Du dør ikke av Linn Strømsborg

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Eva lever et ganske vanlig (og kanskje litt kjedelig) liv. Hun har en vanlig jobb, vanlige rutiner, og vanlige venner som hun treffer jevnlig. Eller forresten, i det siste har hun løpt mer og mer, og sett mindre og mindre til vennene sine. Hun savner dem, men samtidig har hun ikke lyst til å prate med dem, for tenk om de oppdager alt hun har begynt å bekymre seg for de siste månedene? At det er vanskelig å sove, vanskelig å puste, og vanskelig å la være å google alle rare sykdommer hun kanskje kan ha. Det er sikkert noe feil med hjertet, og mest sannsynlig har hun kreft også. Selv om legen sier at ingenting er i veien. Sånn går dagene til Eva. 

Så kommer bestevenninna Miriam hjem fra Paris. Eva åpner seg omsider opp for Miriam, om angsten og alle bekymringene. Miriam bråbestemmer seg for at hun og Eva skal reise på hyttetur til Sverige. Rutinene til Eva blir snudd på hodet. Og plutselig viser det seg at Miriam har invitert andre til hytta, og Eva blir dytta skikkelig langt utafor komfortsonen sin. 

Jeg er fan av alle bøker som klarer å formidle stemning. Denne klarer det, og dermed er jeg fan. Jeg er fan av Furuset også, Strømsborgs første bok. Dette er en ganske lavmælt bok som tar opp noe vi  burde snakke høyt om. Jeg er sikker på at alle med angst vil kjenne seg godt igjen i Eva. Og folk som står nær de som har angst vil også kjenne seg igjen. Eva er heldig. Hun har fine venner som ikke gir henne opp, men samtidig duller de ikke med henne heller. De håndterer situasjonen som vanlige folk gjerne gjør. Jeg liker vanlige folk.

Du er så lys av Tore Renberg

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Tore Renberg skriver vanligvis på bokmål, men i denne romanen skriver han på nynorsk. Det har ingen negative konsekvenser som jeg kan se, Renberg skriver som vanlig utrolig godt. 

Allerede på første side får vi vite at dette er en historie som ikke ender godt, nærmere bestemt står det at det ender i ein forbanna katastrofe. 

Jørgen og Vibeke lever et godt liv. De utfyller hverandre og har en stor og broket familie rundt seg. En dag får de nye naboer. Steinar er en sprudlene og veldig sosial person og umulig å ikke legge merke til og la seg rive med av. Kona derimot er mer tilbaketrukket. For Jørgens del kunne Steinar gjerne vært litt mer tilbaketrukket, og før han vet ordet av det er de to på fotballtur sammen til England. Der viser det viser seg at det er noe som skurrer med Steinar. Noe er ikke helt som det skal. Hva er det Steinar holder på med om natta? Uroen vokser og Jørgen klarer ikke å finne ut hva som er galt. Kona Vibeke får også en urolig følelse av Steinar og uroen smitter over på leseren. 

Dette er den beste boka jeg har lest i 2016! Den har utrolig gode personskildringer, masse humor og glede, men også uro, ubehag og håpløshet. Jeg lot meg virkelig rive med av historien og karakterene. Anbefales på det aller varmeste. 

Gutten på toppen av fjellet av John Boyne

Romanen handler om den franske gutten Pierrot. Før krigen blir han foreldreløs og etter et opphold på barnehjem kommer han til sin tante i Østerrike. Ettersom andre verdenskrig nærmer seg forstår Pierrot at han ikke kan nevne sin jødiske bestevenn med navn. Han skal heller ikke si at han er fransk og skal fra nå av ta det tyske navnet Pieter.

Stedet tanten jobber og bor på viser seg å være Adolf Hitler sitt landsted. Pierrot som ikke har noen barn i nærheten og alltid har blitt bøllet med av større barn blir tatt under Adolfs vinger. Dette får han til å føle seg viktig, men fører til at han gjør ting som han aldri kan gjøre godt igjen. Dette er en tankevekkende bok som viser hvordan en i utgangspunktet snill gutt blir forandret til et uhyre som gjør brutale ting.

Dette er en bok som kan egne seg godt til fordypningsemnet. Moralen er som en av kvinnene som jobbet for Hitler sier til Pierrot at de må aldri late som de ikke visste hva som foregikk under krigen med jødene.

Kryptalportalen av Bobbie Peers

Bildet er hentet fra www.ascehoug.no

Den unge helten William Wenton er tilbake. William kom seg helskinnet gjennom de dramatiske hendelsene i Luridiumstyven. Det blir ikke mindre dramatisk i Kryptalportalen. 

William blir igjen røsket ut av hverdagen og sendt til England. Nærmere bestemt til Institutt for Posthuman Forskning. Der er sikkertheten strengere enn noen gang før og mye er forandret. William skjønner raskt at det har skjedd noe helt spesielt. 

Her er det action og spenning og vanskelige valg. Boka er lettlest og drivende spennende.  

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø har skrevet en roman om de historiske skikkelsene Anna Munch og Knut Hamsun. Romanen er krydret med bilder og originale brev mellom de to forfatterne. Noe som gjør lesingen svært interessant. Anna Munch er som forfatter som har blitt glemt. Hun ble like kjent for sin historie med Hamsun som for sine bøker. Anna ble så betatt av Hamsun at hun forlater mann og barn og reiser etter Hamsun dit han oppholder seg blant annet Kristiansund og Paris.

Hennes mann var svært konservativ og mislikte sterk at hans kone skrev romaner. Man kan kanskje sammenligne Anna med Nora i et dukkehjem som forlater sin mann og barn fordi hun higer etter frihet. For Annas del er kunsten en viktig dragning som hun ikke vil gi slipp på.

Hennes vennskap med Hamsun er i begynnelsen godt. Men etter hvert som hun invaderer han med sine mange brev blir han svært avvisende. Anna klarer riktignok ikke gi slipp og skriver enda flere brev for å forklare seg. Noe som igjen fører til Hamsuns enda sterkere forakt og vrede. Det går så langt at Hamsun i 1897 politianmelder henne og krever å få hennes psykiske helse undersøkt. Dette etter at en rekke personer og magasiner har mottatt brev som handler om Hamsun og sverter hans navn. Om Anna Munch står bak brevene er ikke bevist. Romanen blir mer og mer interessant mot slutten hvor denne saken kommer til sin høyde.

Romanen viser også Signe sin fortellerstemme som er Anna sin datter. Hennes liv og spesielt hennes opplevelser under andre verdenskrig er av ikke lystig art. Hennes fortelling gir romanen en ekstra dimensjon.

Selma Lønning Aarø har skrevet en bok med et språk som passer tiden hun skriver i. Hun har også skapt en annen historie og innfallsvinkel til Anna Munch enn Hamsun sine biografer har gjort. Hun har valgt å tro Munch sin versjon fremfor Knut Hamsun sin.

Ingrid Winters makesløse mismot og Winter i verdens rikeste land av Janne Drangsholt

Bildene er hentet fra www.tiden.no

 

Ingrid Winter er et friskt pust inn norsk litteratur! Ingrid er rundt 40 år, fast ansatt på universitetet i Stavanger, gift, tre døtre og i tidsklemma. Hun haster fra det ene til det andre, og hun liker hverken det ene eller det andre særlig godt. Bortsett fra når hun kan fordype seg og forske på universitetet. Undervise er hun derimot ikke så glad i.

 

I den første boken "Ingrid Winters makesløse mismot" forelsker hun seg helt i et vakkert gammelt hus som hun ser for seg at er løsningen på alle hennes problemer. Mannen hennes går motvillig med på å by på huset. Men Ingrid klarer ikke helt å holde oversikten i budrunden. Hun blir sittende og tegne hobbiter og sier ja til alt megleren sier. Og plutselig har hun kjøpt et hus for over en million mer enn det hun og mannen ble enige om i by. Panikken slår inn og det gjør ikke akkurat underverker for forholdet heller. 

 

På jobben går det heller ikke så bra. Møtene er kjedelige og kolleagene tildels uutholdelige. Men hun slipper i alle fall å dra til Russland på jobbreise. Trodde hun. Reisen til Russland blir et kulturkræsj med flust med misforståelser og forvirring. 

 

I "Winter i verdens rikeste land" får Ingrid og familien nye naboer. De nye naboene viser seg å være irriterende perfekte. Og alle liker dem, det er bare Ingrid som gjennomskuer hvor flaske og ekle de er. Da er det tross alt bedre å besøke bestefar på sykehjemmet som i svært høy alder får seg ny kjæreste. 

 

Det perfekte drømmehuset Ingrid kjøpte i den første boken viser seg å trenge mye vedlikehold. Og med hjelp fra den forferdelig perfekte nabomannen, en overivrig student, Ingrids 12 år gamle datter og kjæreste setter de i gang med å bytte kledning. Rive ned kledning i alle fall. Ingen har greie på hva de gjøre, Ingrid blir fortvilet og mannen insisterer på at dette ordner seg. 

 

Det hele ender i jakten på den perfekte sommerferien og jeg vel kan røpe at blir alt annet enn perfekt. 

 

Janne Drangsholt skriver utrolig morsomt og gjenkjennelig og setter karakterene akkurat passe på spissen uten at det bikker over. Veldig forfriskende å lese en morsom bok! 

Varsjøen av Thomas Marco Blatt

Bildet er hentet fra www.kolonforlag.no

Morten er voksen og har full pakke med rekkehus, kone og barn. Men jobben gikk det ikke så bra med. Det går i grunnen ikke så bra med andre ting i livet heller. Spesielt ikke etter at han får en telefon fra barndomskompisen Tommy. Tommy vil snakke om det som skjedde ved Varsjøen for 20 år siden. Morten vet ikke helt hva han vil, og kona er lei av at han bare går hjemme og ikke viser tiltak til å få seg en jobb eller til å gjøre noe annet fornuftig. 

 

Morten henger seg opp i fortida og begynner å spekulere over hva som egentlig skjedde for 20 år siden da broren druknet. Var det noens feil eller var det bare en tragisk ulykke? Morten skjønner at han må snakke med Tommy og han vil snakke med han ansikt til ansikt. Dette fører Morten ut på en reise både nordover og bakover i minnene. 

 

Varsjøen er utrolig godt skrevet, en av de beste bøkene jeg har lest i 2016. Boka har et nydelig språk og en fengslende handling og anbefales på det varmeste. 

Voldens historie av Edouard Louis

Edouard Louis har skrevet en svært fascinerende roman om overgrep og vold. En av grunnene til at den er så fascinerende er at den har flere fortellerstemmer slik at vi får historien fra flere synsvinkler - Edouard Louis selv og søsteren som gjenforteller historien til sin mann. Vi får også delvis høre politi- og sykehuspersonellets reaksjoner. Edvard Louis skiver veldig nært selvbiografisk i sine romaner, og historien om overgrepet, reaksjonene, legeundersøkelsene, anmeldelsen til politiet og det psykologiske traumet etterpå blir gjennom romanen snudd og vendt på fra flere sider.


Det er en historie om et seksuelt overgrep og mordforsøk, men fordi hovedpersonen er homofil og overgriperen arabisk gjør det at flere aspekter, som rasisme, fordommer mot homofile, klassetilhørighet og selvbebreidelser gjør seg gjeldene. Hovedpersonen må gå flere runder med seg selv og har et ambivalent, men veldig traumatisk forhold til hendelsen. Han opplever på flere måter at sykehuset og politiet ikke er i stand til å oppfatte hele denne komplekse historien innenfor sine respektive rammer. Og det tror jeg han har veldig rett i! Derfor er romanen og selvframstillingen viktig, her kommer nyanser fram som ikke synes i noen politianmeldelse eller helsejournal.

Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrejord

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

 

Jenny har en bestevenn i klassen over og bryr seg i grunnen ikke så mye om folka på skolen. Men så dør Michael. Han som var så stille og som ingen egentlig brydde seg om. Men nå som han er død er alle lei seg. Julian er ett år eldre og fanger Jennys interesse. Hun har mest lyst til å bare være sammen med Julian, men hun kan jo ikke overlate bestevennen Henning til seg selv. Henning virker jo så lei seg etter Michael døde selv om de ikke kjente hverandre. Ikke som Jenny visste om i alle fall. Og så stikker Henning av og det blir en jakt på Henning og en jakt på å finne ut hvorfor.

 

Hvem er jeg når du blir borte? er både sår og optimistisk, hverdagslig og spesiell. Kathrine Nedrejord skriver godt og spennende om å være ung og annerledes og om å takle de uforutsette tingene i livet.  

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

"Og jeg tenker at det ikke er så ille å skulle dø hvis du virkelig har levd. Hvis du virkelig har elsket. Hvis du har kunnet tilbringe et eneste intenst minutt, noen timer, en dag, en uke et helt liv med Alona Cohen". 

Dette utsagnet fra hovedpersonen i boka Ruben,er veldig beskrivende. Ruben er en drømmer, han drømmer om Alona som han er forelsket i. Og han har en fasinasjon for mennesker som har overlevd dramatiske katastrofer mot alle odds, kanskje fordi han vet at han selv har en sykdom som gjør at han sannsynligvis må dø ung. Han håper selvfølgelig at det ikke skal skje, men han vil i alle fall kjenne at han lever her og nå. Han vil spørre Alona om hun vil bli med på en tur til København, han vil at de skal ha det fint sammen. Vi blir med Ruben og Alona på en intens reise med opp- og nedturer. Levi Henriksen har en fin måte å beskrive hendelser på en hverdagslig og realistisk måte, men samtidig formidle store følelser.

Jeg syns dette er en god roman om vennskap og kjærlighet, hvor mye det betyr å gripe dagen og livet mens man har det.



Rekrutten av Robert Muchamore

Når det nærmer seg eksamen i sidemål hender det ofte at elever ønsker å lese nynorsk. Selv har jeg ikke lest allverden med bøker i den kategorien og kan derfor slite litt med anbefalinger. Det vil jeg forsøke å gjøre noe med, så nylig freste jeg boken Rekrutten av Robert Muchamore. Jeg kan si frese, for dette var en en utrolig lettlest og handlingsrik bok. Kort fortalt handler det om Adam, som etter morens brå død, blir tatt opp i en spionorganisasjon. Han skal bli en ungdomsagent rett og slett.

Bildet er hentet her

 Som tittelen tilsier handler dette om testene og prøvelsene han må igjennom for å kvalifisere seg som agent og det er dette som er fokuset i boka. Vi har en søster som Adam er glad i, en jente han blir forelsket i og noen drittsekkgutter han må forholde seg til, men i det store og det hele er det ingen dveling ved følelser og detaljer i denne boka. Jeg tror den kan passe perfekt til ungdom som ønsker noe raskt, effektivt og handlingsrikt, samtidig som de får inn nynorskflyten. Dette er første bok i en stor serie, så det er gode muligheter for å lese mer dersom det fenger:)

Muchamore, R. (2010). Rekrutten (Bd. 1). Samlaget.

-Anne Brit-

Når hundene kommer av Jessica Schiefauer

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Ester er vant til å være Veronicas kjedelige venninne, den som ingen legger merke til.
Men så møter hun Isak på en fest. Isak ser bare henne. De to blir uadskillelige, og ingenting annet betyr noe. 

Isaks lillebror Anton føler seg oversett. Han begynner å henge sammen med eldre snauklipte gutter. Selv om miljøet ikke beskrives så detaljert, skjønner vi med en gang at dette er snakk om nynazistiske ungdommer. Det er noe med denne gjengen som får Anton til å føle seg levende. Det er egentlig ingen i familien som legger så veldig merke til Antons endring, utenom når han kommer ned til frokost med skinna hode. 

En kveld banker Anton og kompisen opp en gutt fordi de har fått det for seg at han er homofil. Gutten dør. Dagen etter blir Anton hentet av politiet, og Isaks verden raser sammen. Før sommerferien har han egentlig bestemt seg for å gjøre det slutt med Ester, han føler at forelskelsen har gått over. Men nå trenger han henne. Og Ester trenger at noen trenger henne. 

Dette er en fortelling om kjærlighet, om å ofre alt for den du elsker, om skyldfølelse og overtalelse. Den er vitkig og sterk og temmelig kølsvart. Personlig skulle jeg ønske at det kanskje var litt mer fokus på miljøet Anton havner i og litt mindre på forholdet mellom Ester og Isak, men samtidig er det jo dem boka handler om.

Nina Lykke: Nei og atter nei

Nina Lykkes nye roman Nei og atter nei berører et tema som forfatteren har vært inne på før: ekteskap og ekteskapsbrudd i dagens Norge. Ingrid og Jan er i femtiåra, veletablerte med gode jobber, hus, hytte og to nesten voksne sønner. Men hva skjer når Jan er utro med en yngre kollega, og alt de har bygget opp for alvor begynner å rakne?

Nina Lykke har laget en roman som er på grensen til det parodiske, det som skjer er så utrolig klisjé: Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør og får mer selvtillit og makt. En yngre kvinnelig kollega sjekker han opp etter en kveld på byen, og han er fortapt. Ekteskapet med Ingrid hadde jo så likevel tapt seg etter tjuefem år, og han tror han trenger den nye spenningen som Hanne gir ham.


Dette er rammen, men Nina Lykke gir samtidig en analyse av de samværsformer og holdninger mange kan kjenne seg igjen i, selv om hun altså setter det på spissen: De bortskjemte sønnene som ikke har flyttet hjemmefra, og som har vent seg til at foreldrene ordner "alt " for dem. Det stadig jaget etter spenning og "lykke", perfeksjonismen og overflatiskheten som kan få helt komiske dimensjoner. Hanne gjør det slutt med den ene kjæresten etter den andre på grunn av for eksempel  litt for lys stemme eller : "En gang hadde hun gjort det slutt med en mann fordi han var kalvbeint og gikk med føttene vendt utover, en annen gang hadde hun forlatt en fyr som hele tiden brukte ordet rimelig, som i Det var rimelig dårlig vær i helgen". Det er flere slike komiske elementer i romanen., og jeg liker at det er humor blandet med uroen som også ligger der.


Det ender heller ikke så bra for de fleste av hovedpersonene, som vi kan tenke oss. Jan blir innhentet  av trivialitetene i det nye forholdet og det samme gjør Hanne. Det blir ikke så morsomt og spennende når alle de hemmelige møtene er over, og hverdagen i det store huset med interiør fra åttitallet og to voksne stesønner som aldri rydder opp etter seg er hva som fyller dagene til den nygravide Hanne.


Ingrid, den bedratte konen, er den som endrer livet sitt mest og hun blir kanskje den som til slutt finner en ny vei ut? Kanskje. Det er mye hun også må finne ut av.




Hålke av Helene Uri

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Det er flere måter å være innsperret på. En måte er å være fysisk innesperret, å ikke kunne gå ut fordi det er altfor glatt og ikke strødd og kroppen begynner å skrante. En annen måte er å være stuck i et forhold du både elsker og hater, et forhold du vil forlate, men også bli i. Ebba er både innesperret i leiligheten i Oslo og i forholdet til Karl. Og i morsrollen. 

Boka er en blanding av nåtid i kalde og glatte Oslo, og Ebbas tilbakeblikk på et helt liv. På ekteskapet med Karl. På forholdet hun hadde til Christian. På barna. På alle slagene fra Karl. På alle blåmerker og vonde ledd. På p-pillene hun tok i skjul i årevis så hun skulle slippe å få flere barn med Karl.
 
De klarer seg ganske greit de to første dagene de er innesperret. Men så tar kaffen slutt. Og så tar brødet og pålegget slutt. Ebbas rastløshet øker i takt med antall rare måltider som må lages av ymse hermetikk og ting de finner bakerst i skapet. Vil gjerne prøve seg på en tur ut. Men Karl sier nei. Tenk på lårhalsen osv. De spiller scrabble. Snakker om gamle dager. Om svik. Minner hverandre på alt det vonde. 

Min første tanke da jeg begynte på denne boka var "herregud, stakkars dame, har hun levd med denne voldelige mannen i et helt liv? Men små drypp innimellom avslører Ebba mer og mer. Hun er kanskje ikke bare offer? Man kan ikke forsvare vold og psykisk terror. Jeg holder ikke med Karl. Men jeg holder ikke med Ebba heller. Hun er manipulerende og utspekulert. Hun bedrar og terger. Ingen av dem fortjener å være i et sånt forhold, men på sett og vis kanskje de fortjener hverandre? Jeg vet ikke. Vanligvis heier man på en karakter. Her heier jeg ikke på noen, jeg ville bare bli ferdig med boka så fort som mulig, den var ubehagelig og jeg ville aller helst bare gå fra den lille leiligheten handlingen foregår i nesten før jeg hadde kommet.

Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami

Sommeren 2016 vil ikke bli stående som en fantastisk lesesommer for min del. Mye skjedde, og roen til å fordype seg i lesing var ikke tilstede. Og, hva skjer da? Jo, lesegleden og motivasjonen for dette som jeg egentlig elsker og lever for, blir dalende:(
Jeg gjorde to-tre spede forsøk på å komme inn i lesetralten, men fullført ingen av bøkene jeg startet på.
Så fenget denne romanen min nysgjerrighet på en lett desperat tur innom Norli i Oslo på jakt etter leseinspirasjon. Omslaget var lekent og spennende, jeg slo til og kjøpte den, og hva skjedde?
Jeg ble fenget, endelig!

Tsukioko(38år) lever alene i Tokyo uten noen særlig nære relasjoner (les venner). Hun fremstår som en outsider i det japanske samfunnet hun er en del av, og hun oppfyller ikke samfunnets krav til hvordan en japansk kvinne på 38 år hverken skal være eller oppføre seg. Hennes lidenskaper er først og fremst å drikke, men også god , japansk mat. En kveld hun ramler utpå på bar treffer hun igjen sin gamle gymnaslærer hun kaller for sensei.  Han deler hennes lidenskaper for alkohol og mat. Sakte, og på en forsiktig måte åpner disse to seg opp for hverandre, og en var, diskret og veldig fin kjærlighetsrelasjon utvikler seg.
Kjærlighetsforholdet er så nydelig og annerledes skildret enn det meste annet jeg har lest (og derved  avslører jeg vel også hvor lite japansk litteratur jeg egentlig kjenner til). For jeg tror nettopp dette vare og diskrete er typisk for sjangeren. Jeg var iallefall solgt, og venter allerede på neste bok fra Kawakami, en av Japans fremste kvinnelige forfattere.
Moralen for min del er følgende: når motivasjonen til å lese er på bånn så la deg inspirere av sanseinntrykk, i dette tilfellet et spennende omslag.
-Kristin-

Kawakami, H. (2016). Merkelig vær i Tokyo. Oslo: Press.

Inn i elden av Aina Basso

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Den dramatiske handlingen i boka er lagt til 1621, et år med flere hekseprosesser i Finnmark. Elen og Dorothe er to unge kvinner som befinner seg på hver sin side i heksejakten. Elens mor er en såkalt klok kone og hjelper kvinnene i nabolaget med forskjellige plager. Søskene har forskjellige far og moren har levd et ustabilt liv. Elen er nå så stor at hun kan få opplæring av moren i hvordan hun behandler forskjellige lidelser. Men en dag tar opplæringen brått og dramatisk slutt.

Dorothe lever et rolig liv i København og vil helst bare være ung og gå i selskaper sammen med søsteren sin. Men foreldrene har andre planer og gifter henne bort til en kjedelig voksen mann som kunne vært faren hennes. Etter bryllupet må hun reise til Vardø hvor mannen hennes jobber med blant annet heksejakt. Dorethe føler seg alene og utilpass i et miljø som er radikalt forskjellig fra hennes København. En dag krysses Elen og Dorothes veier.

Boka er både spennende og lærerik og opprørende. Å lese om hvordan kvinner man trodde var trollkvinner og i pakt med djevelen ble behandlet er fælt. Det kommer veldig tett på når hverdagen endres til å bli en håpløps kamp på liv og død mot overmakten. Boka er skrevet på lettfattelig nynorsk og passer godt for ungdom. Her kan man slå to fluer i en smekk og lære både nynorsk og historie! 

Belgravia av Julian Fellows

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Hertuginnen av Richmond holder et storslagent ball i Brussel for hele den britiske overklassen i byen. Sophie Trenchard er lykkelig over at hun og familien har fått invitasjon til ballet, hennes store kjærlighet skal også delta. Både hun og faren er opptatt av å klatre oppover på sosietetsstigen, og det var ingen selvfølge at de skulle få invitasjon til ballet. Men det hele ender tragisk. Mange av de unge mennene som deltar på ballet dør i slaget ved Waterloo dagen etter. Sophie sitter igjen alene og livet er plutselig snudd opp ned.

I Belgravia i London 25 år senere savner fremdeles foreldregenerasjonen de unge som døde. Men det ligger flere hemmeligheter i fortiden. Og når fru Trenchard avslører en stor hemmelighet for hertuginnen av Richmond får fru Trenchard større utfordringer enn bare å være utenfor i sosiale sammenhenger. I Belgravia er det fasaden og plassen på den sosiale rangstigen som teller, menneskelige hensyn kommer i andre rekke. Familien Trenchard vikles inn i et nett av løgner, både innad i familien og utad.

Belgravia er en spennede historisk roman med kjærlighet, hemmeligheter, misforståelser og svik og mennesker som gjør alt for å beholde en pen fasade. Jeg syns boka hadde godt driv og en passelig dose hemmeligheter. Jeg har lest andre bøker i sammen sjanger som smører for tjukt på. Personskildringene er gode og språket flyter godt. Forfatter Julian Fellows er mannen bak tv-serien Downton Abby og likte du Downton så liker du nok Belgravia.

Dystopimaraton

På Mailand er en av kategoriene til fordypningsemnet på Vg3  i år dystopier,  og ettersom jeg er ansett som Mailands "dystopiekspert"følte jeg at jeg trengte å gjøre et dypdykk i sjangeren. En dystopi er enkelt forklart  en bok som skildrer et samfunn i kollaps eller et samfunn som er bygget opp etter en kollaps. Det nye samfunnet er preget av kontroll og overvåkning. Altså det motsatte av en utopi (drømmesamfunnet). Bøker som The hunger games og Divergent har banet vei for sjangeren de siste årene.

Fiolinane av Jan Roar Leikvoll
Denne boka handler om en ung gutt og hans familie som bor på en søppelfylling i utkanten av noe vi aner er et større samfunn. Hver dag er en kamp for å klare seg og de lever som dyr.  Alle rundt han er kyniske og harde bortsett fra bestefaren som har gode minner fra tidligere tider. Noen av byttehandlene og hendelsene som finner sted i boka er helt grusomme. Dystopier skildrer ofte det verste i mennesker ettersom det skildrer samfunnskollaps og elendighet, men denne er å velskrevet og overbevisende at det til tider blir for smertefullt å lese. Fint folk som opplever grusomme ting er en bitter pille å svelge for leseren.

Bouvetøya 2052 av Lars MæhleDette er en dystopi om hva som skjer på kloden når vi ikke har klar å redusere miljøforurensing og ender opp med en verden full av klimaflyktninger og klasseforskjeller.
Vi møter Ronald som er  ungdom i Oslo. Han er en såkalt miljøvokter, dvs en som er i opposisjon mot den klimafiendtlige regjeringen og som ønsker mer fokus på miljøvern. En ettermiddag drar han avgårde for å delta i en demonstrasjon og våkner opp på Bouvetøya som deltaker i realitykonseptet Bouvetøya 2052. Han er rett og slett blitt kidnappet. Her skal han i samarbeid og konkurranse med 4 andre ungdommer delta i en konkurranse hvor poenget er å komme frem til klimatiltak som kan skape en bedre fremtid. Tanken er jo god, men vi lesere skjønner ganske raskt at ting ikke er som de skal på Bouvetøya 2052. Hvem er det egentlig som trekker i trådene her? Boken er veldig kritisk til miljøpolitikken som er ført i Norge og i den fiktive fremtiden legges det ikke skjul på at Norge er verst i klassen.


Uår og Sweetwater av Knut Faldbakken
Uår handler om Allan og hans unge kone som forlater byen Sweetwater  hvor velferdsamfunnet langsomt går i oppløsning. De flytter ut på søppeldynga utenfor byen og starter et nytt liv. På fyllinga møter de et fåtall andre sjeler som også har gitt opp bylivet. Sammen lager de et eget lite samfunn og et liv som stort sett dreier seg om å skaffe nok mat, vann og brensel. Stadig må de forholde seg til forstyrrelser fra samfunnet de har forlatt og måten de løser disse utfordringene på er ikke alltid velvalgt, for å si det mildt. I bok nr 2, Sweetwater, er de igjen tilbake i byen som etterhvert har brutt fullstendig sammen. Villdyret har våknet i menneskene. Jeg tenker at boken er realistisk i måten den beskriver oppgitthet og relasjoner mellom mennesker i et samfunn som sakte går i oppløsning.

London 2084 av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing
Jeg leste et sted at boken skulle være en hyllest til Dystopiveteranen "1984" av George Orwell, så den må jeg lese ved en senere anledning. Boken handler i korte trekk om politietterforsker Robert fra Oslo som får beskjed at hans sønn er omkommet i London. Nå har det seg slik at Robert ikke engang visste at han hadde en sønn, så her er det flere ting som må ryddes opp i. Boken beskriver et fremtidssamfunn med overvåkning og registrering av typen "storebror ser deg" ala "1984" men uten at den fremtiden virker veldig skremmende.Den virker heller som en ganske naturlig utvikling av den verden vi kjenner i dag.  Mest av alt er det en god krimfortelling lagt i en smådystopisk fremtid hvor overvåkning og miljøkonsekvenser preger hverdagen.

Dystopia av Terje Torkildsen
Jeg må innrømme at jeg ikke har lest hele denne og at jeg først og fremst leste den for å sjekke om den kan sammenlignes med f.eks Mostues I morgen er alt mørkt som jeg har blogget om tidligere. Den sammenligningen kan man trygt gjøre da det er mange likehetstrekk i de delene jeg har lest. Vi har ungdommer som opplever at verden slik de kjenner den brått endres og vi har en situasjon hvor de blir nødt til å danne nye allianser for å løse utfordringene. Her blir menneskenes sanne natur avdekket og gir oss et skremmende innblikk i hva som kan skje med oss dersom de faste rammene blir borte. Jeg har en plan om å fullføre boken på sikt, for når man liksom er "ekspert" så må man jo ha lest det meste:)
-Anne Brit-

Andre dystopier jeg har blogget om finner du herhttp://rysjedamene.blogspot.no/search/label/Dystopi

Bing, J., & Bringsværd, T. Å. (2014). London 2084: en fortelling om fremtidige forbrytelser. Oslo: Pax.

Faldbakken, K. (2012). Uår: roman. Oslo: Gyldendal.

Lars Mæhle. (2015). Bouvetøya 2052: roman. Oslo: Samlaget.

Leikvoll, J. R. (2011). Fiolinane: roman (2. utg.). Oslo: Samlaget.

Torkildsen, T. (2009). Dystopia 2014: roman : 1 : Dystopia I (Bd. 1). Oslo: Samlaget.

-Anne Brit-

Nærmere høst

                                                           Bildet er hentet fra Aschehough

Nærmere høst er en roman som handler om Ilse som er 15 år. Året er 1942 og det er krig i Norge. Det er noe spesielt jødene og familien til Ilse begynner å kjenne tett på kroppen. Vi følger hennes familie og de andre familiene i bygården som blir rammet og innlemmet i krigen på ulikt vis. Dette handler ikke bare om krig, men er også en kjærlighetshistorie om Ilse og Hermann som bor i samme oppgang og har kjent hverandre hele livet. Dette gjør at boken også gir an viss optimisme der de grusomme overgrepene mot jødene lett kunne fargelagt hele historien.

Boken er vel verdt å lese og er interessant fordi det er historien til norske jøder som blir fortalt. En bok som passer bra til fordypningsemne i norsk eller for å lære mer om andre verdenskrig.

Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre

Bildet er henta fra www.tiden.no

Forlaget omtaler dette som Myhres tredje roman, men her må jeg si meg uenig. De siste åra har forlagene vært mildt sagt rundhåndet med begrepet roman, men don't get me started. Jeg tenker at dette er Myhres første roman. 

Denne boka handler om karakterene hun: danser, bulimiker og emosjonelt ustabil (har ikke sjekka ICD-10, men tror det stemmer ganske bra) og han: musiker, dust og manipulator. 
Han har forlatt henne, men vender stadig tilbake. Hun er sikker på at hun ikke kan leve uten han, men samtidig har hun det ikke bra når de er sammen. Han forlater henne igjen og igjen, og hun blir stadig mer avhengig av han, mer desperat og mister seg selv mer og mer. 

Jeg var godt over gjennomsnittet begeistra for de to første bøkene til Linnéa Myhre. De var rå, brutale, sykt morsomme og uendelig såre. Denne boka forsøker å være alt dette men også å stå på helt egne bein, og det var kanskje det som gjorde at jeg ikke likte den så godt. Den skarpe stemmen jeg likte så godt er liksom skrudd ned, noen har trykka på mute-knappen. Jeg har lest denne historien før, to ganger, men den var bedre da. 

Når det er sagt, så tror jeg allikevel denne kan passe for elever som har likt de to andre bøkene hennes og som er interessert i psykiske lidelser.

Med på leken av Von Hirsch

Bildet er henta fra www.ark.no

Amalies liv er tilnærmet perfekt; hun har gode venninner, foreldre som er glad i henne og en fantastisk kjæreste. Så blir hun voldtatt på fest, og livet stopper opp. 

Kjæresten er lenge støttende, men til slutt klarer han ikke mer. Venninnene forsvinner. Hun dropper ut av skolen. Hun er såpass ustabil at faren blir redd for å ha henne i huset sammen med de yngre brødrene, og Amalie ender opp med å flytte inn i morens bittelille leilighet. Hun er så deprimert at hun ikke lenger ønsker å leve. Foreldrene får henne til å gå til psykolog, og sakte men sikkert snur det for Amalie. Hun blir "ny". Og den nye Amalie vil ha hevn. 

Skolebibliotekar Kine vil gjerne anbefale denne til alle elevene, både gutter og jenter. Det er en viktig bok. Den tar opp grensesetting, respekt, maktforhold, feminisme og en rekke andre ting ungdom bør ha kjennskap til. 

Privatperson Kine likte boka, men tror den gaper over ett litt stort felt. Forfatterne har ikke killed their darlings for å si det sånn, og jeg syns at det blir litt for mye informasjon og for mange vendinger (og ikke minst oppklaringer) inne i en og samme bok. Den er kanskje litt for ambisiøs, rett og slett?

Men skolebibliotekar Kine vinner over privatpersonen Kine denne gangen, fordi dette er et viktig tema som ikke kan bli tatt opp for ofte.

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

I det siste tror jeg det er en del lesere av ungdomslitteratur som har utvikla dystopiallergi. Jeg har i hvertfall det. Kan dystopitrenden være på hell? For meg hadde det vært helt greit. Men innimellom dukker det opp noen dystopiske ungdomsromaner som skiller seg ut littt. Mørket kommer innenfra er en sånn en. 

Linnea bor med moren på den "bra" siden av byen i en fin leilighet. Moren jobber som sykepleier, så Linnea skjønner egentlig ikke hvordan hun har råd til å betale for leiligheten, men hun trives her.  Men det er egentlig en stund siden denne siden av byen var bra. Store deler av byen er okkupert, og det er unntakstilstander. Moren til Linnea har ikke vært hjemme på over et døgn, og Linnea bestemmer seg for å lete etter henne, selv om det ikke er trygt. 

I den andre delen av byen bor Max med foreldrene og de to eldre brødrene. Max er veldig skoleflink, og har fått stipend for å gå på den skolen Linnea går på. Foreldrene har bestemt seg for å reise bort fra byen, det har blitt satt opp busser som det er om å gjøre å få plass på. Brødrene er med i motstandsbevegelsen og må bli værende i byen, men foreldrene vil gjerne ha med seg Max. Max ønsker å være sammen med brødrene og hjelpe dem med det de driver med (men etter hvert kommer det tydelig fram at han ikke har den fjerneste anelse om hva brødrene egentlig driver med) og sniker seg unna bussen i det foreldrene setter seg på.

Max' og Linneas veier krysses ganske tidlig i boka, og de finner en støtte i hverandre, men også usikkerhet og svik. Hovedkarakterene er nyanserte, såpass at jeg som leser blir usikker på om noen av dem egentlig er bra folk. 

Dette er en lettlest og spennende skildring av krig, flukt og hvordan mennesker i fare reagerer. Den minner litt om "I morgen er alt mørkt"-serien til Mostue og kanskje litt om "Det som en gang var jord" av Stranger. Det er realistisk og vondt og ganske brutalt, og en bra kontrast til de blankpolerte amerikanske dystopiene som det går minst 13 på dusinet av.

The girl on the train av Paula Hawkins

 Bildet er henta fra www.amazon.com 

Rachel tar toget. Hun drikker alkohol og tar toget. Livet har gått i en nedoverspiral etter hun og mannen Tom skilte lag. Det var ikke Rachel som ønsket å skille seg. Det var Tom som blei lei av henne, lei av at hun aldri ble gravid, lei av at hun begynte å drikke, lei av at hun gjorde han flau i sosiale sammenkomster. Så han fant seg en annen dame. 
Rachel leier et rom hos en gammel venninne, drikker mer og mer, og mister etter hvert jobben. Hun fyller dagene med å ta tog fram og tilbake til London. Hun forteller ingen at hun har mistet jobben eller at hun har et alkoholproblem. Fra togvinduet kikker hun inn i et hus i nærheten av der hun og Tom bodde, og lager seg en historie om det lykkelige paret som bor der. Hun kaller dem Jason og Jess. 

Jason og Jess heter egentlig Megan og Scott. De er tilsynelatende lykkelige. Men Megan bærer på en stor hemmelighet, og Scott er i overkant sjalu og kontrollerende. 

En kveld forsvinner Megan. Dette sammenfaller med en særdeles heftig fyllekule som Rachel har hatt, hun husker ingenting fra den kvelden, men føler samtidig at hun kan ha sett Megan. Hun prøver å hente fram minner fra det svarte hullet i hukommelsen, og går til politiet med det lille hun vet. For fra toget så hun nemlig Megan sammen med en annen mann enn Scott dagen før forsvinningen. 

Innimellom vinflaskene utnevner Rachel seg til detektiv og er fast bestemt på å oppklare forsvinningssaken. Uten å ane det vikles hun inn i et nett av intriger og løgner. 

Jeg vet at denne boka har fått bra omtaler, men for meg ble den mer sånn midt på treet. Kanskje fordi jeg er litt pensjonist og liker best klassisk krim hvis jeg først skal lese krim, men for de som liker thrillere vil jeg tror den slår an.

Djevelmasken av Tom Egeland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Bjørn Beltø slår til igjen! Det er nesten umulig å ikke like Tom Egelands helt Bjørn Beltø. Egentlig fortsetter jeg å lese serien fordi jeg må vite hvordan det går med antihelten som er professer i arkeologi, albino, sosialt utilpass og spesielt utilpass rundt kvinner. 

I Djevelmasken skifter fortellingen mellom 2015, 1963 og 1708. Vi befinner oss i den lille bygda Juvdal hvor journalisten Daniel Lyche blir funnet drept. Kan grunnen til drapet være at han skriver bok om predikanten Conrad Krämer som døde i 1708 og kallskapellanen Pontius Fjeldberg som døde i 1963. Daniel blir funnet på samme sted som Pontius, under kirketårnet i Juvdal kirke. Conrad blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Det må jo være en sammenheng?

Bjørn blir kalt inn for å bistå i etterforskningen, men det er ikke alle i etterforskningsteamet som ønsker han velkommen. Bjørn går allikevel inn for å finne ut hva som kan være sammenhengen mellom dødsfallene i 2015, 1963 og 1708. Det okkulte og djevelmasken spiller en sentral rolle og det er fort gjort å skvette litt både for Bjørn og for leseren. Samtidig sliter Bjørn med langdistanseforholdet til kjæresten og det er duket for misforståelser. 

Djevelmasken er underholdende og spennende og følger samme spor som tidligere krimbøker av Tom Egeland.  

Max, Mischa og Tetoffensiven av Johan Harstad

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Jeg har lest denne mursteinen. Jeg måtte vente til eboka var klar, for hallo, dette er flere kilo bok og jeg var redd for å få senebetennelse i armen. 

På starten av nittitallet flytter familien Hansen, for det meste mot sin vilje, fra Stavanger til Garden City utenfor New York. Max savner Stavanger. Han savner kameratene han så Apocalypse now sammen med. Han savner å prate norsk. Han er i protest, hvordan kunne foreldrene flytte fra alt han kjente til og likte? Max begynner å løpe. Han løper og løper rundt i Garden City. Så begynner han å svømme. På svømminga møter han Mordecai, som skal bli hans beste venn. Og det er her historien egentlig begynner. Når Max og Mordecai møtes er det akkurat som om noen har putta på en femmer på begge to. De snakker om alt. 

De dropper ut av svømminga og satser på skoleteateret i steden, og begge kjenner nesten umiddelbart at de hører hjemme der. Mordecai reiser på sommerleir og blir kjent med en av lederne på sommerleiren, Mischa. Sammen sykler Max og Mordecai ut til Fire Island for å besøke Mischa. Max blir hodestups forelska i henne. Hun er syv år eldre enn han, billedkunstner og litt hippie-aktig. Max og Mischa innleder et forhold, Max og Mordecai gjør seg ferdig på high school, og framtida begynner. Midt oppi alle de nye begynnelsene tar ekteskapet til foreldrene til Max slutt. Omtrent samtidig tar Max, Mischa og Mordecai kontakt med Owen, Max' onkel. Owen reiste til USA da faren til Max var ung, og har ikke hatt kontakt med familien siden. Han er Vietnam-veteran og jazzpianist. 

Denne boka er 1100 sider fylt med blant annet stavsprang, teateranmeldelser, realistiske bilder av vaskemaskiner, Vietnamkrigen, vennskap og ambisjoner. Men mest av alt handler den om det Johan Harstad er aller best på å fortelle om, nemlig ting som går i stykker. Drømmer. Leiligheter. Relasjoner. Jeg strevde litt med å komme gjennom denne, men nå når jeg er ferdig savner jeg Max, Mischa, Mordecai og Owen.

Mi briljante venninne av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Elena og Lila vokser opp i den fattige delen av Napoli på midten av 1900-tallet. Bydelen er fattig og preget av vold og råhet. Jentene blir ikke venner umiddelbart, men det vokser fram et sterkt vennskap. Vennskapet blir satt på mange prøver, men Elena ser alltid på Lila som sin venninne uansett hvor forskjellige de er. 

Elena og Lila gjør det bra på skolen og blir oppmuntret til videre skolegang. Men når de blir 11 og Elena går videre på skolen og Lila begynner å jobbe i farens skomakerverksted får de mindre og mindre til felles. Lila fortsetter imidlertid å lese bøker og lære seg nye ting, men brått slutter hun med det også. Elena derimot jobber hardt på skolen og er fast bestemt på å gjøre det bra og å få seg en utdannelse. 

Vi følger jentene fra barndom til sen ungdom, fra rampestreker til kjærester og bryllup. Elena er den snille og rolige mens Lila er den ville og modige. Det er flere som er redde for Lila på grunn av villheten og fryktløsheten hennes. Begge har et anstrengt forhold til familiene sine og spesielt mødrene. Det virker i det hele tatt som det ikke er så kjærlige forhold mellom foreldre og barn i bydelen. Bydelen er styrt med hard hånd av de mektige mafia-familiene som det gjelder å holde seg på god fot med. 

Mi briljante venninne er en intens fortelling om oppvekst og vennskap under harde kår. Språket er godt og fortellingen har godt driv og jeg glemte etterhvert at jeg leste på nynorsk selv om det er litt uvant for meg. Dette er første del av Napoli-kvartetten og jeg gleder meg til å lese resten av serien.