Senteret av Victoria Durnak

Bildet er hentet fra Flamme forlag

I denne korte romanen møter vi en ung kvinne som har blitt forlatt av barnefaren under graviditeten og som opplever stor grad av ensomhet i barseltiden. Ensomheten beskrives godt, hun er liksom parallellensom med andre nybakte mødre. Og hva gjør de om dagene? jo, de tilringer mye tid på Senteret. Handlingen foregår i Skien, hvor barnemoren har flyttet etter fødsel.
Barnet har ikke fått noe navn enda. Moren vet at hun har en slags deadline på seks måneder på seg til å finne dette.
Jeg synes denne romanen beskriver godt den unntakstilstanden det er å være i barselpermisjon med sitt første barn. Man er i en slags transe, hvor alt surres sammen, alt dreier seg om barnet og stell og omsorg. Man må skyve egne behov til side, og behovet for søvn blir prekært.
Jeg synes denne romanen gir et realistisk blikk inn i en unik fase i livet, på godt og vondt. Når man i tillegg er alene om omsorgen for sitt første barn, slik hovedpersonen er, så blir det enda mer intenst.
Anbefales
-Kristin-