De usynlige av Roy Jacobsen

"Hans Barrøy tråkker på en spiker og skader en tå, det går verk i den. Han halter mer og mer for hver dag som går og må inn på sykehuset i byen og amputere. Da han kommer tilbake, går han med stokk, de har ikke tatt bare en tå, men to, fordi han kom for sent, og nå kan han ikke reise til Lofoten, avgjør Maria. 

- Ka vi då skal lev`a?" (Jacobsen, 2013, s. 130)

Hvis du følger Rysjebloggen så er det kanskje ikke overraskende at jeg ikke er så begeistret for bøker om traurig hverdagsliv, så hvordan endte jeg opp med denne boka? Jeg plukket opp denne ettersom den stadig fikk rosende omtale av lærerkolleger her på Mailand.

Roy Jacobsens De usynlige handler om det tunge hverdagslivet på en liten øy på Helgelandskysten i Nordland tidlig på 1900-tallet. Det skjer ikke så veldig mye, men den er full av beskrivelser, masse dialog, arbeid og motgang og likevel så likte jeg det kjempegodt! Jeg vet ikke helt hvorfor, men det betyr nok at han skaper karakterer jeg fort blir glad i. Det fine med hverdagslitteraturen er at det åpner for å forstå mer av hvordan andre lever sine liv og  det er jo en fin ting. Så kort oppsummert så likte jeg å kunne delta litt i hverdagen som fiskerne i nord opplevde for 100 år siden.

-Anne Brit-