mandag 23. februar 2015

Soledad av Tor Arve Røssland

Hvordan ville du reagert hvis du våknet opp en dag, og trodde du var den eneste overlevende igjen på jorden?


Soledad
Bildet er hentet fra http://www.aschehoug.no/ 


Boken er nominert til u-prisen - årets ungdomsroman.

14 år gamle Soledad våkner opp på en øy der hun er på ferie med faren sin. Han er en kunstner som maler bilder og mener at lysforholdene på akkurat denne øye er perfekte og alt er tilrettelagt for en flott sommerferie ved sjøen. Men når Soledad våkner en morgen og finner ut at hun er det eneste levende mennesket igjen på øya, er ferdidyllen borte...

Etter en liten stund innser hun at de som er borte ikke kommer til å komme tilbake, og Soledad må selv overleve i en helt ny verden. Etter å ha innsett dette og kommet over savnet av faren og alle de andre menneskene, begynner hun å tenke på hva som må til for å overleve. Hun er ressurssterk og klarer å hamstre mat, selv om ensomheten ligger tett på hver dag. Soledad prøver også å forstå hva som har skjedd. Det eneste hun kan forklare det med, er at det var noen merkelige perlemorsskyer som viste seg kvelden før alle forsvant. Etterhvert styrkes teorien om at det er skyene som har satt igang alt, da noen menn ankommer øya i en båt for å se om de finner forsyninger på øya. Den elektriske motoren på båten blir nemlig "angrepet" av skyene, som sender ut lyn.

Boken begynner bra og har et godt plott. Problemet er bare at etterhvert som tiden går og Soledad klarer å komme seg til fastlandet og møter andre mennesker, blir handlingen mer og mer overfladisk. Det kan virke som Røssland har litt dårlig tid og vil få med mest mulig handling på minst mulig plass. Dette gjør at vi ikke blir kjent med karakterene vi møter og ofte sitter med flere spørsmål enn svar på det som skjer. 

Det skjer litt for mye på de drøye 190 sidene historien fortelles over. Det er action hele veien gjennom boken, noe som antagligeligvis gjør at den vil passe godt for en del unge lesere. Men for min del ble det bare skraping i overflaten om et emne som er så komplekst at det for meg krever mer innhold. Det er lite karakterutvikling, både hos Soledad og de andre vi møter i den siste halvdelen av boken. Selv om språket er ganske godt og boken er lettlest, synes jeg rett og slett at den mangler noe.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar