Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Ester Nilsson er back in business, og er om mulig enda mer irriterende enn før.I forrige bok var det kunstneren Hugo Rask som var hennes utkårede. Ester har kommet seg etter skuffelsen over at Hugo ikke ville avslutte forholdet han var i for hennes skyld. I denne boka blir hun hodestups forelsket i skuespilleren Olof Sten. Som såklart er gift. Og som ikke på noen måte har tenkt til å forlate sin kone for å leve sammen med Ester, noe han også gjør klart for henne ganske tidlig.
Men Ester er Ester, og fortsetter på samme måte som før. Analyserer, tolker, grubler, med ekstra hjelp fra venninnekoret denne gangen. I starten kan det virke som hun ikke har lært noe som helst av Hugo Rask-fadesen, men på sett og vis har hun jo det. Hun er tydelig med Olof fra starten av at hun ikke vil nøye seg med å bare være elskerinne. Hun stiller flere utlimatum, men klarer liksom ikke å være helt konsekvent allikevel.
Det er to ting som gjør bøkene om Ester Nilsson så bra.
Den ene er hvor sykt irritert, ja nesten sint, jeg blir på henne, jeg får lyst til rope "Herregud, Ester, nå gjør du det igjen, nå er du maks slitsomme fjortenåringen med et håplyst syn på kjærligheten", fordi hun er så fastlåst i sine mønstre, hver gang hun nesten har gitt opp håpet og bestemt seg for å at det er slutt mykner hun til igjen ved det minste lille tegn fra Olof, og for hvert år som går (ja, for det går ÅR!) blir hun mer sikker på at nå, i år, kommer Olof til å gå fra kona Ebba.
Den andre er hvor presist og mesterlig Lena Andersson klarer å beskrive forelskelsens eufori, desperasjon og forsmåddhet.
Forresten er det ikke bare Ester jeg blir sint på. På slutten av boka virkelig avskyr jeg Olof, den vattnissen. Han vil ha i pose og sekk, og klarer alltid å holde på Ester, uansett hvor nedlatende og sjofel han er mot henne. Jeg fascineres av hva som får et menneske til å holde ut med denslags oppførsel over tid, hvor lite verdi man til slutt tillater seg sjøl å ha bare fordi man beklageligvis har forelska seg i feil person (igjen). Og det at Ester, en velutdannet, smart, pragmatisk dame fortsetter å gå tilbake til Olof beviser bare hvor mye en ulykkelig forelskelse kan gjøre noen ute av stand til å tenke klart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar