Bildet er hentet fra www.pax.no
Journalisten Jon Krakauer ble i 1996 med på en guidet ekspedisjon til Mount Everest for magasinet Outside. I gruppen var det åtte betalende deltagere i tillegg til flere guider og sherpaer. Dessverre kom ikke alle deltagerne ned fra fjellet i live. Hvordan kunne det gå så galt i en ekspedisjon med så mange erfarne guider, sherpaer og deltagere? Var det bare på grunn av stormen på toppen av fjellet?I mars 1996 setter ekspedisjonen avgårde og 10. mai når noen av deltagerne Mount Everest. Turen opp er delt i etapper med mange stopp. Dette er nødvendig for å akklimatisere seg og venne seg til lufta som blir tynnere og tynnere jo høyere opp man kommer. Flere av deltagerne sliter veldig med dette, mens sherpaene er vant til høyen og klarer seg bedre. Når de nærmer seg toppen og været blir verre må de ta noen vanskelige valg, gruppen blir splittet opp, flere har høydesyke og forholdene ligger dessverre til rette for at ikke alt skal gå bra.
Krakauer slet i etterkant med dårlig samvittighet og traumer etter ekspedisjonen. Det var tungt å skrive artikkelen til magasinet Outside og å skrive boka. Samtidig har det vært en måte å bearbeide hendelsene på. Og det er heftige greier, så jeg skjønner veldig godt at det var en tung opplevelse. Krakauer skriver godt og levende og jeg ble veldig engasjert selv om fjellklatring ikke er min fremste interesse. Det er fasinerende å lese om folk oppsøker slike farer for å nå toppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar