torsdag 5. desember 2019

Nullingen av Paul Abel




Vi er i Ålesund ca 2050.
Alle mennesker har en duppedings kalt en  "sjalk" som er koblet til hjerne. Enten fysisk operert inn i hjernen eller en eldre modell som er håndholdt. Denne sjalken  mottar underholdning, informasjon, reklame og kommunikasjon og poenget er  å gjøre hverdagen enklere og mer underholdende.

Så skjer et statskupp hvor Pan-etisk forbund tar over kontrollen og dermed kommer sjalken i deres gale hender. Folk blir oppgradert og forandret for alltid, for sjalken kan selvsagt også brukes til  overvåking og hjernevasking. Pan-Etisk forbund  har sett seg lei på miljøødeleggelser og nå ønsker de å utrydde envher form for egeninteresse for å kunne gjøre det som er nødvendig og riktig for miljøet.

Paul ,som er biolog og undeviser ved universitetet, nekter å la seg oppgradere og har en gammeldags variant av sjalken. Han skrur den på så sjeldent som mulig og legger derfor merke til hvor mye konen endrer seg. Det at han nekter å innordne seg de nye reglene gjør at han blir nullet. Det betyr at han mister alle rettigheter og havner på utsiden av samfunnet. Som vanlig i dystopiene finnes det en gruppe opprøre som setter systemet på prøve. En spennende bok om et fremtidssamfunn vi ikke vil ha!


Vatne, B. (2018). Nullingen av Paul Abel: roman. Oslo: Gyldendal.

torsdag 28. november 2019

Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof




Den boka her er det nesten litt skummelt å blogge om ettersom den handler om såkalt hverdagsrasisme og jeg blir litt redd for å si noe feil. Jeg tror ikke det er meningen at man skal bli redd for å si noe feil, men det er bestemt meningen at man skal tenke litt over hvordan man snakker til andre.

Så boka handler altså om dårlig oppførsel og kommentarer som Camara får slengt sin vei fordi hun har flere pigmenter enn gjennomsnittet.  Mye av det er ikke ment vondt, selvsagt, men har det egentlig noe å si? Er det lov å være sleivete selv om man ikke mener å være slem? Hun skriver om alle gangene hun må forklare hva som er innafor og ikke. Om å måtte oppdra folk til å ikke være
hverdagsrasister på en vennlig og pedagogisk måte - for man vil jo ikke lage bråk.

Kanskje er hun litt for sint, men kanskje er det også helt på sin plass når man må gjenta seg selv i det uendelige? Noen av opplevelsene hennes er helt skandaløse, mens andre er mer av "såpass må du tåle" typen. Men hvem er det som skal bestemme hvor mye man bør tåle? Poenget tror jeg, må være at tilsammen er det alt for mye og alt for ofte. Det er nesten så man ikke vil tro det og det er også en av redslene hennes, at vi skal oppfatte henne som sutrete og klagete. Det gjør jeg ikke, jeg syns det er en viktig bok og håper mange av våre elever leser den.

Jeg likte spesielt godt en av bokens siste setninger "Du kan få bere denne boka i veska. Det er kanskje det eg vil. At vi ber dette saman (Joof, 2018, s. 93).


Joof, C. L. (2018). Eg snakkar om det heile tida. Oslo: Samlaget.
-Anne Brit-

torsdag 14. november 2019

The rule of one av Ashley Saunders



Handlingen i denne boken foregår i USA i en ukjent fremtid hvor samfunnet styres med jernhånd, og hvor hver familie kun har lov til å få ett barn. Får de tvillinger så blir de fratatt det ene og ingen vet helt hvor denne ender opp. Ava og Mira er tvillinger og foreldrene har klart å holde de skjult gjennom hele barndommen. Nå, etter 18 år, blir de avslørt av en skikkelig teit klassekamerat og må legge ut på en actionfylt ferd for å kunne fortsette å være sammen. Her møter vi både skurker og hverdagshelter og historien tar stadig spennende vendinger.

Boken er skrevet at tvillingsøstrene Ashley og Leslie og det er kanskje derfor den virkelig går under huden på meg og jeg opplever forholdet mellom søstrene som veldig overbevisende og ekte. Jeg syns i hvertfall det var veldig spennende og gleder meg allerede til bok nr 2.


Saunders, A., & Saunders, L. (2018). The rule of one. New York: Skyscape.

-Anne Brit-

Helene Uri: Stillheten etterpå

Foto: Gyldendal

Helene Uri er kjent for å ta opp tidsaktuelle utfordringer i sine bøker, og det gjør hun også i sin siste ungdomsbok Stillheten etterpå. Handlingen er lagt til videregående skole, i en ganske typisk vgs-klasse. Det er to fortellere, læreren Odd-Erik og en av elevene Ada. Læreren er nyutdannet og usikker, men vil gjerne at klassen skal like han, og gjør en del tabber for å få godvilje. Dette setter han ikke i respekt hos elevene, og han oppnår ikke det vi kaller god klasseledelse. Etter hvert utvikler dette seg til et skikkelig problem i klassen.

Ada, på sin side, er også ny i klassen og har opplevd mobbing og uthenging på den gamle skolen. Hun vil bytte skole og begynne på nytt med blanke ark. Ada ser lærerens voksende problemer og føler med han, men gjør ikke noe aktivt for å stoppe den dårlige utviklingen i klassen.

Dramaet bygger seg opp og kulminerer i en klassefest som Odd-Erik arrangerer. Her oppfører ungdommene seg veldig usympatisk og planlegger og gi læreren sin nådestøtet. Det har versert ulike rykter om at han har hatt en oppførsel som kan knyttes til trakassering av jenter uten at noen vet det sikkert. På festen får de overtalt han til å posere for bilder hvor han holder rundt jentene og de poserer slik at det skal se ut som Odd-Erik er en "mannegris" som jentene kaller det. De legger bildene ut på nettet, noe som får alvorlige konsekvenser for Odd-Eriks jobb.

Jeg skal ikke røpe slutten, men jeg syns det er en bok som setter seg. Selv om Odd-Erik er altfor karikert og usmart til å være lærer, syns jeg det er mange gjenkjennbare situasjoner, og det er tankevekkende hvordan maktkamp og fordommer kan få dominere og ødelegge mye i en klasse. I en tid med mye fokus på #metoo må det være rom for nyanser. Tankevekkende også at i dagens Klassekampen 14.11.19 står lektorer fram med at det foregår mye vold mot lærere, og de får ikke støtte hos arbeidsgiverne sine. Skoleledelsene er redde for at skolen kommer i et dårlig lys og det blir ikke snakket om og offentliggjort.

Jeg syns det er modig gjort å skrive en slik bok for denne målgruppa. Mobbing foregår ikke bare elevene imellom eller fra lærer til elev, men også elever kan være en gruppe som kan miste kontrollen og gi seg inn på en farlig og lite gjennomtenkt oppførsel.




torsdag 7. november 2019

Månesøsteren av Lucinda Riley

Jeg har venninner som er store fans av denne forfatteren, og jeg bestemte meg for å gi Månesøsteren en sjanse. Boka inngår i serien De sju søstre, men det var ikke vanskelig å hoppe rett inn i bok nr fem.
Her møter vi Tiggy, en av de sju søstrene, og hennes leting etter sitt opphav. Hun er nemlig adoptert, og faren har etter sin død etterlatt seg spor som kan føre Tiggy til sitt opprinnelige opphav.
Ferden går til Skottland hvor Tiggy søker seg jobb som viltforvalter på et gammelt gods. Eieren, en ung Lord, sliter med å drifte eiendommen slik den burde, og han ansetter Tiggy. Søt musikk oppstår, og man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hvor det bærer hen med kjærligheten mellom de to.
Men, underveis er det masse drama. Tiggy er opptatt av overnaturlige ting, og gjennom at hun blir kjent med Chilly, en gammel sigøyner på eiendommen, så finner hun sin historie. Handlingen foregår altså på to plan: i Skottland og i Sacromonte, Spania.
Jeg som leser får en god innføring i den gamle sigøynerkulturen, og akkurat dette nivået av research vil jeg fremheve som en positiv opplevelse av boka. Jeg synes også at Riley makter å løfte meg som leser opp over hverdagen, og det liker jeg godt.
Ellers så synes jeg dette var nokså tynt og forutsigbart og definitivt ikke helt min stil.
Les gjerne selv og se hva du synes.
-Kristin-

 Riley, L. (2019). Månesøsteren: Tiggys historie. Oslo: Cappelen Damm.
Bildet er hentet her


torsdag 24. oktober 2019

Senteret av Victoria Durnak


Bildet er hentet fra Flamme forlag
I denne korte romanen møter vi en ung kvinne som har blitt forlatt av barnefaren under graviditeten og som opplever stor grad av ensomhet i barseltiden. Ensomheten beskrives godt, hun er liksom parallellensom med andre nybakte mødre. Og hva gjør de om dagene? jo, de tilringer mye tid på Senteret. Handlingen foregår i Skien, hvor barnemoren har flyttet etter fødsel.
Barnet har ikke fått noe navn enda. Moren vet at hun har en slags deadline på seks måneder på seg til å finne dette.
Jeg synes denne romanen beskriver godt den unntakstilstanden det er å være i barselpermisjon med sitt første barn. Man er i en slags transe, hvor alt surres sammen, alt dreier seg om barnet og stell og omsorg. Man må skyve egne behov til side, og behovet for søvn blir prekært.
Jeg synes denne romanen gir et realistisk blikk inn i en unik fase i livet, på godt og vondt. Når man i tillegg er alene om omsorgen for sitt første barn, slik hovedpersonen er, så blir det enda mer intenst.
Anbefales
-Kristin-

fredag 18. oktober 2019

The Whispers by Greg Howard


Bildet er hentet fra PenguinRandomHouse.com

Riley er en fantasifull gutt. Han kan mange historier om skogen sin, i det siste tenker han spesielt mye på The Whispers, ser ut som bestemor og potensiell kjæreste kan mye om dem, men Riley lurer mest på om det er sant at The Whispers kan hjelpe til å oppfylle ønsker. Han ønsker seg så mangt, slutt på mobbing, den kjæresten, en greiere pappa. Han vil ofre hva som helst dersom det skulle hjelpe å finne mamma. Sammen med sin kompis setter han i gang operasjon-The Whispers, et eventyr som må slutte slik han har sett for seg. Lesere kommer til å kjenne på Rileys frykt og hvordan han håndterer kriblingen i magen i håp om å få mamma tilbake.

Karakterportrett og den ømhjertet fortellingsstemmen gjorde at jeg likte boka veldig godt.

 

S p o i l e r   a l e r t !

Viktig tematikk i denne boka, skrevet for ungdomsgruppen selv når hovedpersonen er en elleve åring gutt. Hovedtema er fortrengte barndomsminner. Periferisk omtaler det familierelasjoner og oppvåkning til egen seksualitet -homofili. Språket starter enkelt og utvikler seg til en mer alvorlig tone mot slutten. En trist med fin historie.



Howard, G. (2019). The Whispers. New York: Penguin.

torsdag 17. oktober 2019

Død eller levande av Lars Mæhle


Død eller levande 
Bildet er hentet fra Samlaget.no.

I disse tidene hvor boka konkurrerer med skjermtid, kan den første siden av en bok være helt avgjørende. Denne boka har fengende kvaliteter helt fra starten. En ung nynorsk skeptiker ville ha lest den ferdig og kan komme tilbake etter mer. 

Hovedpersonen er tenåring Simon som sammen med tvillingsøstera si Katrin skal finne ut av ei forsvunnet jenta i Bekkedalen. Hvorfor Simon og Katrin, jo fordi de har noe de kaller Evna, med stor E. De kan se og snakke med de som levde lenge lenge siden før dem, i Bekkedalen. Men det er ikke alltid de kan bestemme når og hvem de treffer når Evna brukes, så vel som når et vindu åpnes og de ikke aner hu var der en gang. Katrin, og Simon spesielt er de eneste av de levende som har mulighet til å finne ut hvem gjorde hva i forbindelse med jentas forsvinnelse. De finner ut at hendelsene skjedde under andre verdenskrig og en god del mer de ikke ante om sin egen familie. Noe lesere kan finne ut om de er ekstra oppmerksomme. 

Boka har en rytmisk og god flyt, spenningen er tørstslukkende. Ligner på Svartedalen av Atle Hansen i bakgrunnsramme og på Gamer av Tor Arve Røssland i hovedpersonens pådriv. 

Mæhle, L. (2018). Død eller levande : Roman (Grøss og gru). Oslo: Samlaget.

torsdag 10. oktober 2019

Ingenting av Janne Teller



Pierre Anthon pakker sekken sin og forsvinner opp i et tre og påstår at livet er meningsløst siden ingenting betyr noe. Dette provoserer klassekameratene, for det er klart at livet ikke er så meningsløst som Pierre Anthon påstår? De skal bevise at han tar feil, bevise at betydning finnes. For å gjøre dette må de alle gi fra seg noe som er av betydning og legge det i en stor haug slik at de har noe å vise Pierre Anthon. Det høres kanskje uskyldig ut? Det er det ikke, for tingene de presser hverandre til å ofre for den gode sak blir mer og mer groteske. Jeg skal ikke røpe hvilke ting som legges på haugen av betydning, men her er det både blod og gørr. Jeg er av den sarte typen og syns dette ble ekkelt:) Boken kan leses som et eksempel på hvordan ting kan gå helt av skaftet når de normale rammene for skikk og bruk opphører å eksistere og boken føyer seg tematisk dermed fint inn i rekken av dystopier som våre elever kan velge til fordypningsemnet.

Teller, J. (2005). Ingenting. Oslo: Bazar

-Anne Brit-

fredag 4. oktober 2019

The secret runners of New York av Matthew Reilly



Bildet er hentet fra Goodreads.com


Hendelsene i boka tar sted i området som omgir prestisjeskolen The Monmouth i nordre delen av Manhattans Central Park. Red og Blue er tvillingsøskene fra Tennessee som ved en tilfeldighet har blitt de nye ankomne i Upper East Side sosietet. 

Med få ord er lesingen en sosial overlevelse à la Gossip Girl blandet med en uavklart skolekrim i en alternativ New York.

Red og Blue får det etterlengtede innpasset i en venneforening. Rask etter innser de at medlemskap ikke tilsvarer vennskap, og at de må passe seg selv blant medlemmene. De er uansett begeistret for løperetten de får, for løpeturene er vanvittig, ruten leder dem fra nåtiden til fremtiden. Turene forlenges etter hver gang og medlemmene får gradvis større innsikt i en fremtidig New York, sannelig et mørkt og skremmende bilde av sin egen by. Enda verre blir det når byen de bor i, dvs. nået, antyder på det uungåelige, nemlig en katastrofe. Uheldige astrofysiske omstendigheter for jordet utsetter verdens befolkning for en uberegnelig gammastråling. Spenningskurven går opp mot slutten når ungdommene står foran vanskelige valg og en del risiko. Hvem og hva kommer til å bety mest?
Appellfaktorer for ungelesere blomstrer : beskrivelsene av Manhattans arkitektur, kule film og litteratur referanser, hovedtema "å tilpasse seg". Sympatiske Blue klarer også å formidle et perspektiv på verdier. Usannsynlig historie men likevel uanstrengt fortalt og en lett dystopi å lese. 

Reilly, M. (2019). The secret runners of New York. London: Hot Key Books

torsdag 26. september 2019

The water cure av Sophie Macintosh





Denne boka ble kjøpt inn til vårt Rysjebibliotek på anbefaling av podcasten Stolthet og fordom- vi anbefaler deg selvsagt å sjekke den ut. I tillegg så er denne forfatterdebuten på Bookerprisens langliste.
Boka er forfatterens debut, og den er solgt inn som en feministisk dystopi.
Tre søstre befinner seg på en øde øy med sine foreldre, Mother og King. Resten av verden er forgiftet av menn, og søstrene må gjennomgå kurer for å bli renset. I starten så forsvinner King, og de antar at han er død. Søstrene er nøye lært opp til å ta vare på hverandre, og en dag skyller tre menn i land på øya. Det blir enda mer utfordrende å være kvinne og forbli "renset".
Jeg synes denne romanen formidler en uhyggelig stemning og tegner et bilde av et samfunn totalt dominert av menns idealer.
Forfatteren uttaler følgende i et intervju i The Guardian: "Dystopian feminism might be a trend but it is also our lives". Kvinners kropp og hvem som skal råde over den er fremdeles i dag oppe til debatt. Abort- og #metoo-debatten er eksempler på dette.
Dette gjør The water cure til en aktuell roman, jeg anbefaler den:-)
-Kristin-
Mackintosh, S. (2019). The Water Cure.

torsdag 19. september 2019

Sanne løgner av e. lockhart

"Det var en av historiene om Jule West Williams. Da hun bodde på Playa Grande, like hun den aller best, blant alle de andre fortellingene hun kunne fortalt om seg selv" (Lockhart, 2018, s. 21)






Boken starter med at Jules er på flukt. Noen har oppdaget hvor hun befinner seg og hun må flykte i full fart. Hvorfor? Det får vi sakte men sikkert vite etter hvert som historien skrider frem i bakvendt rekkefølge. 

Vi forstår etter hvert at Julie er en hardkokt svindler,  men har hun også vold på samvittigheten? Og hvor ble det av venninnen Imogen? Har hun dratt til India slik Jules tror?  Jules viser seg fort å være en forteller vi egentlig ikke kan stole på og snart er vi midt i en ganske drøy historie om sterkt vennskap, såre følelser og desperate handlinger.

Boka kan anbefales til alle som vil ha action, men som samtidig  tåler en historie som hopper litt:)

Lockhart, E. (2018). Sanne løgner. Oslo: Fontini.


-Anne Brit-

onsdag 11. september 2019

Else går til psykolog av Else Kåss Furuseth


Komikeren som er velkjent og suksessfull byr i denne boka på samtaler som er tatt opp i terapirommet. Hun mistet både mor og bror i selvmord, og dette preger henne på alle vis. Den avslører også ganske nådeløst hvor ensom Else faktisk er på tross av berømmelse og suksess.
Boka gir et nakent og ærlig bilde av hvordan samtalene mellom henne og psykologen foregår.
Jeg likte boka godt, og jeg håper at mange unge som bærer mye inni seg vil lese denne og se at terapi ikke er så skummelt som man kanskje tror.
Det er masse håp og hjelp å få.
-Kristin-

torsdag 5. september 2019

Den ukjente drømmeren av Laini Taylor

"Tizerkankrigere. I levende live. Det kunne bare bety èn ting. Hvis de levde, levde byen også. To hundre år uten så mye som et ymt eller et rykte, og nå kom tizerkankrigere ridende gjennom bibliotekets porter. Dette øyeblikket var så ubegripelig og så tindrende at Lazlo lurte på om drømmen hadde gått lei av å vente og bestemt seg for å...komme og finne ham. (Taylor, 2018, s. 81)




















Den unge bibliotekaren (yey!) Lazlo har alltid interessert seg for den forsvunne byen Jammer. Byen som engang het noe annet, men som ble invadert og avskåret fra resten av verden. En by under terrorvelde helt til det plutselig ble fri fra sine herskere og gjenoppstod som en blek skygge av det det den en gang hadde vært. Lazlos drømmer er fulle av byen  slik den en gang var. Når sjansen byr seg til å bli med Gudedreperen og hans følge tilbake til Jammer  for å befri byen fra fortidens skygger kan ikke Lazlo la sjansen gå fra seg. Følget som legger avgårde til Jammer består av vitenskapsmenn, oppfinnere og alkymister. Hva er det de skal? Hva er det som fortsatt tynger Jammer? Hvorfor er drømmer erstattet av mareritt? Hvem er den blå jenta vi blir kjent med og som også  dukker opp i Lazlos drømmer?  Det skal jeg ikke spoile her, men dette er begynnelsen på en triologi (så vidt jeg vet) og jeg kan love at den er full av alt god fantasy inneholder: helter, skurker, kjærlighet, spenning og et herlig avbrekk fra kjedelig hverdagsliv:) Love it! 

Taylor, L. (2018). Den ukjente drømmeren: Del 1. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-

mandag 26. august 2019

I am thunder av Muhammad Khan



15 år gamle Muzna en en vanlig muslimsk tenåring. Hun bor i London sammen med sine pakistanske foreldre som vokter henne strengt. De er veldig opptatte av hva andre i det pakistanske samfunnet synes og tenker om dem. Dette gjør at de oppdrar Muzna strengt. De ønsker også at hun skal utdanne seg til lege, noe Muzna vet at hun aldri vil bli. Hun elsker å skrive og vil gjerne bli forfatter.

Faren mister plutselig jobben og familien må flytte og Muzna bytte skole. Her møter hun Arif, en drøm av en gutt som hun er sikker på at er altfor fin for henne.

Ting utvikler seg kjapt, og snart er Muzna viklet inn i et nett som har som mål å radikalisere henne og sende henne til Syria som mulig kone og rugekasse for fremtidige ISIS- krigere.

Hun står overfor viktige valg. Vil hun angi og avverge et mulig terroristangrep i London eller skal hun velge kjærligheten til Arif?

Denne boka slukte jeg. Den tar opp veldig interessante og aktuelle problemstillinger som jeg tror mange unge gutter og jenter står oppi, også i Norge. Hvor går skillet mellom kulturelle koder og religion? Hvilket land bør man føle seg mest forpliktet til å hjelpe, det man er født i eller det man lever i i dag?

Muzna er en sterk ung britisk kvinne, og jeg elsket å lese om hennes reise gjennom et års tid i tenårene. Boka vil passe veldig godt til våre unge flotte elever med en annen religion og opphav enn det tradisjonelle norske. Her er det helt sikkert mye å kjenne seg igjen i. For meg bidro boka til økt forståelse for hva det vil si å være ung muslimsk kvinne i dag. Som alle andre tenåringer så handler det om å finne seg selv, hvem man er i familien sin og hvem man er i verden. Jeg føler meg litt klokere etter å ha lest denne.

Anbefales herved.

-Kristin-
Khan, M. (2018). I Am Thunder. London, UK: Macmillan Children's.

fredag 14. juni 2019

Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Rakel har vokst opp i en familie som ikke er helt som alle andre. Og hun er absolutt ikke som alle andre. I barndommen hadde Rakel en fantasivenn som het David, men som voksen har hun egentlig ikke noen venner. Helt til hun møter professoren Jakob som blir mer enn bare en venn. 

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, hun har nemlig en ekstremt god forståelse for matematikk. Det er helt fantastisk for henne å komme til universitetet og treffe Jakob som deler hennes glødende interesse for matematikk. De diskuterer og utfordrer hverandre og bygger veldig sakte opp et vennskap og etterhvert et kjærlighetsforhold. Men Jakob er gift og har barn og vil ikke forlate familien sin.

Når Rakel blir syk gjør det forholdet enda mer komplisert. Rakel blir helt prisgitt Jakob for å få menneskelig kontakt og lever i et slags avhengighetsforholde til han. 

Jakob har planer om å skrive en bok om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnelige professoren i matematikk. Rakel blir veldig fasinert, men arbeidet går veldig sakte fremover. Etterhvert som sykdommen gjør Rakel sengeliggende blir hun liggende å tenke mye på Sofja og hvordan Sofjas liv kan relateres til hennes eget. 

Lene din ensomhet langsomt mot min er både trist og morsom, provoserende og fascinerende. 

Rør ikke de som sover av av N. K. Lillebo

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Emmi er død. Men livet er ikke over allikevel. Hun våkner opp i et slags dødsrike hvor hun møter sin avdøde bestefar. Men hvordan skal Emmi klare å bearbeide det som skjedde når hun ikke husker. 

Gjennom tilbakeblikk og hopp i tid avdekkes det hva som egentlig hendte. Det begynner når Liv begynner i klassen til Emmi. Liv som virker helt perfekt, men under overflaten er kanskje ikke alt som det skal være. Jentene blir veldig avhengig av hverandre, og når det ikke går så bra for den ene går det ikke så bra for den andre heller. 

Under jorda må Emmi lære seg spillereglene og det er godt å ha en bestefar som guide. For det er ikke enkle spilleregler og man kan ikke bare gjøre som man vil når man er død. Egentlig vil Emmi ta hevn over gutten som gikk langt over grensen. Men er det verdt det?

Veldig god bok om vennskap, sorg, familie, overgrep og hevn. Velskrevet, gripende og litt mystisk.

tirsdag 28. mai 2019

Drapet på kommandanten : bok 1 av Haruki Murakami

Bildet er hentet fra www.pax.no

En portrettmaler flytter inn i et hus i fjellene i Japan etter at kona gikk fra han. Egentlig syns han det er leit at ekteskapet er over, men samtidig virker det som han tar ganske lett på det. Han finner seg raskt en gift elskerinne som han har det veldig fint sammen med. Ellers lever han en rolig liv hvor han jobber som kunstlærer for barn.

Etterhvert finner han ut at det er noe spesielt med huset han leier av sønnen til den berømte maleren Amada. I huset finner han et maleri som heter Drapet på kommandanten. Det er noe mystisk med dette maleriet og det får stor betydning for hovedpersonens liv. 

På andre siden av dalen er det er et stort herskapshus og eieren av dette huset oppsøker hovedpersonen. Han ønsker å bestille et portrettmaleri både av seg selv og av sin datter. Lønnen er over all forventning, men jobben viser seg å være vanskeligere enn man skulle tro. 

Drapet på kommandanten er en herlig blanding av mystikk, hverdagsliv, grøsser og mye annet. Gleder med til bok 2!  

Dear Evan Hansen av Val Emmich

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Evan Hansen er en anonym type full av sosial angst. Han har fått i oppdrag av psykologen sin å skrive et brev til seg selv hver dag hvor han fokuserer på noe positivt. Men Evan klarer egentlig ikke å fokusere på noe positivt, og skriver for en gangs skyld et ærlig brev, om livet, om Zoe som han er kjempeforelska i. Dette brevet havner i hendene på skolens bølle, Connor, som tilfeldigvis også er Zoes storebror. Så begår Connor selvmord, og det eneste forklaringen han etterlater seg er Evans brev til seg selv. Som foreldrene tror at Connor har skrevet til Evan. Som gjør at de tror Evan var Connors eneste venn. Som gjør at Evan plutselig har et forklaringsproblem.

Vanlige folk ville forklart saken der og da, men Evan er så sosialt klønete at han ikke får det til, og dermed står han midt oppi en skikkelig smørje som han ikke kommer seg ut av. Og istedenfor å prøve å kontakte foreldrene til Connor igjen og si at det hele var en misforståelse, gjør Evan det motsatte: han konstruerer et falskt vennskap, fabrikkerer e-poster mellom han og Connor, lager en minnesamling, holder tale, talen blir lagt ut på Youtube og snart kjenner hele USA til det spesielle vennskapet mellom Evan og Connor. Som aldri har eksistert.

Selv om plottet her er originalt nok, tror jeg faktisk dette er den mest klisjéfylte ungdomsboka jeg har lest noensinne. Jeg tror boka passer bra for sin målgruppe og alt det der, så jeg mistenker at jeg bare har blitt en slags skolebibliotekversjon av The Grinch og kanskje må ta meg en pause fra ungdomsbøker. 

torsdag 23. mai 2019

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Clara og Haavard er et såkalt vellykket ektepar bosatt på Vinderen i Oslo. Han er en respektert barnelege og hun jobber som jurist i Justisdeprtementet.Alt ligger tilrette for et blankpolert liv og ekteskap, men snart slår det sprekker. På kort tid så rystes Oslo av to drap, og i begge tilfeller er Haavard i nærheten.
Clara er oppvokst på et småbruk på Vestlandet, og sakte men sikkert så rulles det opp ting som har skjedd i hennes fortid og som påvirker hennes nåtid.
Denne romanen er en psykologisk thriller (en trend akkurat nå?), og jeg som leser drives fremover av spenning og uhygge. Som den krimelsker jeg jo er så passer denne romanen meg ypperlig. En god historie med spenning som drivkraft.
Jeg likte godt Lillegravens måte å bygge opp historien på, og jeg synes hun skriver veldig godt. Hun har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom, i likhet med for eksempel forfatteren Maja Lunde. Jeg lar meg imponere av forfattere som makter å skrive godt for så forskjellige målgrupper. Herved anbefaler jeg hele Ruth Lillegravens forfatterskap.
-Kristin-

Lillegraven, R. (2018). Alt er mitt: psykologisk thriller. Oslo: Kagge.

torsdag 16. mai 2019

Oxen - Hengte hunder og Mørke menn av Jens Henrik Jensen

Niels Oxen er krigsveteran med flere utenlandsoppdrag bak seg. Skadet på både kropp og sjel drømmer han egentlig bare om en ting: å få være i fred. Han gjør som flere menn både før og etter han, han rømmer til skogs og slår leir for å leve det enkle liv når livet blir vanskelig. Hans eneste selskap og kjærlighet er hunden Mr White.
Hans mareritt starter når han beviselig var i nærheten av et gammelt slott i utkanten av skogen da eieren ble myrdet. Han mistenkes for mordet, og det viser seg at lysskye, hemmelige ordener og ritualer foregår på dette slottet...
Oxen dras inn i opprullingen av denne ordenen, og tvinges regelrett til å jobbe for PET- etterretningstjensten i Damnark.
Forfatteren tegner et godt bilde av en skadeskutt krigsveteran som egentlig burde blitt bært på hendene for sin  innsats for Danmark, men som ender opp med å bli benyttet ganske grovt av dansk PET.
I bok nr to; Mørke menn gjemmer Oxen seg fortsatt for omverdenen i håp om å få være i fred. Det får han ikke. Han vikles dypere inn i opprullingen av den hemmelige ordenen Danehof, og grensene for hvem som ønsker hans tjenester og hvem som egentlig ønsker han død, viskes ut. Oxens evne til å overleve under ekstreme påkjenninger blir testet, og jeg som leser blir dratt langt inn i historien. Disse to bøkene til sammen er på over 1000 sider. Det gjør virkelig ingenting, synes jeg. 
Etter min mening er dette god, skandinavisk krim som jeg som krimelsker ikke kan få nok av. Bok tre har kommet. Jeg gleder meg allerede til å lese den:-)
-Kristin-

Jensen, J. H. (2018). Oxen: Hengte hunder ; Mørke menn. Oslo: Bokklubben.

mandag 13. mai 2019

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Ivana drømmer om å bli skuespiller. Kaja har en kjæreste som er utro (Jostein). Kaja foreslår at Ivana kan prøve å bli venner med elskerinnen (Sunniva). På den måten får hun trening i å spille en rolle og er bedre rustet til neste opptaksprøve på Teaterhøgskolen. Ivana trenger pengene og slår til. Hun studerer Sunnivas instagram, melder seg inn på samme treningssenter som henne, deltar på de samme gruppetimene som Sunniva, og etter hvert blir de venner. Men er de egentlig venner når alt bare er skuespill?

Ivanas oppdrag begynner etter hvert å gnage. Hun har blitt glad i Sunniva og føler at de er venner på ordentlig. Kaja fremstår stadig kjipere, kanskje det ikke er så rart at Jostein er utro.Og i tillegg er det en litt creepy fyr med bart som har begynt å følge etter henne og ber henne om å avslutte oppdraget hun har fått av Kaja. 

Som de to andre bøkene jeg har lest av Durnak utforsker denne boka også tilhørighet og relasjoner mellom mennesker. Vennskap, ensomhet og behovet for å ha noen man kan være seg selv sammen med står i fokus her. Boka er lettlest og morsom, men ikke sånn sprute vann gjennom nesa-morsom, mer at latteren setter seg fast i halsen når jeg begynner å le-morsom. Jeg har tidligere tenkt at Victoria Durnaks skrivestil kan minne om f.eks. Erlend Loe, Stine Pilgaard og Monica Isakstuen, men nå som jeg har lest tre romaner av henne tenker jeg at hun har sin helt egne stil og først og fremst minner om seg selv. Jeg gleder meg allerede til neste bok av denne forfatteren. 

torsdag 9. mai 2019

Il biondo av Mariangela Di Fiore

"Pistolen lå tungt i hånda mi. Blodet piplet ut av skuddhullene. Seigt, mørkt blod som farget den hvite genseren mørkerød. Ansiktet hans var fordreid i en grimase" (Di Fiore, 2018, s. 4)

Andreas flytter med sin far til Napoli etter morens død. Far er arkeolog og kan leve ut alle sine drømmer i den gamle byen. Andreas er i utgangspunktet ikke så positiv, men ting endres når han møter den vakre Elisa som han blir stormforelsket i.

Slik kunne dette vært bare en søt kjærlighetshistorie om å få drømmejenta, men ting er ikke så enkle likevel. Elisas familie er Mafia og driver med både våpen og narkotika og er du først havnet i deres klør er det ingen vei tilbake. Andreas havner fort i mer trøbbel enn han takler og snart må han velge mellom det trygge livet og jenta hans elsker. Men har han egentlig noe valg? Boken starter som en kjærlighetshistorie og ender som nervepirrende action med en overraskende slutt.





Di Fiore, M. (2018). Il Biondo. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-

onsdag 8. mai 2019

Neverworld wake av Marisha Pessl

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Beatrice reiser hjem fra college for å dra på den årlige festen med vennene som hun ikke har sett på ett år, ikke siden kjæresten Jim døde. Beatrice er bekymret for om vennene vil ønske henne velkommen og om hun fortsatt passer inn i gjengen, men det viser seg snart at dette skal bli den minste av hennes bekymringer. 

Når hun ankommer festen er vennegjengen på vei ut for å dra på en konsert, og Beatrice blir med. På vei hjem styrtregner det, ingen klarer å få opp takluka på bilen, og i tillegg holder de på å havne i en ulykke. Når de omsider kommer tilbake til Wincroft, herskapshuset til venninen Whitley, er de søkkvåte og fulle, og blir ikke særlig skremt når en fremmed, gammel mann plutselig banker på. Han kan fortelle vennegjengen at de faktisk havnet i en bilulykke og at de nå svever mellom liv og død. Bare en av dem kan overleve, og de må stemme fram den de syns fortjener å leve. De andre vil dø. Dersom de ikke stemmer fram noen, vil de være stuck i et slags Groundhoug Day-scenario, de vil gjenoppleve den samme dagen igjen og igjen til evig tid. Vennene står overfor et skikkelig dilemma, og etter hvert som de nekter å stemme blir det tydelig at Jims død, som ingen egentlig har villet nevne, kanskje ikke var en ulykke likevel. 

Som begge de to andre bøkene til Pessl utgir denne seg for å være en litt rar roman, og så avsløres det gradvis at det egentlig er en slags krim (tidsreisekrim i dette tilfellet). I god Pessl-stil er boka stappfull av popkulturelle referanser, dialogen er morsom og karakterene er originale. Boka lider litt av "kul hipstertenåring"-syndromet som gjør seg gjeldende i amerikansk ungdomslitteratur for tida, så jeg liker nok fortsatt voksenbøkene hennes bedre. Men jeg tror absolutt denne vil slå an hos målgruppen. 

torsdag 2. mai 2019

De kommer til å drukne i sine mødres tårer av Johannes Anuyuru

"Vi gjennomfører et statsborgeravhør", sa en av mennene, og på tross av at jeg ikke husker ansiktet hans, vet jeg at han så ut som en hvemsomhelst, som en svensk, mager gamling som spiller lotto og er streng mot barn. "Ifølge februarloven har vi rett til å avhøre folk som kan mistenkes for å være sverigefiender" (Anyuru, 2018, s. 98).





I denne boken har samme handling skjedd to ganger. En gang for mange år siden hvor en terroraksjon fikk fatale følger og en mann ble drept. Som en konsekvens av dette blir muslimer i Sverige mistenkeliggjort og sendt til et ugreit sted kalt Kaningården. Samtidig finnes det en annen pågående versjon av samme hendelse hvor terroraksjonen aldri endte på den måte, men hvor det faktisk var gisseltageren som ble drept. Et Sverige hvor alle lever mer eller mindre som før. Høres det komplisert ut? Boken er komplisert. Historien veksler mellom hva som har skjedd i den "riktige" tidsaksen og det som har skjedd i den andre mer dramatiske og forhåpentligvis fantasiskapte verdenen.

Bokas hovedperson er Nour, terroristen som avverger at en svensk tegneserieskaper blir drept i det hun velger å skyte en av de andre terroristene for å unngå at fremtiden i Sverige  blir mørk. Hun hevder å være sendt fra fremtiden for å forhindre at Sverige blir et sted hvor mennesker ikke kan leve i fred. Hovedpersonen er også den belgiske jenta, Annika, som er blitt hjernevasket til å bli terrorist og som ikke vet om hun er Nour eller Annika når hun i etterkant sitter på en psykiatisk institusjon og blir forhørt. Nour snakker flytende svensk, men Annika kan ikke svensk overhodet.

Handlingen er komplisert og fascinerende. Jeg likte godt at handlingen hopper og at man hele tiden må bruke hodet for å klare å følge med på hva som faktisk skjer. Jeg er likevel neimen ikke sikker på om jeg egentlig skjønner hva som har skjedd, men jeg vet at jeg likte boken godt og at den setter i gang mange tanker om et samfunn vi aldri ønsker å ende opp i.

Passer til de som liker dystopier og som tåler mange handlingsavbrudd.

Anyuru, J. (2018). De kommer til å drukne i sine mødres tårer: roman. Oslo: Press.

-Anne Brit-

tirsdag 30. april 2019

Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Denne bokas omslag og det at det norske forlaget har lagt den innunder skjønnlitteratur på nettsiden sin, gjorde at jeg syns boka så veldig "smijernsport" ut, og derfor satt jeg den rett i hylla. Så leste jeg noen anmeldelser og så at det faktisk var en biografi og bestemte meg for å prøve. 

Tara og familien bor i fjellene i Idaho og lever nesten "off the grid". Ingen av barna går på skole, ettersom faren tror skolen er en sammensvergelse fra staten. Utad forteller de at foreldrene driver med hjemmeundervisning, men i praksis er dette mer eller mindre ikkeeksisterende, bortsett fra at de fleste barna har lært å lese. Tara og søsknene hennes har ikke fødselsattest, familien har ikke telefon, barna er ikke vaksinert (legevitenskapen er også en sammensvergelse fra staten) osv. osv. Moren blir mer eller mindre motvillig jordmor for kvinner som også lever på samme måte og ikke ønsker å føde på sykehus. Faren jobber delvis som snekker og delvis som skraphandler, og Tara og søsknene jobber for faren på skraphaugen, uten verneutstyr av noe slag. Dette fører til en rekke stygge ulykker som får fatale konsekvenser. 

17 år gammel bestemmer Tara seg for at hun vil gå på college, og hun bruker all sin ledige tid på å studere til opptaksprøven. Hjemmesituasjonen er i ferd med å bli veldig anspent og hun ønsker seg bort, men samtidig har hun skyldfølelse fordi hun reise fra familien. På college åpner det seg en helt ny verden for henne, og hun skjønner etter hvert at det kursene hun tar på college beskriver den virkelige virkeligheten, og at farens konspirasjonsteorier bare er oppspinn. Men er den mildt sagt uvanlige og vanskelige familiesituasjonen forenelig med utdannelse og det å leve et vanlig liv?

I tillegg til å være en fantastisk og på mange måter vond historie er denne boka veldig godt skrevet. Det er utrolig at den høylytte, tøffe og litt nesevise jenta vi møter i starten av denne boka nå har en doktorgrad i historie. 

mandag 29. april 2019

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Jeg må innrømme at jeg har utsatt å lese denne fordi jeg tenkte at den kom til å være fæl. Altså ikke fæl som i dårlig, men fæl som i at fæle ting skjer. Og fæle ting skjer med Charlotte. 

Mammaen til Charlotte bruker mesteparten av tiden sin på å være rusa. Ellers sover hun. Når hun ikke er rusa eller sover prøver hun å oppdrive en ny pappa til Charlotte. Charlotte får stadig nye fedre. En av dem begynner å voldta henne, og etter hvert blir hun takknemlig for den frie tilgangen på morens piller. Det er om å gjøre å stenge av alle følelser. 

Dette er en rå og brutal skildring av en oppvekst som ingen burde ha. Jeg hadde rett i at boka var fæl, men den er også viktig, og forbausende morsom til tross for sitt temmelig bekmørke tema. Jeg tror på Charlotte, og jeg liker henne. Hun har hele livet overlevd på å være tøff, smart og vittig, men det er først når hun tør å vise sårbarhet at det begynner å dukke opp et lys i enden av tunnelen. 

Denne var såpass fengslende at jeg valgte bort Netflix en fredagskveld og slukte hele boka. 
Boka er spot on til fordypningsemnet for de som vil skrive om overgrep/rus/omsorgssvikt, men jeg vil egentlig anbefale den til alle som jobber med barn og ungdom også. Dessverre tror jeg det er flere Charlotter der ute, og vi bør flinkere til å se etter dem. 

fredag 26. april 2019

Ord som slutter på skap av Sanne Mathiassen

Bildet er henta fra www.vigmostadbjorke.no

Hovedpersonen i denne boka blir dumpet av samboeren og klarer ikke å forstå hvorfor. Etter bruddet flytter hun til farmoren, og bor sammen med farmor. Faren dukker også opp innimellom, men er flyktig på samme måte som han var i oppveksten.

Hun venter på meldinger fra eksen, men det kommer aldri noen meldinger. En dag blir hun lei av å vente, og låser seg inn i leiligheten hans. Hun går inn i klesskapet, og der blir hun. Hele handlingen i boka utspiller seg i ekskjærestens klesskap, hvor hovedpersonen blir i mange måneder.

Denne boka er lettlest og tidvis ganske morsom. Det er jo litt spesielt, og på grensen til selvutslettende, å befinne seg i et skap i mange måneder mens ekskjærestens liv foregår rett utafor skapdøra, men tiden i skapet får hovedpersonen til å reflektere rundt sin egen situasjon.