Når gjøken galer av Robert Galbraith

Bildet er hentet her

Denne krimromanen ble endel av min påske i år. Jeg leser mye krim, og denne vekket min nysgjerrighet. For det første; bak pseudonymet Robert Galbraith skjuler Harry Potter-mamma J.K. Rowling seg. Hun ønsket å få antatt denne romanen under pseudonym, og det klarte hun. Imidlertid har pseudonymet senere blitt spoila, og boka har nådd bestselgerlistene.

En kjendismodell faller i døden fra en veranda i London, og politiet konkluderer med at hun har begått selvmord. Tre måneder senere blir vi kjent med Robin, som har fått et vikariat som sekretær for den private etterforskeren Cormoran Strike. Strike er en lett traumatisert krigsveteran fra Afghanistan. Forholdet hans vakler og han befinner seg på randen av konkurs. Da Lulas bror ankommer kontoret, og sier at han ikke tror søsteren begikk selvmord, bestemmer Strike seg for å etterforske saken. Om ikke annet så for å kunne få litt inntekter igjen. Han finner snart ut at Lula forsøkte å finne ut mer om sin fortid før hun ble drept.

I kjølvannet av denne saken kommer også assistenten Robin inn i Cormoran Strikes liv. Hun er nyforlovet og motsetningen blir sterk til Strike sitt nylig havarerte samboerskap. Kjemien og spenningen bygges opp mellom disse to utover i boka, så litt "love and romance" har Rowling gitt plass til.

Det aller beste med denne boka er stemningen, synes jeg. Skildringen av miljøer og mennesker er bra  og karakterene er levende beskrevet. Som leser føler jeg at jeg vandrer gjennom London to skritt bak etterforsker Strike, og jeg koste meg hele veien! Jeg leste "Når gjøken galer" som en klassisk kriminalroman herlig fri for bestialiteter som man ofte finner i moderne krimromaner.
Bok to i denne serien om etterforsker Strike har kommet forlengst, og jeg skal lese den!

-Kristin-

Galbraith, R. 1965-. (2015). Når gjøken galer. [Oslo]: Cappelen Damm.

Mørk engel av Laini Taylor

Bildet er hentet fra www.bazarforlag.no

 

Karou er 17 år, bor i Praha og studerer kunst. I skisseboken hun alltid har med seg tegner hun fantastiske tegninger som andre tror er fantasifulle. Men Karou tegner det hun ser på jobb. Hun jobber for den mystiske Brennstein som en slags mellommann. Jobben består i å reise verden rundt på oppdrag. Brennstein og hans merkelige kompanjonger er Kaous familie, men hun har også en god venninne fra kunstskolen, Zuzana. Sånn rent bortsett fra at det kan være vanskelig å forklare for Zuzana hvorfor hun stadig må ut på oppdrag for den mystiske jobben, har Kaoru et ganske greit liv.

 

På oppdrag i Marrakech møter Karou den vakre engelen Akiva. Akiva er så vakker at folk ikke tror han er virkelig når de ser Karous tegning av ham. Karou har blandede følelser for denne mystiske fremmede, hun føler seg veldig tiltrukket, men er de to på samme side? Etter dramatiske hendelser får Karou vite mer om den andre verdenen og den brutale krigen som har rast der i mange år. Her er det merkelige vesner med både menneskelige og dyriske egenskaper og mektige engler. Både krigen og en gammel kjærlighetshistorie får store konsekvenser for Karou som på nytt må finne ut av hvem hun egentlig er. Og bare Akiva kan avsløre alle hemmelighetene for henne. 

 

Mørk engel er en spennende fantasy med fatastiske vesner, en kompleks annen verden, magi, kjærlighet og en brutal krig. For meg ble det litt mange merkelige vesner til at den fenget veldig, men jeg syns det var spennende og måtte finne ut av hvordan det gikk til slutt. Noe jeg vel egentlig ikke fikk svar på. Hvis jeg skal finne ut av det må jeg nok lese resten av serien Ønskemesterens datter, Støv og stjerneskinn og Guder og monstre. 

Uten personlig ansvar av Lena Andersson

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Ester Nilsson er back in business, og er om mulig enda mer irriterende enn før.I forrige bok var det kunstneren Hugo Rask som var hennes utkårede. Ester har kommet seg etter skuffelsen over at Hugo ikke ville avslutte forholdet han var i for hennes skyld. I denne boka blir hun hodestups forelsket i skuespilleren Olof Sten. Som såklart er gift. Og som ikke på noen måte har tenkt til å forlate sin kone for å leve sammen med Ester, noe han også gjør klart for henne ganske tidlig. 

Men Ester er Ester, og fortsetter på samme måte som før. Analyserer, tolker, grubler, med ekstra hjelp fra venninnekoret denne gangen. I starten kan det virke som hun ikke har lært noe som helst av Hugo Rask-fadesen, men på sett og vis har hun jo det. Hun er tydelig med Olof fra starten av at hun ikke vil nøye seg med å bare være elskerinne. Hun stiller flere utlimatum, men klarer liksom ikke å være helt konsekvent allikevel. 

Det er to ting som gjør bøkene om Ester Nilsson så bra. 
Den ene er hvor sykt irritert, ja nesten sint, jeg blir på henne, jeg får lyst til rope "Herregud, Ester, nå gjør du det igjen, nå er du maks slitsomme fjortenåringen med et håplyst syn på kjærligheten", fordi hun er så fastlåst i sine mønstre, hver gang hun nesten har gitt opp håpet og bestemt seg for å at det er slutt mykner hun til igjen ved det minste lille tegn fra Olof, og for hvert år som går (ja, for det går ÅR!) blir hun mer sikker på at nå, i år, kommer Olof til å gå fra kona Ebba. 
Den andre er hvor presist og mesterlig Lena Andersson klarer å beskrive forelskelsens eufori, desperasjon og forsmåddhet. 

Forresten er det ikke bare Ester jeg blir sint på. På slutten av boka virkelig avskyr jeg Olof, den vattnissen. Han vil ha i pose og sekk, og klarer alltid å holde på Ester, uansett hvor nedlatende og sjofel han er mot henne. Jeg fascineres av hva som får et menneske til å holde ut med denslags oppførsel over tid, hvor lite verdi man til slutt tillater seg sjøl å ha bare fordi man beklageligvis har forelska seg i feil person (igjen). Og det at Ester, en velutdannet, smart, pragmatisk dame fortsetter å gå tilbake til Olof beviser bare hvor mye en ulykkelig forelskelse kan gjøre noen ute av stand til å tenke klart.

The sky is everywhere av Jandy Nelson

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Lennie er sytten år. Storesøster Bailey har dødd for noen måneder siden, og Lennies verden er i tusen knas. Hun murer seg inne på det knall-oransje rommet hun delte med søstera, lar være å pakke bort tingene hennes og kler seg i Baileys klær. Bestemoren og onkelen (som jentene bor hos) er bekymret for Lennie, men prøver samtidig å hanskes med sin egen sorg.

Bailey har vært Lennies alt, og det er umulig for Lennie å forestille seg et liv uten henne. Hun prøver å begynne på skolen igjen, og prøver å ignorere at hun har ignorert vennene sine. Og hun prøver kanskje hardest av alt å ignorere den nye gutten i klassen, superkjekke Joe som er et musikalsk geni og kan spille alle instrumenter. 

Lennie begynner sakte men sikkert å dele sorgen sin med Toby, Baileys ekskjæreste. Det er fint å ha noen å betro seg til, noen som forstår akkurat hva hun opplever. Etter hvert oppstår det følelser både mellom Toby og Lennie og mellom Joe og Lennie. Anonyme Lennie, som (frivillig) har stått i skyggen av den viltre søstera i alle år, har plutselig to gutter som er over gjennomsnittet interessert i henne (og det kjennes feil å skulle være sammen med noen av dem, for hallo, Toby er Baileys kjæreste og Joe er så fantastisk, men hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når Bailey er borte?)

Denne er, i likhet med Jeg gir deg sola, en skikkelig tornado av en bok. Masse følelser, fantastisk språk, mye humor og samtidig utrolig trist. Men størt av alt er som kjent kjærligheten. Og selv om det er mye forelskelser og hormoner i denne boka er kanskje spesielt kjærligheten mellom Lennie/Bailey og bestemoren det som gjør meg aller mest betatt. Jandy Nelson er min nye ungdomsbokfavorittforfatter, jeg syns hun skriver fletta av både Rainbow Rowell og John Green (usikker på om John Green har flette, forresten).

Ulveøya av Lajla Rolstad

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Etter siste innleggelse på psykiatrisk får Lajla beskjed om at hun må belage seg på et liv med medisiner og uten de største følelsesmessige belastningene.

Et par år seinere bestemmer Lajla seg for å reise til Canada. Hun får seg vaktmesterjobb på en øy der folk lever i en slags hippietilværelse. Hun får venner der, føler seg hjemme blant alle folka som lever "off the grid". Hun prøver å skrive, men mest av alt prøver hun bare å være, å kjenne på at det er godt å være i ett med naturen og fri fra byens kjas og mas og alle krav som stilles i "virkeligheten". Når halvåret som vaktmester er omme reiser hun hjem igjen. Året etter har hun spart opp nok penger til flybillett igjen, og reiser på roadtrip i Canada. 

Dette var en bok som overraska meg. Jeg er jo en sånn som er over gjennomsnittet opptatt av innlagt vann og annen luksus, og annet enn en kort karriere som speider på 90-tallet har jeg ikke tilbragt så mye tid ute i "natturn". Men det fikk jeg lyst til etter å ha lest denne. Det er noe med stemninga i boka, kombinert med hvor frie alle karakterene er som gjør dette til en rolig og tankevekkende leseopplevelse. 

Torget av Victoria Durnak

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Elin krangler med kjæresten Isak og in the heat of the moment tar hun ned Isaks favorittplakat fra veggen og leverer den til loppis. Dagen etter angrer hun, og løper til loppemarkedet for å kjøpe plakaten tilbake, men en mann (Plakatmannen) kommer henne i forkjøpet. Elin lykkes ikke i å overtale han til å selge henne plakaten, og må gå hjem med uforrettet sak. I kjølvannet av plakathendelsen gjør hun det (litt tilfeldig) slutt med Isak. I grunnen kjennes alt litt tilfeldig ut for Elin. Hun klarer ikke å ta helt innover seg at forholdet hun har hatt de siste årene er slutt, eller at hun er arbeidsledig, eller at hun uten å vite det holder folk hun har nære relasjoner med litt på avstand. 

Elin begynner å surfe rundt på Finn etter ting som gis bort. Hun henter et par ting som hun strengt tatt ikke trenger. I steden for å hente ting til seg selv begynner hun å tilby seg å frakte ting fra giver til mottaker. På den måten får hun kontakt med mange forskjellige mennekser. Ofte forestiller hun seg hvordan de er i forkant, men det er ikke alltid de er sånn hun har forestilt seg. I tillegg begynner hun å følge etter plakatmannen for å få kjøpt tilbake plakaten. Når de kommer i kontakt oppdager Elin at han er i besittlese av et fotoalbum med bilder av Elins bestevenninne og moren hennes.

Dette er en bok jeg ikke hadde noen forventninger til, men som endte opp med å ta meg med storm. Språket er så fint, så finurlig, så morsomt og rart. Og selv om handlingen i starten virker lett, humoristisk, Elin surfer gjennom alle leveransene og jeg fniser, så hugger boka liksom tak i meg midtveis og jeg tenker herregud, dette er bra, dette er minimalistisk men allikevel så stort at jeg nesten får nesten vondt i hjertet.

Ønsket om, og mangelen på kommunikasjon er det som står sterkest i denne boka. Og slutten kommer som en hard ørefik jeg ikke hadde sjans til å forutse, med mindre jeg leser boka på nytt. Og det kommer jeg  kanskje til å gjøre.

Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Jeg plukket opp denne boken i den tro at dette var en fantastisk roman. Men, temaet var nok mye dystrere enn dette...  

Boken handler om Otto som går på ungdomskolen. Hvilket trinn nevnes ikke. Otto er ikke med de andre barna og leker. De andre får nemlig ikke lov å være sammen med han, siden moren hans er alkoholiker og sosialklient, har et dårlig rykte og fester mye. Hun sover lenge, har ikke penger og lager sjelden mat til sønnen sin. Dette fører til at Otto må klare seg mye selv. Han finner flasker i parken for å få penger, spise kalde pølser og koker makaronien sin på egen hånd. Moren sier til stadighet at han skaffer henne bråk og vanskeligheter og at han Ikke skal finne på noe tull. Selv om Otto sjelden lager bråk og tar altfor mye hensyn til moren. Samtidig kan man fornemme håpet han har om at moren en dag vil sitte ned å spise med han, eller ta han med på stranden for å bade. Egentlig bare være sammen med han.

På dagene er Otto mye ute i skogen alene, der møter han på tryllemannen. Alle har hørt om tryllemannen, men han omtales som en myte. På samme måten som tannfeeen eller julenissen. Barna har hørt at de skal holde seg unna og ikke leke med han, for denne mannen er slem og har sittet i fengsel. Men ingen har noengang sett Tryllemannen, så da Otto møter tryllemannen ansikt til ansikt, kan han ikke helt tro på det han ser. Han fortsetter å dras mot denne mannen som gir han godterier og har lovet å lære han å trylle. Otto tenker at hvis han kan trylle, vil han få seg venner mye lettere. For Otto som ikke har noen, blir dette en alliert og en slags venn. Dette kan ha noe med at han ser på tryllemannen som en outsider, akkurat som han selv er.

Moren er helt klart uskikket til å ta vare på Otto, noe som er tydelig gjennom hele boken. Derfor handler boken om overgrep på flere nivåer, den handler også om omsorgssvikt og forsømmelse. Otto kan være ute hele natten og moren vil ikke legge merke til det engang. Politiet er inne i bildet flere ganger pga bråk i leiligheten og det er tydelig at de får med seg situasjonen Otto lever i, men til tross for det skjer det ingenting som kan hjelpe han ut av mishandlingen. Man kan merke at Otto egentlig er en snill gutt, som gjerne vil gjøre det beste og ikke "finne på noe tull" som moren stadig gjentar. På den annen side tvinger situasjonen han lever i han til å finne løsninger for at han skal holde ut forholdene hjemme. Dette fører bland annet til at han begynner å stjele i butikker og av venninnen til moren.

Det er en distansert holdning til det som fortelles, som om hovedpersonen selv distanserer seg fra virkeligheten og det han opplever. Han er usedvanlig kald og nøktern og kan ikke forstå alt snakket om at man må holde seg unna tryllemannen i skogen, for hva er vel så ille med at noen stryker deg på magen, kysser deg og gir deg godterier? Språket er godt og det er en ekkel, klam stemning gjennom hele boken. Man venter bare på at det skal skje noe utforventet og ille med hovedpersonen, men dette skjer ikke før siste side, faktisk på den siste setningen i boken. Man kan også tolke boken som at Otto lett kan ende som en salgs ny "tryllemann" som følge av situasjonen og det han opplever i skogen. Boken var lettlest og spennende og jeg vil tro at den passer godt til fordypningsemnet hvis noen skal skrive om omsorgssvikt eller overgrep.