Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Etter siste innleggelse på psykiatrisk får Lajla beskjed om at hun må belage seg på et liv med medisiner og uten de største følelsesmessige belastningene.
Et par år seinere bestemmer Lajla seg for å reise til Canada. Hun får seg vaktmesterjobb på en øy der folk lever i en slags hippietilværelse. Hun får venner der, føler seg hjemme blant alle folka som lever "off the grid". Hun prøver å skrive, men mest av alt prøver hun bare å være, å kjenne på at det er godt å være i ett med naturen og fri fra byens kjas og mas og alle krav som stilles i "virkeligheten". Når halvåret som vaktmester er omme reiser hun hjem igjen. Året etter har hun spart opp nok penger til flybillett igjen, og reiser på roadtrip i Canada.
Dette var en bok som overraska meg. Jeg er jo en sånn som er over gjennomsnittet opptatt av innlagt vann og annen luksus, og annet enn en kort karriere som speider på 90-tallet har jeg ikke tilbragt så mye tid ute i "natturn". Men det fikk jeg lyst til etter å ha lest denne. Det er noe med stemninga i boka, kombinert med hvor frie alle karakterene er som gjør dette til en rolig og tankevekkende leseopplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar