oppvaskmaskin og vaskemaskin, kan det ikke være alt for mange tiår siden. De tre kvinnene i huset velger ulike strategier for å takle den virkeligheten de lever som er med en sterk religiøs mann, som ikke aksepterer noe mindre av kvinnene han har i hus. De tre kvinnenes historie blir til tre historier sett ut fra de tre kvinnenes ulike synsvinkler på hvordan de opplever mishandlingen presten utsetter dem for. 

"Faren strekker seg etter potetene. Forsyner seg først. Det er slik det skal være, Far først, så Britt, deretter Toril og til sist mor. En må ikke glemme seg å være grådig. Det er synd. [...] Alltid passe på å gjøre det som er rett. Alt er blitt prenta inn. Faren sitter der mørk og alvorlig. Vantroen. Sier han." (s. 16)

Det handler overdreven religiøsitet, om mishandling, både verbalt og fysisk og det handler om overgrep og incest. Boken er tøff å lese og er en balansekunst i menneskers private svære. Den kan fort virke litt kjølig og Bratlund skriver som om hun har distanser seg fra hendelsene, men fortellingen griper deg sterkt som leser og er til tider ubehagelig å lese. Boken er delt opp i tre deler, slik at vi får se de samme hendelsene fra de tre kvinnes ulike perspektiv. Jeg synes det var interessant å se den samme episoden fra flere ulike synsvinkler. Vi får se hvor forskjellig en situasjon kan tolkes og oppfattes forskjellig av ulike mennesker og hvordan man automatisk tillegger sine medmennesker egenskaper og tanker, som overhodet ikke stemmer med virkeligheten.

Boken er ubehagelig og til tider frastøtende å lese. Bildene forfatteren tegner er ikke noe noen ønsker å se, men setter ord på hendelser som finnes i vår verden. Hun viser et bilde av den tilsynelatende, trygge rammen. Innenfor våre egner fire vegger er der barn skal kunne føle sikre og beskyttet - men i virkeligheten er det ikke slik for alle, Hun forteller oss om en del av virkeligheten noen lever i og tvinger oss til å se det vonde, hvor terroren kommer inn i rommet - midt på natten. Det at presten er overdrevent religiøs og opptatt av synd, skaper paradoks for meg, siden han er den største synderen av dem alle. Jeg syntes boken belyser det viktige ved at alt det vonde er ikke så synlig som vi ofte tror at det er. Mange kan gå rundt med lignende sår - og deres respons og behandling av mennesker rundt seg kan være farget av vonde opplevelser som utenforstående ikke har noen anelse om.