Forvandlinga bygger på en egenopplevd hendelse. Hovedpersonen K blir utsatt for en overfallsvoldtekt på vei hjem til leiligheten en sen kveld i Paris. Det blir selvfølgelig traumatisk, og som leser blir man både sint og trist og f-ord bare strømmer på, hos meg i alle fall!
Det som er fint er at Kathrine Nedrejord klarer å skive om prosessen som K kommer inn i på en litterært svært god måte. Hun har virkelig funnet en litterær form som passer denne fortellingen som handler om forvandling. Det er virkelig sterke forandringer som hovedpersonen går igjennom. Hun snakker om Gamle K før overfallet, som var full av overskudd, selvsikkerhet og energi, mens hun etter overgrepet har mistet alt dette. Heldigvis dukker Nye K opp etter hvert. Prosessen fra å ha blitt fornedret på det grusomste til å reise seg igjen tar lang tid, og det er denne prosessen vi følger i boka. Hun har et bilde på det som jeg syns er en fin måte å forklare hvordan hun har det: "...jeg var et hus, og nå har jeg fått et ekstra rom, og i begynnelsen var jeg tvunget til å oppholde meg i det rommet hele tida, men nå kan jeg gå ut av det, lukke døra bak meg, og det forsvinner ikke, det er der hele tida, men jeg kan stenge døra, om du forstår?"
Og som en ekstra dimensjon av litterære virkemidler finner man allusjoner til Kafka her: Tittelen Forvandlinga som i Kafkas Metarmorfosen (forvandlingen) og
K-navnet som henspiller både til hovedpersonen i boka og til Kafkas hovedperson i romanen Prosessen. Og visst er det både prosess og forvandling i boka!
Dette er en bok for alle som er opptatt av dette viktige temaet, den er både lei og god å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar